Afrika.no Meny
Aktuelt

Dette er Norges nye mann i Kinshasa

Jon-Åge Øyslebø trer inn i stillingen som Norges ambassadør til DR Kongo 4. januar. FOTO: Privat.

Jon-Åge Øyslebø har aldri vært i DR Kongo. Nå blir han Norges første ambassadør i Afrikas nest største land.

Et halvt år etter at Norge offentliggjorde åpningen av den 16. ambassaden på det afrikanske kontinent, ble det kjent at Jon-Åge Øyslebø bytter ut tilværelsen som ministerråd ved ambassaden i Pretoria i Sør-Afrika til fordel for den nyopprettede ambassadørstillingen i Kinshasa, 3000 kilometer lenger nord. Når 60-åringen formelt tiltrer 4. januar, blir det hans første besøk på kongolesisk jord:

– Jeg har aldri vært i DR Kongo, men har jo fulgt utviklingen der, både fra forutgående stilling ved ambassaden i Pretoria og fra tidligere tjenestegjøring i Maputo i Mosambik. DR Kongo er et utrolig spennende land, med en historie som reflekterer kolonitidens mørkeste sider, sier Øyslebø.

Han påpeker at landet er en viktig regional aktør, som sitter på rike naturresurser både i form av mineraler, vannkraft og regnskog. Samtidig er han klar på at han kommer til et land med store kontraster:

– Det er et paradoks at til tross for at naturen har gitt DR Kongo gode kort på hånden, står store deler av landets innbyggere overfor store økonomiske, sosiale, humanitære og ikke minst sikkerhetsmessige utfordringer. Særlig det siste har innvirkning på hele regionen. Med Norge i FNs sikkerhetsråd og med en opptrapping av norsk engasjement i dette viktige landet, er jobben som ambassadør i Kinshasa etter min mening blant de mest spennende i norsk utenrikstjeneste i dag, sier Øyslebø.

Vil du vite mer om Afrikas rolle i FNs sikkerhetsråd? Hør siste utgave av Afripod

Fakta:

Navn: Jon-Åge Øyslebø

Alder: 60

Aktuell: Overtar stillingen som ambassadør til Kinshasa i DR Kongo i 2021. Er nåværende ministerråd ved ambassaden i Pretoria i Sør-Afrika.

Har vakt oppsikt

Han tror nordmenn forbinder Kongo med misjonsvirksomhet, deltakelse i FN-styrkene i Katanga-regionen på 1960-tallet, samt inntrykk fra Joseph Conrads roman «Heart of Darkness», der han mener sistnevnte «ikke gir noe flatterende bilde»:

– Men egentlig er det nok relativt få nordmenn som har et forhold til dette landet, som altså er på størrelse med hele Vest-Europa, sier den påtroppende ambassadøren.

Kongo ble også et samtaleemne blant mange nordmenn på grunn av pågripelsene av Joshua French og Tjostolv Moland i 2009, da den norske duoen ble dømt til døden for å ha drept en kongolesisk sjåfør utenfor byen Kisangani. Saken ble en langvarig diplomatisk utfordring, og den kongolesiske regjeringen krevde en erstatning fra Norge som var høyere enn den daværende verdien av det norske oljefondet.

Moland døde senere på fengselscellen, mens Joshua French ble fraktet hjem til Norge 17. mai 2017. Saken har skapt debatt om hvordan Norge skal hjelpe straffedømte borgere i utlandet, og er blitt gjenfortalt en rekke ganger både i bokform og på filmlerretet.

Så langt du kan bedømme, i hvilken grad preger den såkalte «Kongo-saken» forholdet mellom Norge og Kongo i dag?

– Det vet jeg for lite om foreløpig. Saken var jo alvorlig for de involverte, og Norge la ned betydelig innsats for å finne en løsning. En konklusjon man kan trekke er at saken viste at dialog og diplomati er mulig, også i svært vanskelige saker, svarer Øyslebø.

Dette blir hovedutfordringene

Det ble aldri en erstatning i oljefond-størrelse, men med rundt 900 millioner kroner i årlig støtte til humanitær respons, stabilisering og utvikling, er Norge likevel en betydelig bidragsyter til Kongo i dag.

Den fredelige maktoverføringen fra Joseph Kabila til Felix Tshisekedi i 2019 har roet den politiske situasjonen i landet. Ambassadøren mener likevel det blir nok av utfordringer å ta tak i.

Norge har allerede fremhevet utfordringer som menneskehandel, moderne slaveri, seksualisert vold, og respekt for menneskerettighetene. På sine landsider beskriver Norge DR Kongo som et land der kvinner har «lav status»:

– Sikkerhetssituasjonen og omfattende menneskerettighetsbrudd i de østlige delene av landet er ikke bare årsak til mye lidelse. Forholdene hindrer også sosial og økonomisk utvikling. Det er derfor en utfordring ikke bare for Norge, men for mange land og andre typer aktører, å bidra til en effektiv humanitær respons, til fredsbygging og til en stabilisering av situasjonen til beste for befolkningen i hele regionen, sier Øyslebø.

I tillegg til de øvrige områdene, legger han til at Norge vil bidra i skog- og klimasatsning, til klimasmart landbruk, og til satsning på matsikkerhet:

- Jeg tror flere og flere vil oppdage hvor viktig en positiv utvikling i DR Kongo vil være i årene fremover, ikke bare for landets egne innbyggere. Mange års engasjement har gitt Norge et godt utgangspunkt til å bidra til en slik utvikling, sammen med andre aktører. Med en fullt oppsatt ambassade i Kinshasa vil vi styrke denne posisjonen ytterligere, sier han.

Den demokratiske republikken Kongo

Afrikas nest største land i areal, etter Algerie.

Hovedstad: Kinshasa

Innbyggere: Ca. 85 millioner

Uavhengighet fra: Belgia (1960)

President: Félix Tshisekedi siden 2019

Fikk belgisk beklagelse

I 2020 var det trolig Belgia som sto for den mest oppsiktsvekkende dialogen med Kongo, da kong Phillipe uttrykte anger for lidelsen som ble påført landet under kolonitiden. Det var første gang en belgisk monark gjorde dette.

Millioner av mennesker døde under belgiernes styre, og årets Black Lives Matter-bevegelse har satt fortiden som kolonimakt under lupen:

– Jeg ønsker å uttrykke mine dypeste sorg for fortidens sår hvis smerte vekkes opp igjen i dag av diskrimineringen som fortsatt er til stede i våre samfunn, skrev kong Philippe i et brev til Kongos president i anledning Kongos 60-årsmarkering i sommer, som fikk blandet mottakelse.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Ole Johan Moe

Kommentar:

Nye muligheter i Vest-Sahara-konflikten

30. januar ble Marokko gjenopptatt som medlem av Den afrikanske union (AU). Det skaper både økt politisk press og nye muligheter til å finne en diplomatisk løsning på den fastlåste konflikten om Vest-Sahara.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.