Afrika.no Meny
rasisme og politivold

Vern om oss når vi trenger det mest

Rundt 15.000 mennesker samlet seg utenfor Stortinget og Den amerikanske ambassaden i Oslo for å demonstrere mot rasisme og politivold. FOTO: Carima Tirillsdottir Heinesen/Afrika.no

Det føles ut som et hardt slag i magen hver eneste gang jeg hører om et nytt rasistisk motivert drap.

Situasjonen i USA berører meg direkte som svart kvinne. Det føles ut som et hardt slag i magen hver eneste gang jeg hører om et nytt rasistisk motivert drap. Artikkel tre i Verdenserklæringen om menneskerettigheter sier at alle har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. I artikkel to står det at alle har rett til dette uavhengig av rase og farge. Videre står det i artikkel en at mennesker bør handle mot hverandre i brorskapens ånd. Altså bryter politibetjentene i USA som dreper svarte, flere av de grunnleggende menneskerettighetene gang på gang. Dette gjør de etterfulgt av små eller ingen konsekvenser.

Hvordan har det seg sånn at åpenbart rasistisk motiverte drap i 2020 blir akseptert, forsvart og forklart som nødvendige forsvarshandlinger av politiet? Hvordan kan det forklares at uskyldige svarte mennesker blir drept fordi de jogger i sitt eget nabolag, er hjemme i sin egen leilighet eller har på seg en hettegenser? Hvorfor får politibetjenter som gjentatte ganger har utøvet uberettiget maktbruk, har mottatt flere reprimander og som det er sendt inn flere klager på lov til å fortsette i sine jobber? Dette er politibetjenter som i utgangspunktet skal sørge for å beskytte alle mennesker, også svarte, mot urett. Samtidig kan det virke som om de i stedet utgjør en av de største truslene.

Jeg har grått flere ganger den siste uken, etter at George Floyd ble brutalt drept på åpen gate med 3(!) politibetjenter sittende oppå seg i 8 minutter og 46 sekunder. Jeg har grått fordi det gjør så innmari vondt at han ble drept som følge av at han var svart. Jeg har grått fordi han dessverre kun er en av mange svarte som daglig blir drept av politiet i USA. Jeg har grått fordi mitt folk har blitt utnyttet, hånet, marginalisert, misbrukt og drept som følge av vår hudfarge helt siden 1600-tallet, og fremdeles blir det idag i 2020. Jeg har grått fordi mine barn også vil være nødt til å fortsette kampen mot rasisme når de vokser opp. Og jeg har grått fordi det er så mange mennesker som er klar over den uretten svarte mennesker opplever uten å gripe inn. Uten å si nei til rasisme.

Ikke dans til musikken vår når du er på byen. Ikke spis maten vår når du er sulten. Ikke flett håret ditt med cornrows og boxbraids når du vil være «stylish». Ikke bruk vår kultur og kulturelle uttrykk som inspirasjon. Ikke hyll oss når vi presterer og vinner mesterskap i basket, tennis, friidrett etc. Ikke gjør noe av dette dersom dere ikke også verner rundt oss når vi trenger det mest, og beskytter oss når vi er sårbare.

Nå er tiden inne for at dere roper høyt og står sammen med oss i kampen mot rasisme. Vi trenger alle og enhver for å få til en endring i denne verden som er fylt av åpen, skjult og strukturell rasisme.

Jeg oppfordrer alle til å aktivt oppsøke kunnskap om hva som foregår i USA på egenhånd, og så er det avgjørende at det handles deretter. Kampen mot rasisme er en hjertesak for meg. Samtidig er det også den mest en rgikrevende saken jeg engasjerer meg i, nettopp fordi rasismen lever i beste velgående også her i Norge. Og det har jeg gjentatte ganger kjent på kroppen.

Økt kunnskap om situasjonen vil føre til større handlingskraft hos alle. Med økt handlingskraft mener jeg også etter at denne bevegelsen er over. Fortsett å oppsøke informasjon, dele informasjon og opplyse andre om hvordan svarte mennesker fremdeles i 2020, blir drept på grunn av vår hudfarge. Nå er tiden inne for at dere roper høyt og står sammen med oss i kampen mot rasisme. Vi trenger alle og enhver for å få til en endring i denne verden som er fylt av åpen, skjult og strukturell rasisme.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Om å være en mann

Vi må utfordre den typiske framstillingen i media, akademia og populærkulturen av afrikanske maskuliniteter som utelukkende voldelige, patriarkalske og undertrykkende.

Vold mot migranter

Fremmedfiendtlig vold i Sør-Afrikas bykjerner henger sammen med en mangelfull håndtering av arven etter apartheid

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.