“The day will come when history will speak. But it will not be the history which will be taught in Brussels, Paris, Washington or the United Nations…Africa will write its own history and in both north and south it will be a history of glory and dignity”. Brev fra Thysville fengsel til hans kone Pauline Opango Lumumba.
17. januar 1961 blir den afrikanske frigjøringshelten Patrice Lumumba myrdet etter å ha tjent som den første statsministeren i det uavhengige Kongo under tre måneder, i en alder av bare 35 år. Lumumba kjempet for at Kongos enorme mineralressurser skulle tjene og komme det kongolesiske folket til gode fremfor utenlandske private interesser. Dette gjorde at han ble oppfattet som en stor trussel, og han ble myrdet i etterkant av et statskupp ledet av forsvarsminister og senere president Joseph Mobutu, støttet av USA og Belgia. Patrice Lumumba er blitt et av de fremste symbolene på afrikansk uavhengighet og kampen mot imperialisme, og nevnes i samme åndedrag som andre frigjøringshelter som Kwame Nkrumah, Thomas Sankara, Amilcar Cabral, og Steve Biko. De eneste gjenværende levningene etter Patrice Lumumba er en tann og fingerbein som ble tatt med til Belgia som trofeer. I dag har Belgia i en seremoni ved Egmont-palasset utlevert tannen til Lumumbas familie så Lumumba endelig kan få en verdig begravelse.
Kongo er av mange ansett som det verste eksempelet på europeisk imperialisme, utnyttelse, og tyranni i Afrika. Kong Leopold II av Belgia kontrollerte Kongo som sin egen private eiendom fra 1885 – 1908, da Kongo ble annektert som en belgisk koloni. I disse årene drev kong Leopold II Kongo som en slavestat for utnyttelse av landets attraktive naturressurser, som den gang hovedsakelig var elfenben og gummi. Dette brutale styret var preget av slaveri, massedrap, tortur, lemlestelse, og terror, og er godt dokumentert i Adam Hochschilds bok The Ghost of King Leopold. Slaver som ikke nådde den påkrevde kvoten med gummi ble straffet med lemlestelse og henrettelse, og det er anslått at om lag 10 millioner kongolesere, halvparten av landets befolkning, ble drept eller døde som følge av sult og sykdom under Kong Leopolds tyranniske styre. Fra 1908 ble Kongo offisielt en belgisk koloni, og utnyttelsen av landets naturressurser fortsatte.
Patrice Émery Lumumba ble født i 1925 i Kasai provinsen i det som den gang het Belgisk Kongo. Han vokste opp i en katolsk familie og tok utdannelse som offentlig postarbeider. Ved siden av skolen utviklet han interesse for poesi og filosofi fra opplysningstiden, og ble stadig mer engasjert og politisk aktiv. Lumumba jobbet som postarbeider i 11 år frem til han ble arrestert av de koloniale styresmaktene og sonet 12 måneder for underslag fra postkontoret i 1957. Etter at han ble løslatt i 1958 ble han en av grunnleggerne av det politiske partiet og frigjøringsbevegelsen Mouvement National Congolais (MNC), og ble raskt partiets leder og en sentral skikkelse i den afrikanske frigjøringsbevegelsen. I desember 1958 ble han invitert av Ghanas president Kwame Nkrumah til å delta på den antikoloniale All African People’s Conference i Accra. Bare to år senere, i 1960, vant MNC det første parlamentariske valget i det uavhengige Kongo, og Patrice Lumumba ble landets første statsminister etter en lang kamp for uavhengighet.
Lumumbas periode som statsminister var sterkt preget av opprøret (ofte kalt Kongokrisen) og forsøket på løsrivelse av den mineralrike provinsen Katanga, som ble ledet av Moïse Tshombe og støttet av Belgia og internasjonale gruveselskaper med sterke økonomiske interesser i provinsen, som var truet av Lumumbas bevegelse for selvstendighet. Tshombe hadde anklaget Lumumbas regjering for å ha kommunist-sympatier og erklært Katanga uavhengig 11. juli 1960. Etter at FN avslo Lumumbas forespørsel om støtte, henvendte han seg til Sovjetunionen for bistand for å håndtere Kongokrisen. I klimaet under den kalde krigen utløste dette ytterligere motstand mot Lumumba fra Vesten. Private internasjonale gruveselskaper, som anglo-belgiske Union Minière, var blant de største støttespillerne for løsrivelse av mineralprovinsen Katanga og bidro med både finansiering og europeiske leiesoldater til Tshombes opprør. De fryktet at Lumumbas nasjonalistiske regjering ville føre til minkende fortjeneste og økte skatter. Lumumba ble sett på som det største hinderet på veien til å opprette en neokolonial stat i Kongo.
“The colonialists care nothing for Africa for her own sake. They are attracted by African riches and their actions are guided by the desire to preserve their interests in Africa against the wishes of the African people. For the colonialists all means are good if they help them to possess these riches”. Tale på the All-African Conference i Leopoldville, august 1960.
Omstendighetene rundt og i etterkant av mordet på Patrice Lumumba er beskrevet i boken The Assassination of Lumumba av Ludo De Witte. Lumumba ble avsatt som statsminister i etterkant av kuppet i september 1960, som ble ledet av forsvarsminister Mobutu. 27. november 1960 besluttet Patrice Lumumba å dra fra Leopoldville, der FN hadde fredsbevarende styrker, til Stanleyville der det var militære styrker som fremdeles var lojale mot han og landets lovlig valgte regjering. Men Mobutus styrker ble tipset om denne reisen og konvoien med Lumumba ble falt i bakhold, og han ble pågrepet. Lumumba ble fløyet tilbake til Leopoldville der han ble slått, hånet, og ydmyket åpenlyst foran et internasjonalt pressekorps og internasjonale diplomater. Belgiske myndigheter krevde at Lumumba skulle bli utlevert til utbryterregionen Katanga 17. januar 1960. Her ble Patrice Lumumba og to medarbeidere og politiske allierte, Maurice Mpolo og Joseph Okito, grovt mishandlet og torturert før de ble henrettet av katangiske styrker og belgiske leiesoldater. Ifølge De Witte ble likene morgenen etter partert og løst opp i svovelsyre av belgiske offiserer. Henrettelsen ble holdt hemmelig i en måned før Lumumbas død ble bekreftet, noe som utløste store demonstrasjoner og protester internasjonalt, blant annet i Beograd, London og foran FNs hovedkvarter i New York. De eneste levningene etter Patrice Lumumba er hans fortann og fingerbein, som ble tatt med tilbake til Belgia som trofeer.
I februar 1961, mens the Cultural Association of Women of African Heritage arrangerte protesten ved FNs hovedkvarter i New York, ledet Lumumbas enke, Pauline Opango Lumumba, en marsj med familie og tilhengere mot FNs kontorer i Kinshasa og krevde at FN skulle bistå i å få utlevert hans levninger slik at han kunne bli begravet. Pauline døde i Kinshasa i 2014 uten å ha noen gang fått muligheten til å begrave sin ektemann. Den kongolesiske presidenten Félix Tshisekedi annonserte i 2020 at de siste levningene etter Lumumba skulle bli utlevert tilbake til DR Kongo slik at den kongolesiske frigjøringshelten og landets første statsminister endelig kunne få en skikkelig begravelse. Dette har fremdeles ikke skjedd.
“The only thing which we wanted for our country is the right to a worthy life, to dignity without pretence, to independence without restrictions. This was never the desire of the Belgian colonialists and their Western allies” Brev fra Thysville fengsel Pauline Opango Lumumba.
Mannen som ledet kuppet mot Lumumba, Joseph Mobutu (han skiftet senere navn til Mobutu Sese Seko), skulle senere styre landet som president i over 30 år under et brutalt diktatur med militær, økonomisk, og diplomatisk støtte fra USA, Frankrike, og Belgia. Mobutu klarte å opprettholde sitt styre som kald-krig klient for Vesten, og gjennom Kongos enorme ressurser som kobber, gull, diamanter, og kobolt. På midten av 1990-tallet, etter 30 år med økonomisk vanstyre, personlig berikelse, kleptomani og korrupsjon fra Mobutu og hans regime, ble landet kastet ut i en brutal krig. Kongo (da under navnet Zaire) var en dysfunksjonell stat med porøse grenser som huset opprørsgrupper fra flere naboland. Dette gjorde at opprøret mot Mobutu som startet i 1996 og endte med at Mobutu flyktet fra landet i 1997, ble støttet av blant annet Rwanda, Uganda, Burundi, og Angola. Dette utviklet seg til den dødeligste konflikten verden har sett siden 2. verdenskrig, med over 6 millioner døde.
I dag blir Patrice Lumumba ansett for å være et av de fremste symbolene for panafrikanisme og kampen mot kolonialisme og imperialisme i Afrika. Hans historiske ettermæle og status som martyr i kampen for et selvstendig Kongo inspirerer fremdeles. Hverken USA eller Belgia har fullt ut påtatt seg ansvar eller anerkjent sin rolle i drapet på Patrice Lumumba, og hans familie har ventet flere tiår på å få utlevert hans levninger. Etter gjentatte lovnader og utsettelser fra belgiske og kongolesiske myndigheter, seremonien for utleveringen av Lumumbas levninger til Kongo fant endelig sted den 20. juni 2022. Det er viktig at en utlevering ikke utgjør en mulighet for Belgia til å gratulere seg selv, men heller en mulighet for ansvarlighet og anerkjennelse av deres rolle i drapet på den første statsministeren i det uavhengige Kongo, og en mulighet for hans familie å endelig kunne begrave en av Afrikas største frigjøringsikoner.
“The Republic of the Congo has been proclaimed and our beloved land is now in the hands of its own children. Together, my brothers and sisters, we are going to begin a new struggle, a sublime struggle that will lead our country to peace, prosperity, and greatness (…) The independence of the Congo is a decisive step towards the liberation of the entire African continent (…) I ask all Congolese citizens, men, women, and children, to set themselves resolutely to the task of creating a prosperous national economy that will ensure our economic independence. Glory to the fighters for national liberation! Long live independence and African unity! Long live the independent and sovereign Congo!” Patrice Lumumba, tale i Kinshasa på Kongos frigjøringsdag, 30. Juni 1960.
Kilder:
Hochschild, A. (1998) King Leopold's ghost: A story of greed, terror, and heroism in Colonial Africa. Mariner Books.
De Witte, L. (2001) The Assassination of Lumumba. Verso Books.
Stearns, J. (2012) Dancing in the Glory of Monsters. Public Affairs, US.
African leaders of the twentieth century: Biko, Selassie, Lumumba, Sankara (2015) Ohio short histories of Africa. Ohio University Press
https://www.jacobinmag.com/2020/06/patrice-lumumba-belgium-republic-of-congo-independence
https://www.jacobinmag.com/2022/01/patrice-lumumba-congo-assassination-remains-belgium
https://jacobinmag.com/2020/01/patrice-lumumba-assassination-anniversary-congo
