Afrika.no Meny
Debatt

Kan Norge utgjøre en forskjell for Sahel gjennom sete i FNs sikkerhetsråd?

FOTO: Jens Junge/Pixabay

Mange er nok skeptiske til Norges gjennomslagskraft i et råd dominert av verdens supermakter når Norge trer inn i sikkerhetsrådet 1. januar.

Norge vil få bruk for sine erfaringer med fredsdiplomati til å navigere gjennom tøffe forhandlinger og ytterligere styrke et helhetlig engasjement for Sahel-regionen. Et av spørsmålene er om Norge kan påvirke sikkerhetsrådets arbeid for fred og sikkerhet i Sahel.

Sahel-regionen – nær bristepunktet

På en digital giverkonferanse i oktober diskuterte representanter og ministre fra ulike land de komplekse utfordringene i Sahel-regionen. Her kunngjorde Norges Utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, at Norge øker støtten til regionen med 390 millioner kroner. Til tross for diplomatiske dialoger og økt engasjement i regionen de siste årene, uttrykker Søreide bekymring over at konfliktene i regionen kan ende opp som en glemt krise.Observatører og internasjonale humanitære organisasjoner frykter katastrofale konsekvenser grunnet en forverring i sikkerhetssituasjon, brudd på menneskerettighetene, ekstrem fattigdom, klimaendringer og konsekvensene av pandemien.

FNs sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA) anslår at 13,4 millioner mennesker har behov for akutt humanitær bistand i Sahel-regionen. I Mali alene har antallet som trenger humanitær assistanse økt fra 4.3 til 6.8 millioner i perioden januar til august 2020. Om lag 6600 mennesker er drept de siste 12 månedene på grunn av hyppige angrep i det sentrale Sahel, som utgjør Burkina Faso, Mali og Niger. Krisen i Sahel har også blitt omtalt som verdens raskest voksende fluktkrise.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), er om lag 2 millioner mennesker internt fordrevne i de nevnte landene, og muligheten til å dekke grunnleggende behov som tilstrekkelig mattilgang, rent vann, husly og helsetjenester er ekstremt utfordrende. Islamistiske ekstremistgrupper som har tilknytning til IS og Al-Qaida fortsetter å terrorisere landsbyer ved å utnytte etniske spenninger og folkelig misnøye, samtidig som at de klarer å rekruttere nye medlemmer. Terrorgrupper har fått stor tilstedeværelse i Sahel-området og klarer å tilby tjenester og beskyttelse gjennom inntekter fra organisert kriminalitet. Paradoksalt nok har brutalitet fra statlige sikkerhetsstyrker i blant annet Mali og Burkina Faso drevet sivile i hendene på terrorgrupper, ifølge Human Rights Watch.

I tillegg forverrer klimaendringer og den pågående pandemien de humanitære lidelsene. Ekstremvær som tørke og flom truer livsgrunnlaget til mennesker som er avhengige av jordbruk for å overleve. Disse komplekse utfordringene illustrer den dype krisen som Sahel-landene befinner seg i, og hvorfor Norge bør trappe opp innsatsen for å oppnå en langsiktig og bærekraftig plan for regionen gjennom sitt sete i FNs sikkerhetsråd.

Medlemskapet i FNs sikkerhetsråd bringer med seg både muligheter og utfordringer. Dette er kanskje noe norske myndigheter er delvis kjent med etter å ha vært medlemmer av rådet i fire perioder tidligere

Norge er en synlig aktør og viktig bidragsyter for Sahel-regionen. Bidraget fra den norske regjeringen inkluderer finansiell støtte til bærekraftig utvikling, deltakelse i FN- operasjonen MINUSMA i Mali og støtte til kapasitetsbyggingstiltak. Norge har blant annet påtatt seg hovedansvaret for å drifte Camp Bifrost, som er en base for land som deltar i rotasjonsordningen for MINUSMA. Ordningen har som mål å styrke FN-operasjonen, som stadig betegnes som FNs farligste oppdrag, ved å blant annet transportere materiell og personell på en trygg og effektiv måte. Dessuten åpnet regjeringen en ambassade i Bamako i 2017 som dekker G5 landene (Burkina Faso Mali, Mauritania, Niger og Tsjad), i tillegg til å velge Mali og Niger som Norges partnerland i utviklingspolitikken i 2018.

Den krevende sikkerhets- og humanitære situasjonen i regionen var også bakgrunn for regjeringens lansering av «Strategi for Norges innsats i Sahel» for perioden 2018-20. Hovedmålene i denne strategien har vært å: 1) bidra til å løse konflikter og øke sikkerheten, 2) medvirke til stabilitet, både politisk og i sikkerhetssammenheng og 3) bygge motstandskraft og legge grunnlaget for inkluderende økonomisk, sosial og politisk utvikling. Engasjementet har i stor grad dreid seg om å redusere behovet for humanitær bistand, bekjempe terror og støtte til det regionale stabiliseringsinitiativet kalt G5 Sahel. Allikevel har ikke tiltakene gitt ønskede effekter.

I en statusrapport om Norges innsats i Sahel, konkluderer utenriksdepartementet med at utviklingen i regionen fortsetter å gå i negativ retning. Denne utviklingen skyldes økt vold og usikkerhet i Mali, Niger og Burkina Faso, hvor militante jihadist-grupper har styrket sitt fotfeste og hvor de humanitære behovene har økt. Observatører påpeker stadig hvordan mangelen på helhetlig og koordinert innsats, samt lite fokus på de bakenforliggende årsakene som styresett og inkludering av marginaliserte grupper, har vært utslagsgivende for hvorfor tiltak ikke har fungert.

Muligheter og utfordringer i FNs sikkerhetsråd

Medlemskapet i FNs sikkerhetsråd bringer med seg både muligheter og utfordringer. Dette er kanskje noe norske myndigheter er delvis kjent med etter å ha vært medlemmer av rådet i fire perioder tidligere. Spørsmålet her er hvilke muligheter og utfordringer som eksisterer i rådet, og hvordan Norge bør bruke sin posisjon til å styrke sikkerhetsrådets arbeid for fred og sikkerhet i Sahel.

Norske myndigheter har nevnt fire temaer de vil fokusere på som medlem i sikkerhetsrådet:

1. Bruke fredsdiplomati til å styrke rådets arbeid for konfliktløsning og konfliktforebygging.

2. Sikre kvinners deltakelse i fredsprosesser

3. Beskytte sivile med utgangspunkt i menneskerettighetene

4. Arbeide for klimarelaterte sikkerhetstrusler

Disse satsningsområdene er alle tematikker som berører konfliktene vi ser i Sahel. Ettersom den nåværende strategiene til Norge og andre samarbeidsland ikke har gitt ønskede resultater, kan et sete i rådet skape nye muligheter. Sikkerhetsrådet, som har mandat til å bevare internasjonal fred og sikkerhet, kan være et nytt verktøy for Norge til å forhåpentligvis gjøre en betydelig forskjell for Sahel-regionen. Plassen i rådet betyr at Norge vil få muligheten til å utforme viktige beslutninger i internasjonal politikk som kan påvirke staters handlinger i regionen. Den skjeve maktstrukturen i rådet er imidlertid utfordrende, og den økte spenningen mellom supermaktene de siste årene kan skape betydelig motstand for Norge.

Ifølge NUPI, har dynamikken i sikkerhetsrådet de siste årene vært preget av økt rivalisering mellom vetomaktene. Her trekkes Trump sitt presidentskap, dårlig forhold mellom USA og Russland, samt Storbritannias Brexit frem. Til tross for den skjeve maktstrukturen og økt spenning mellom supermaktene, kan Norge likevel utgjøre en forskjell i sine kampsaker. Flere mener også at en ny administrasjon i USA vil gjøre det multilaterale samarbeidet mer forutsigbart.

Ta en lederrolle

For det første har Norge en mulighet til å fremme de humanitære og sikkerhetsmessige utfordringene i Sahel ved å øke fredsengasjementet i sikkerhetsrådet. En måte å gjøre dette på vil innebære å ta initiativ til å være ¨penneholder¨ i saker som omhandler Sahel. Penneholderordningen beskrives som en uformell praksis “backstage”, hvor tre av de fem faste medlemmene (Frankrike, Storbritannia og USA) tar initiativ eller leder forslagene i saker som omhandler en bestemt situasjon eller konflikt. Selv om ordningen originalt lå hos de faste medlemmene har det i de siste årene blitt akseptert at valgte medlemmer kan inneha denne rollen, slik som Sverige gjorde i 2017. Her sikret Sverige humanitær tilgang til Syria til tross for den svært anspente dynamikken blant vetomaktene. Norge vil i praksis få muligheten til å ta lederrolle for en bestemt situasjon og derav utforme forslag til resolusjoner. Norges erfaring med å bidra til å skape fredelige løsninger i fastlåste og vanskelige situasjoner, kan gagne rådets behandling av konfliktene i Sahel. I den forrige perioden Norge satt i rådet, klarte blant annet norske myndigheter å utgjøre en vesentlig forskjell på Afrikas horn, spesielt synlig i Etiopia-Eritrea konflikten. Penneholder-rollen vil falle Norge naturlig, noe som skaper en unik mulighet til å ta i bruk erfaring med fredsdiplomati for å styrke rådets arbeid for varig fred i Sahel. Som penneholder kan Norge utgjøre en betydelig forskjell ved å styrke FNs beskyttelse for sivile, spesielt kvinners og barns rettigheter i regionen.

Kvinner, klima og sikkerhet

Humanitære organisasjoner påpeker stadig hvordan kvinner og jenter bærer en uforholdsmessig belastning i krisene i Sahel, herunder seksualisert og kjønnsbasert vold. Kvinner, fred og sikkerhet er allerede et satsningsområde de norske myndighetene har vektlagt gjennom sahel-strategien. Dette fokuset bør også opprettholdes i rådet og i dialog med andre sentrale aktører for å oppnå konkrete resultater. Regionale og internasjonale aktører kan neppe oppnå varig fred i Sahel uten å sørge for at kvinners og jenters rettigheter er på toppen av prioriteringslista.

Når det gjelder klimarelaterte sikkerhetstrusler har det internasjonale samfunnet store utfordringer foran seg. I en OCHA rapport fra september 2020 omtales Sahel og Vest-Afrika som «hotspots» for klimaendringer. Rapporten konkluderer med at klimaendringer vil fortsette å true livsgrunnlaget og sikkerheten til millioner av mennesker i regionen om nødvendige tiltak ikke er på plass. Miljøkatastrofer som de ekstreme flommene vi ser i Sahel, og andre deler av Afrika, forverrer en allerede desperat situasjon. Afrikanske land er de som er mest preget av klimaendringene, og bør dermed være sentrale aktører i klimaforhandlinger som er i tråd med Parisavtalen. Norske myndigheter har allerede vist en innsats ved å støtte tiltak for klimatilpasset landbruk og matsikkerhet. Denne innsatsen kan ytterligere forbedres ved å løfte engasjementet hos andre land til å forbedre tiltak for klimatilpasning. Imidlertid kan en oljenasjon som Norge slite med troverdighet i klimarelaterte spørsmål.

Styrke multilateralt samarbeid

Norge kan dessuten bruke sin posisjon til å styrke det multilaterale samarbeidet, noe som lenge har vært et sentralt mål i norsk utenrikspolitikk. For å oppnå reelle endringer og en fredelig utvikling i Sahel kreves det et helhetlig og langsiktig engasjement, med spesielt fokus på bakenforliggende faktorer som omhandler styresett, inkludering av marginaliserte grupper og utvikling. Her bør Norge sikte mot et tettere samarbeid spesielt med afrikanske land, for å takle den voksende krisen i Sahel. Afrikanske land har lenge etterspurt reformer i rådet og argumenterer for at reform og mer representasjon vil være gunstig for å takle geopolitiske utfordringer. Norge kan blant annet vise solidaritet til Niger som også blir sittende i rådet 2021. Imidlertid kan det være utfordrende for Norge å støtte opp under reformer som utfordrer vetomaktene, da det kan skape strid med egne allierte. Eventuelle uenigheter mellom stormaktene og Norge, eller stormaktene seg imellom kan slå dårlig ut for norske kampsaker. Reformer av vetoretten er ettertraktet av mange land, da det hindrer konfliktløsning, men det er svært lite som tilsier at stormaktene vil være villige til gi fra seg en slik makt.

Fred i Sahel bør være av internasjonal interesse

Det er svært viktig å påpeke at det er i alle lands interesser å løse konfliktene i Sahel som skaper fattigdom, migrasjon og økt vold. Krisen i Sahel utgjør ikke bare en fare for sikkerheten og utviklingen i Afrika, men også for verdenssamfunnet dersom krisen skulle spre seg til andre kontinenter. Dette handler derimot ikke om at de afrikanske landene i Sahel trenger å bli “reddet” av vestlige stater som Norge eller Frankrike. Tvert imot. Det handler om å gi nødvendig assistanse til sivile som fortsetter å være preget av komplekse kriser. Det er i bunn og grunn opp til Sahel-statene selv å rydde opp i utfordringer knyttet til marginalisering av grupper og dårlig statsstyre, hvor offentlige tjenester som utdanning, helsevesen og rettsvesen står relativt svake. Sikkerhetsrådet, som eksisterer for å sikre fred og sikkerhet i verden, har et overordnet ansvar for å gi nødvendig assistanse til land som ikke er i stand til å beskytte egne borgere mot økende vold. Med et setet i sikkerhetsrådet har Norge både et godt omdømme og gode muligheter til å bruke tidligere erfaringer med fredsdiplomati for å styrke rådets arbeid for fred og forsoning i Sahel. Sikkerhetsmessige og humanitære utfordringer vil neppe forbedres om verdenssamfunnet ikke viser langsiktig og helhetlig engasjement i Sahel-regionen.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: rahwa@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Mormor og heilegdagsrasismen:

Historia om bunaden

Vi har ein bunad i familien, ein barnebunad. Ein nordlandsbunad....

Les Camara Lundestad Joof si gripande historie om bunaden her, og høyr samtala mellom Joof og Afrika.nos Marta Tveit under.

Emner

Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Siste oppdatering av bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2021. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.