Hva føler og tenker egentlig afrikanere i Norge? Dette er noe Bongana Monga ønsker svar på gjennom sitt prosjekt Humans of Afrika Project. Sammen med fotograf og tekstforfatter Tyra Lartey (22) og programsjef Meriam Dahdouh (22) er målet å skape et mer positivt bilde av Afrika og afrikanere. Monga er opprinnelig fra Den demokratiske republikken Kongo. Han er Gründer og prosjektutvikler for Nordic Congolese Business Association, og jobber nå for å fremme det positive ved det afrikanske med HoA.
Det var under et besøk til Kongo i fjor at han bestemte seg for å starte prosjektet. Monga satt koronafast i Kongo og opprettet en Instagram-profil med navnet, Humans of Afrika Project. Gjennom bilder og korte tekster fortalte han historiene til diverse innbyggere i byen Goma. På Instagram-profilen skrev han at målet var å vise frem en side av Kongo som man sjeldent hører om i media.
– Jeg merket at det var en stor etterspørsel etter det. Folk ble veldig gira på konseptet og, flere spurte når jeg kom for å gjøre det samme i deres land. Da jeg kom hjem til Norge forstod jeg hvor stor nytte også det norske samfunnet ville ha av dette prosjektet, forteller han.
Da jeg vokste opp følte jeg at jeg måtte bli verdensstjerne for å bli anerkjent og ikke bli sett på som et dårlig menneske. Jeg måtte bli den beste i basketball og fotball – og det var slike forbilder jeg hadde. Du ble ikke akseptert som svart hvis du ikke var noe stort. Sånn følte jeg det. Hvis du ikke var Obama, Nelson Mandela, eller Beyonce. Vi snakker om veldig store folk, og det følte jeg på.
HoA sitt mål er å endre det typiske narrative som media ofte presenterer. Mange unge med afrikansk bakgrunn har få positive og variete bilder av folk med afrikansk bakgrunn, ifølge Monga. For 26-åringen har det lenge vært en påkjenning å se dokumentarer og filmer som handler om lidelsen afrikanere har gått gjennom. Det har kommet til et punkt der han ikke klarer å se det lenger.
– Det er en smerte som egentlig ligger langt inni meg, og jeg har måttet etter hvert finne ut av.
Monga forteller at han har ønsket å starte et prosjekt som skulle være med på å endre det typiske narrativet rundt Afrika og afrikanere.
– Da jeg vokste opp følte jeg at jeg måtte bli verdensstjerne for å bli anerkjent og ikke bli sett på som et dårlig menneske. Jeg måtte bli den beste i basketball og fotball – og det var slike forbilder jeg hadde. Du ble ikke akseptert som svart hvis du ikke var noe stort. Sånn følte jeg det. Hvis du ikke var Obama, Nelson Mandela, eller Beyonce. Vi snakker om veldig store folk, og det følte jeg på.
2020 var et år preget av demonstrasjoner og opplysning i kjølvannet av drapet på afroamerikaneren, George Floyd. Det var dette året Monga begynte å skjønne at flere følte det som han.
– Jeg innså at man vet veldig lite om hva andre afrikanere føler og tenker, med mindre det kommer til rasisme og politikk. Hva tenker afrikanere om ting som «brotherhood» og «sisterhood»? Hva gjør dem glad, og hva engasjerer dem utenfor Black Lives Matter?
Han forteller at han begynte å forme ideen om å dele historier om hverdagslige ting.
– Jeg ville ta bilder først. Vi trenger flere positive bilder av svarte på sosiale medier. Det er der alle de unge er, og vi vil påvirke de unge voksne. Unge voksne er alt under 45 år pleier jeg å si, ler han. Vi begynte med en serie kalt «smil». Det er jo ingenting som er mer smittene enn et smil. Jeg ønsket å kunne bla nedover Instagram og se svarte menn og kvinner smile. Vi må ikke være halvnakne, skutt eller være kjendiser for å være på Instagram.
Programsjef for HoA, Meriam Dahdouh fra Bergen forteller til Afrika.no at hun også tror at dette prosjektet vil være en øyeåpner og bidra med en større forståelse for den afrikanske diasporaen. Dahdouh er norsk-marokkaner og studerer for tiden Mangament på BI i Oslo. Monga forteller videre at prosjektet begynte å ta form i fjor, men at de manglet et ordentlig kamera. Målet er å gi ut bøker som man kan bruke på skoler og bibliotek.
– Vi vil at barn skal kunne bruke de på skolen og se de ulike historiene om afrikanere i Norge, og afrikanere generelt. Vi ønsker at det skal være kvalitet i bildene, og da må vi ha et ordentlig kamera for å utføre det på en god måte.
VIL BIDRA: Meriam Dahdouh (22) ønsker å bidra med en større forståelse for afrikanere. Foto: Privat
Monga forteller videre at prosjektet begynte å ta form i fjor, men at de manglet et ordentlig kamera. Målet er å gi ut bøker som man kan bruke på skoler og bibliotek.
– Vi vil at barn skal kunne bruke de på skolen og se de ulike historiene om afrikanere i Norge, og afrikanere generelt. Vi ønsker at det skal være kvalitet i bildene, og da må vi ha et ordentlig kamera for å utføre det på en god måte.
Hva er Black love?
Når de har fått til å finansiere prosjektet ønsker de å jobbe videre med «Smil» og også en annen serie som heter «Black love».
– Hva betyr Black love for deg? Spør Monga. Jeg har selv ingen fasit på hva Black love er, men jeg vil høre fra andre hva det kan være. Jeg vil høre hva folk tenker om det. Jeg føler vi må snakke mer om det. Er vi glad i oss selv? Jeg synes det kan være en vakker ting å snakke om og vi kan lære av hverandre. Jeg håper det vi skaper kan bidra til at det blir mindre fordommer, og at man får et større innblikk i de variasjoner av afrikanere som bor i Norge.
HISTORIER: Tyra Lartey (22) brenner for HoA. FOTO: Privat.
Svensk-Ghanesiske Tyra Lartey som er fotograf og tekstforfatter for HoA legger også til at hun mener at afrikanere fortjener at deres historier blir fortalt på en sannferdig måte.
– Jeg mener dette prosjektet er viktig fordi det viser det vakre med afrikanere og det afrikanske, forteller den 22 år gamle BI-studenten.
Monga legger til at HoA er et prosjekt som han ønsker også følgerne skal være med på.
– Det skal være av og for folket, og vi vil bruke Instagram til å engasjere våre følgere og høre på deres ønsker.
