Avkoloniseringsbevegelsen handler om å utfordre de fremherskende måter å vite på og de rådende verdensoppfatninger. Avkolonisering handler om å ta plass og å utfordre vitenskap og tankegang om blant annet frihet, skjønnhet, kjærlighet, åndelighet, utdanning og naturen, og hva det vil så å ha et godt og verdig menneskeliv.
I Norge har debatten for det meste holdt seg innenfor akademia. Men litt av poenget med avkolonisering er at det også skal foregå utenfor akademia, at det er noe som angår hver enkelt, også afro-etterkommere her i Norge. Hvordan kan den abstrakte debatten gjøres konkret og til nytte for den jevne norsk-afrikaner?
I denne siste delen av vår tredelte serie om avkolonisering snakker vi om avkolonisering i praksis. Jonas snakker ut fra erfaring om utfordringer han møter på i sine forsøk på å fremme prosjekter innenfor billedkunst, film og kulturlivet for øvrig. Vi snakker også om suksesshistorien rundt filmen «Aisha», en av de første lokal-produserte swahili-filmene som er blitt vist på tanzanianske kinoer, som et eksempel på hvordan avkolonisering kan fungere innenfor film, tross motstand fra flere hold. Hvordan kan dette litt svevende konseptet lede til konkrete og synlige resultater?
