Afrika.no Meny
Historiske personer

Claim no easy victories – Historien om Amilcar Cabral

FOTO: Cabrals frihetskamp var inspirert av fattigdom og hungersnøden som preget Kapp Verde på 1940-tallet. I dag er han et frihetssymbol over hele verden. FOTO: Casa Comum.org.

Cabral er blitt en inspirasjon for revolusjonære og uavhengighetsforkjempere over hele verden.

"We must practice revolutionary democracy in every aspect of our Party life. Every responsible member must have the courage of his responsibilities, exacting from others a proper respect for his work and properly respecting the work of others. Hide nothing from the masses of our people. Tell no lies. Expose lies whenever they are told. Mask no difficulties, mistakes, failures. Claim no easy victories …"

Disse inspirerende ordene tilhører Amilcar Cabral, som var en revolusjonær, agronom, diplomat, poet, intellektuell, filosof, og panafrikansk ikon fra Guinea Bissau. Cabral ble født 12. september 1924 i Guinea Bissau (som da het Portugisisk Guinea) av foreldre fra Kapp Verde, og skulle bli en av de mest kjente forkjemperne for frihet og avkolonialisering i Afrika. Kapp Verde og Guinea Bissau var begge portugisiske kolonier, og frigjøringsbevegelsene han grunnla ville bli sentrale i kampen for uavhengighet.

I hans øyne hørte de to kolonialiserte territoriene sammen. Dessverre fikk han selv aldri oppleve at frigjøringen han kjempet for ble realisert, da han ble myrdet bare åtte måneder før avkolonialiseringen av Guinea Bissau, og to år før Kapp Verde ble selvstendig i 1975. Cabral er blitt en inspirasjon for revolusjonære og uavhengighetsforkjempere over hele verden. Når de går til valg i Kapp Verde 18. april 2021, er den største utfordreren til statsminister Ulisses Correira e Silva og hans parti Movement for Democracy (MpD), Janira Hopffer Almada. Hun representerer partiet African Party for the Independence of Cape Verde (PAICV), som er en mer moderat sosialdemokratisk etterkommer av det marxistiske partiet African Party for the Independence of Guinea and Cape Verde (PAIGC), som Cabral grunnla i 1956.

Et ikon i kampen mot kolonialisme


“Struggle is daily action against ourselves and against the enemy.” – Amilcar Cabral

Amilcar Cabral viste tidlig interesse for poesi, og han skrev om lidelsen og urettferdigheten folket hans var utsatt for, noe han hadde vanskelig for å forstå. Han bevitnet fattigdommen og hungersnøden som preget Kapp Verde på 1940-tallet,noe som hadde stor innvirkning på hans tankesett. Han så denne enorme lidelsen under et kolonialsystem han tidlig forsto at han ville bekjempe, og skape et økonomisk system basert på rettferdighet som kunne brødfø befolkningen. Mens Cabral var agronomistudent i Lisboa, startet han flere studentbevegelser som motsatte seg Portugals kolonialisering i Afrika. Da han returnerte til Afrika, startet han frigjøringsbevegelser for de portugisiske koloniene Kapp Verde, Guinea Bissau, og Angola.

Fredelig opposisjon mot kolonialismen ble undertrykket, og fra 1963 ledet Cabral en militær geriljabevegelse mot den portugisiske kolonimakten. Denne opprørsbevegelsen, samt den portugisiske Nellikrevolusjonen i 1974, var sentrale i frigjøringen av Kapp Verde og Guinea Bissau, som fant sted etter Cabrals død. Den 20. januar 1973 ble Amilcar Cabral myrdet i Conakry, Guinea. Han ble skutt og drept av to andre medlemmer og rivaler i PAIGC. Det har vært mye spekulasjoner og påstander om at portugisiske myndigheter og etterretning var sentrale i en sammensvergelse om å myrde Amilcar Cabral, uten at dette er blitt bevist. Hans halvbror, Luis Cabral, tok over som leder for PAIGC og ble etter uavhengigheten president i Guinea Bissau i 1974, et år etter at Amilcar ble myrdet. Luis Cabral ble styrtet i et militærkupp i 1980.

Hva en afrikansk revolusjonær kan lære oss i dag


“Always remember that the people are not fighting for ideas, nor for what is in men’s minds. The people fight and accept the sacrifices demanded by the struggle in order to gain material advantages, to live better and in peace, to benefit from progress, and for the better future of their children. National liberation, the struggle against colonialism, the construction of peace, progress and independence are hollow words devoid of any significance unless they can be translated into a real improvement of living conditions.”

Amilcar Cabrals idealer og tanker om imperialisme, klasse, kultur, og kolonialisme, er like relevante og aktuelle i dag. Disse idealene inspirerer en ny generasjon panafrikanister på kontinentet og i diasporaen. Cabral har også hatt stor innflytelse på tenkere og aktivister i kampen for borgerrettigheter for afroamerikanere i USA, som Angela Davis. Da han reiste til USA og snakket med borgerrettighetsaktivister, uttalte han at «vår kamp er deres kamp, og deres kamp er vår kamp». Hans evne til å skape populære bevegelser for frigjøring gjør han til en av de viktigste symbolene på kampen mot imperialisme globalt.

The colonists usually say that it was they who brought us into history: today we show that this is not so. They made us leave history, our history, to follow them, right at the back, to follow the progress of their history.

Kultur spilte en viktig rolle i Cabrals ideologi. Han mente at frihet starter med kultur, og han snakket ofte om kulturell frigjøring. Cabral så kultur som et våpen som kunne bli brukt både for å undertrykke og for å frigjøre. Hvis man vil undertrykke et folk, start med å forby deres musikk som portugiserne gjorde, og fortell deres historie fra ditt eget synspunkt. Cabral sa at «vår frigjøringsbevegelse får sin styrke fra kultur, fra folkets vilje til å bevare deres kulturelle identitet». Han mente at den dagen Afrika ble kulturelt frigjort, ville politisk og økonomisk frigjøring følge etter: «for oss er frihet et spørsmål om kultur. Det betyr å returnere til vår egen kultur, uten å minimere andres kultur. Vi skaper et nytt liv på et kunstnerisk og kulturelt nivå, og det er innen dette rammeverket vi utvikler en ånd av stolthet.» Cabral så klassepolitikk som et viktig element innen kultur og kampen for frigjøring. Han snakket flere ganger om viktigheten av å «ta historien tilbake». Han mente at afrikanske folk måtte returnere til sin egen historie, at kolonialismen hadde tatt Afrika ut av historien og tvunget de inn en annen form for historie slik kolonialistene oppfattet og fremstilte den.

Kolonimaktene anerkjente ikke tidligere afrikansk historie, og forfektet at historien på det afrikanske kontinentet begynte i det europeerne ankom. Cabral mente at massefrigjøring av Afrika innebar å returnere til deres sanne historie og å følge opp og bygge videre på deres egen historie. Han referert til dette konseptet som «Re-Africanization». Cabral var veldig klassebevisst og påpekte at revolusjonen og frigjøringen ikke skulle være forankret i den rike og mektige eliten, men heller i den øvrige arbeiderklassen. Han var oppmerksom på faren for at mektige eliter kunne benytte muligheten til å erstatte de europeiske kolonialistene som herskere. Han så for seg en klassefrigjøring, og ikke en situasjon der europeiske herskere ble erstattet av mektige eliter innad i landene. Dette er en problematikk som fremdeles er relevant i dag, med tanke på konseptet nykolonialisme. Det er mange eksempler der tidligere kolonimakter ikke lenger styrer sine kolonier direkte, men utøver sterk innflytelse og ivaretar sine egne interesser gjennom ledere de selv har installert i maktposisjoner. Spesielt Frankrike har blitt kritisert for denne praksisen over tidligere kolonier i Vest Afrika, kalt Françafrique. Amilcar Cabrals poesi, filosofi, og kamp for frigjøring og uavhengighet for Guinea Bissau og Kapp Verde fortsetter å inspirere revolusjonære og panafrikanister til denne dag, og hans berømte sitat «claim no easy victories» er like relevant i dag.

Denne artikkelen bygger på boken Claim no easy victories av Bill Fletcher jr. (Ed.), og dokumentaren Cabralista av Valerio Lopes. En annen kilde benyttet er boken The Divide av Jason Hickel.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Sunday Adedeji/Afrika.no

Modig arkitektur fra Afrika:

Å bygge det vakre for de fattige

Den visjonære arkitekten Kunlé Adeyemi (41) fra Nigeria er en av dem som baner vei for nye muligheter i verdens utviklingsbyer. Befolkningsvekst, klimaendringer, mer vann og kamp om plassen krever gode ideer. – Alle har rett til skjønnhet, sier han.

Foto: NTB Scanpix/EPA

Sør-Afrika:

Rekordhøy ungdomsledighet tross satsing på utdanning

I generasjonen som har vokst opp etter apartheidregimets fall i Sør-Afrika står over halvparten uten jobb. Sør-Afrika bruker mer penger på offentlig utdanning enn de fleste andre land, men det klarer ikke å demme opp for krisen.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.