Afrika.no Meny
sikkerhet

‒ Fem kritiske år i vente for Somalia

Klokken tikker for den internasjonale støtten til Somalia, ifølge en fersk rapport til FNs sikkerhetsråd. Her fra hovedstaden Mogadishu. Foto: Lars Heltne

Den internasjonale støtten står i fare for å svekkes, ifølge ny redegjørelse til FNs sikkerhetsråd.

Siden 2007 har Den afrikanske union (AU) hatt fredsbevarende styrker i Somalia med støtte fra FN. Når mandatet til African Union Mission to Somalia (AMISOM) skal opp til vurdering i FNs sikkerhetsråd i februar, har rådet både et ferskt norsk medlem og en ny rapport om den somaliske sikkerhetssituasjonen å forholde seg til. Rapporten, som er utarbeidet av NUPI-forsker Cedric de Coning i samarbeid med kolleger fra Brasil og Tyskland, slår fast at mye har skjedd på kort tid i det krigsherjede landet. Likevel er fremdriften langt fra tilfredsstillende.

«Til tross for betydelig fremskritt på en rekke områder, spesielt med tanke på den nærmest statsløse tilstanden for 16 år siden, er det et gap i forventningene mellom investeringene i AMISOM og andre fredsbyggende partnere, og nivået på den statlige kontrollen og stabiliteten. Det har vært en skuffelse for alle parter», heter det i rapporten. Den trekker både frem den somaliske statens manglende evne til å overta AMISOMs oppgaver, samt AMISOMs egne resultater.

Somalia

Innbyggere: Ca.15 millioner.

Hovedstad: Mogadishu

Uavhengighet: 1960

President: Mohamed Abdullahi Farmajo siden 2017

Rapporten beskriver de neste fem årene som «kritiske» med tanke på å sikre stabiliteten. Blant annet er den internasjonale finansielle støtten anslått som mer usikker enn før. To momenter trekkes spesielt frem: Den ene er korona-situasjonen, som trekker ressurser til andre formål. I tillegg vil den finansielle omorganiseringen i EU etter Storbritannias utmelding kunne påvirke betalingsevnen. Med sine 200 millioner euro i årlige bidrag, er EU Somalias største økonomiske støttespiller.

«Det er ikke bærekraftig å opprettholde en betydelig internasjonal sikkerhetsoperasjon i Somalia på sikt. Somalia har derfor et relativt kort tidsvindu til rådighet, og bør utnytte de neste fem årene med internasjonal tilstedeværelse maksimalt, før sikkerhetsstyrker blir trukket tilbake og den internasjonale støtten redusert», står det i rapporten. Cedric de Coning er klar på at Somalia fortsatt er en viktig investering.

‒ Dette er ikke et billig fredsprosjekt. Samtidig vil kostnaden av en fullstendig kollaps, som vi har sett i Jemen og Syria, være mye høyere. Det er fortsatt villighet til å støtte Somalia, men støtten er ikke utømmelig. Den kan for eksempel ikke brukes til å berike en elite, sier de Coning om landet som nylig kapret bunnplasseringen på Transparency Internationals årlige korrupsjonsindeks.

Cedric de Coning snakket om situasjonen i Somalia i den nyeste episoden av Afripod. Den kan du høre her.

To overraskelser

Den afrikanske union ønsket i utgangspunktet å samarbeide om rapporten, men FNs sikkerhetsråd ga beskjed om et uavhengig forskningsteam. Da AU ikke fikk en partnerrolle, ønsket de heller ikke å la seg intervjue til rapporten. De Coning mener likevel de har dannet seg et godt bilde av situasjonen. I tillegg til nye forslag til hvordan FN, AU og de somaliske myndighetene kan samarbeide på, har forskerne kommet med innspill til landets terrorbekjempelse. Terrorgruppa al-Shabaab blir fortsatt trukket frem som den største sikkerhetstrusselen.
De Coning sier to ting overrasket ham:

‒ For det første har bekjempelsen av al-Shabaab fortsatt en territoriell tilnærming, der det legges vekt på å sikre seg områder fremfor å utvikle dem. Der trodde jeg man hadde tatt lærdom av erfaringene fra blant annet Irak. For det andre utgjør al-Shabaab en mer kompleks trussel enn før, også innen organisert kriminalitet. Likevel er de bare et tegn på hva som kan skje når et maktvakuum oppstår. Det hjelper ikke å beseire dem hvis de bare blir erstattet av noen andre, sier han.

Venter på valget

Blant de somaliske myndighetene er det også et maktvakuum å fylle for å kunne stake ut en ny politisk kurs. Nasjonalforsamlingens valgperiode gikk ut før nyttår, mens president Mohamed Abdullahi Farmajos mandat går ut 8. februar. I fjor høst oppnådde sentrale og regionale myndigheter en enighet om hvordan valget skulle gjennomføres, men denne enigheten brøt senere sammen. Nå er det knyttet spenning til om partene kan finne sammen på nytt.

Det holdes indirekte valg på president i Somalia, der det stemmes på medlemmer av nasjonalforsamlingen som senere vil stemme frem statsoverhodet. President Farmajo søker gjenvalg, men han har ikke historien på sin side. Ingen av Somalias presidenter etter tusenårsskiftet har nemlig klart å bli gjenvalgt.

‒ På én side er det imponerende at Somalia har klart å rotere makten på denne måten. Samtidig er presidenten avhengig av støtte fra flere forskjellige grupper og klaner, som en ikke kan ta for gitt fra et valg til det neste. Det er også vanskelig å kunne vise til tydelige fremskritt i et land som Somalia, enten det dreier seg om sikkerhet eller økonomiske spørsmål, sa Omar Mahmood, seniorrådgiver i International Crisis Group, under et intervju i podkasten «The Horn» i januar.

Norges har for øvrig vært en vesentlig økonomisk støttespiller i Somalia, gjennom et engasjement som har skapt debatt. Nylig kunngjorde også utenriksminister Ine Eriksen Søreide at Norge sletter ti millioner kroner av Somalias statsgjeld. Ytterligere fem millioner er ventet å bli slettet innen 2023.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: NTB-Scanpix/AP

Kommentar:

Drap, valdtekter og to gamle, bitre menn

Mens Norge hadde somarferie gjekk Sør-Sudan gjennom sin verste sommar på lenge. På fem år har landets leiarar knust all optimisme og kasta landet ut i ein langvarig og bitter maktkamp.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.