Ghanas gjeld gjør utvikling umulig: her er noen løsninger

Etter at HIPC-initiativet ble avsluttet i 2006, har den offentlige gjeldsbeholdningen i stor grad vært drevet av den kontinuerlige akkumuleringen av budsjettunderskudd (48,6 prosent), valutasvekkelse (28,2 prosent) og lån utenfor budsjett (23,2 prosent). Mellom 2017 og 2019 vokste Ghanas gjeldsbeholdning astronomisk av tre hovedårsaker utover de normale driverne. Det første var landets energisektorgjeld. Dette er gjeld til landets kraftprodusenter og leverandører. Den har i stor grad blitt akkumulert av Ghanas statseide foretak, som sliter med å generere nok interne inntekter til å betale lånene sine. I 2021, for eksempel, bevilget regjeringen en redningspakke på 3 milliarder dollar.

Det andre er opprydningsøvelsen i finanssektoren utført av landets sentralbank. Mellom 2017 og 2019 tilbakekalte Bank of Ghana lisensene til noen banker, mikrofinansinstitusjoner, finanshus og investeringsinstitusjoner på grunn av deres insolvens og økonomiske feilpraksis. Regjeringen måtte skaffe ytterligere 3 milliarder dollar i obligasjoner for å tilbakebetale kundene til de nedlagte bankene og finansinstitusjonene.

For det tredje, som mange land i verden har Covid-19 hatt en alvorlig innvirkning på den ghanesiske økonomien på grunn av nedstengninger, stengte grenser, begrensninger på bevegelse og fallet i råoljeprisene. De økonomiske restriksjonene resulterte i et fall i inntektene på 2 milliarder dollar, mens Covid-19-relaterte utgifter økte de totale offentlige utgiftene med 1,7 milliarder dollar, noe som ga en total finanspolitisk effekt på nesten 4 milliarder dollar i 2020.

Den nåværende rigiditeten i det ghanesiske budsjettet gjør det umulig for regjeringen å gjøre noe uten å låne. Rigiditeten refererer til de lovpålagte utgiftene i budsjettet som regjeringen ikke har kontroll over. Bare to av de lovpålagte utbetalingene (kompensasjon til ansatte og gjeldsbetjening) bruker opp de totale inntektene og tilskuddene. I 2020 gikk 70 prosent av inntektene til gjeldsbetjening alene (betaling av renter pluss amortisering). Det er nær nivået på 72 prosent da landet ble med i HIPC-initiativet. Basert på estimerte inntekter og utgifter i budsjettene for 2022 og 2023 forventes gjeldsbetjeningsbyrden og forverres i 2022 med 82 prosent, før den forbedres med 45 prosent i 2023.

For at staten skal kunne dekke resterende lovpålagte utgifter og andre utgifter må den låne. Hvis ikke regjeringen er disiplinert og øker inntektene innenlands, eller kutter utgifter (eller begge dele deler) for å skape finanspolitisk rom, vil den måtte søke hjelp i et program fra Det internasjonale pengefondet.

Nylig har noen internasjonale kredittvurderingsbyråer nedgradert Ghanas økonomi, med henvisning til landets manglende evne til å skaffe nok inntekter til å betjene gjelden. Signalet dette sender til investorer er at Ghanas statsobligasjoner ikke er lønnsomme og at risikoen for mislighold er for høy.

Implikasjonen av dette er at regjeringen kanskje ikke er i stand til å skaffe penger fra det internasjonale kapitalmarkedet. Alternativene er enten å låne innenlands og låne fra andre land. Hvis dette ikke fører frem, vil landet måtte søke om å komme inn i et program i Det internasjonale pengefondet.

Resultatet av den enorme offentlige gjelden og den reduserte inntektsveksten er at landet må låne for å finansiere utgiftene hver gang. Inntil staten låner er det i praksis ingenting den kan gjøre. Dette har bremset regjeringens evne til å implementere sine programmer og retningslinjer for å vokse og transformere økonomien og skape arbeidsplasser.

Over en 16-års periode (2006-2021) var landets økonomiske vekst i stor grad drevet av utvinningssektoren. Denne sektoren er kapitalintensiv: den bruker flere maskiner enn mennesker. Effekten er at selv om det er en viss økonomisk vekst, er ikke kilden til vekst fra sektorer i økonomien som skal generere sysselsetting. Dette er grunnen til at arbeidsledigheten har økt fra 5 prosent til 13 prosent.

Ghana befinner seg i en vanskelig posisjon. Den eneste utveien er å skaffe nok inntekter til å finansiere utviklingen. Selv om staten lykkes med å ta opp lån, vil den fortsatt måtte skaffe inntekter innenlands for å betjene gjelden. Derfor er det ingen erstatning for ressursmobilisering innenlands. Det anslåtte budsjettunderskuddet for 2022 er 6 milliarder dollar. Regjeringen vil måtte skaffe inntekter gjennom skatter (uten å overbelaste skattebetalerne) og andre kilder.

Institute for Fiscal Studies undersøkte inntektskildene til regjeringen i 2018 og ga følgende anbefalinger som mulige tilleggsinntekter i Ghanas offentlige finanser årlig:

- Personlig inntektsskatt for arbeiderne i den uformelle sektoren – 47 millioner dollar

- Eiendomsskatt – 157 millioner

- Skattefritak – 790 millioner dollar

- 55 prosent andel av utvinningssektoren – 4 milliarder dollar

I følge Ghana Statistical Service er det omtrent 7,7 millioner arbeidere i den uformelle sektoren, men det er vanskelig å måle inntektene deres. Det er vanskelig å beskatte inntekter som er ukjente. Det er derfor det ser ut til å være en god økonomisk begrunnelse å beskatte sektoren ved å bruke den foreslåtte e-avgiften. Men avgiften må utformes for å nå målet om å beskatte inntektene til arbeidere i den uformelle sektoren.

I tillegg til å skaffe inntekter, må regjeringen også tette alle smutthull og sørge for en forsvarlig forvaltning av offentlige midler. Riksrevisjonen og parlamentets komite for offentlige regnskaper identifiserer vanligvis økonomiske uregelmessigheter i rapportene sine. Den nylige rapporten fra riksrevisoren identifiserte uregelmessigheter for rundt 1,8 milliarder dollar i offentlige midler. Når disse uregelmessighetene kontrolleres vil regjeringen få tillit og støtte fra innbyggerne.

Hvis den nåværende veksten i den offentlige gjeldsbeholdningen fortsetter vil landet sannsynligvis havne i gjeldskrise, noe som kan føre til at de vil måtte søke redningshjelp fra Det internasjonale pengefondet.

Denne artikkelen ble først publisert på The Conversation.