Siden effekten av pandemien er i full kraft, står nå kunst- og kulturscenen som har blomstret de siste årene i fare. Mange teatre, festivaler og andre kreative næringer har blitt tvunget til å lukke dørene. Pandemien viser seg å være skadelig for kreative og kulturelle næringer, og for noen er det en utfordring å bli digital.
Vi er halvveis gjennom året, og verden har sett enestående tider og omstendigheter. Ikke bare har pandemien skapt en særegen linje mellom det som er kjent som essensielle og ikke-essensielle yrker, men det har også satt søkelys på hvor skjør verdens økonomiske og politiske infrastruktur er.
Ettersom mange land har gått i lås, har kreative og kulturelle sektorer blitt stilt overfor krevende utfordringer, noe som har etterlatt en utsatt gruppe mennesker enda mer utsatt. For Sør-Afrika, i likhet med andre afrikanske land, representerer virusutbruddet en trussel mot kultur- og kunst-sektoren som i stor grad er avhengig både av billettsalg og turister.
Et av de mest anerkjente teaterskolene i Cape Town har blitt hardt rammet av omstendighetene. De siste tre tiårene har skolen fungert som en bro mellom marginaliserte ungdommer i underprivilegerte områder og forestillinger og teateraktiviteter. Nå må de kanskje stenge for godt. Grace Tabea Tenga, skribent og kunstkritiker har, sammen med, kulturkommentator og scenekunstner Mariken Lauvstad, startet en innsamlingsaksjon for å støtte teateret:
- Covid-19 har hatt drastiske konsekvenser på den sørafrikanske kunst- og kulturscenen. For det første, forsvinner billettinntekter, som er en veldig viktig inntektskilde for scenekunstnere, når alt måtte være nedstengt i flere måneder. Reiserestriksjonene har hatt særlig negativ konsekvens for turnerende artister, som på få måneders arbeid i Europa eller USA dekker store deler av sine årsutgifter. Sist, men ikke minst; det sørafrikanske kulturrådet har færre ressurser og dermed begrensende med midler for kriser som denne, sier Grace Tabea Tenga, som ble kjent med sør afrikansk kultur og historie da hun som student var på utveksling i Cape Town:
-Tusen år gamle afrikanske uttrykk kombinert med kompleks historie siden europeisk innflytelse, gir Sør-Afrikas kunst den sprengkraften og politiske karakteren den er vide kjent for. Kunsten er for mange en arena til å sortere landets traumer fra kolonitiden og ikke minst apartheidregimet, samt å forestille seg Sør-Afrika som et moderne og likestilt demokrati. Den sørafrikanske kunst- og kulturscenen har tilført oss så mange sterke opplevelser og innsikter. Det minste vi kan gjøre er å stå sammen med dem i solidaritet, sier hun.
Sør-Afrika etter apartheid har blitt en smeltedigel av forskjellige uttrykksformer, som har fortsatt å blomstre de siste årene. I slutten av mars kunngjorde president Cyril Ramaphosa flere tiltak som reisebegrensninger og stenging av skoler for å bekjempe utbruddet. Landet, som stengte ned de fleste institusjoner allerede 27. mars, er for øyeblikket i gang med å lette på begrensningene så samfunnet gradvis kan åpnes igjen, men konsekvensene av de siste månedene er allerede tydelige: Landet som hadde en ledighet på 29 prosent før pandemien, forventes nå å stige til 50 prosent
Måten landene bestemmer seg for å takle pandemien på har blitt et spørsmål om overlevelse kontra levebrød. Noen nasjoner har valgt å lette begrensningene bare for å se en økning i antall smittede, for eksempel Ghana. Pandemien har ikke bare brakt skadelige økonomiske tap og en stor trussel for folks levebrød, den har også svekket landets livlige kunstscenen som har skåret seg en rettmessig plass i det internasjonale markedet. For noen kunststudier og gallerier har pandemien imidlertid gitt en mulighet til å utforske digitale plattformer. Et institutt som har bestemt seg for å holde et online arrangement, er 1:54, en årlig moderne afrikansk kunstmesse. Navnet er en referanse til de 54 landene som utgjør det afrikanske kontinentet,og messen viser frem kontinentets sprudlende mangfold gjennom hvert lands unike kunstuttrykk.
Da begrensningene kom som følge av Covid-19, bestemte arrangørene seg for å gjennomføre messen online, noe som ble godt mottatt. Ett av landene som var med på årets messe var Sør-Afrika. Etter tiltakene har en rekke andre arrangementer vært nødt til å enten avlyse eller tilpasse seg. En av verdens største utøvende kunstfestivaler, The National Art Festival , som holdes i Makhanda ble også arrangert digitalt i år. Den største kunstfestivalen i Afrika rommer en rekke forskjellige forestillinger som inkluderer alt fra teater og stand-up, til kunstutstillinger, workshops, foredrag, med mer. Å bruke digitale plattformer har blitt en utbredt måte for bedrifter å takle begrensningene som kommer med Covid-19. Flere magasiner og tidsskrifter publiserer online utgaver og bruk av virtuell virkelighet, og bedrifter opplever en økning i løpet av utbruddet.
Med sosial distansering bruker arbeidsplasser og skoler ivrig virtuell og kunstig virkelighet, og kulturelle sektorer følger etter. Utfordringene er andre for teatre som krever fysiske plasser og besøkende. Flere teatre har blitt tvunget til å stenge og er på randen av nedleggelse. Nå som tiltakene gradvis blir opphevet over hele verden, hvordan vil fremtiden se ut for Sør-Afrikas kulturscene post-pandemi? Er det lovende eller er virkningen fra virusutbruddet for skadelig til å komme seg ut fra?