Afrika.no Meny
Afripod:

Koloniarven i klasserommet

Hva slags kunnskap er verdt å ta vare på? Det snakker Marta Tveit og Jonas Njau om i Afripods episode 2 om avkolonisering.

I andre episode av serien om avkolonisering snakker vi om skolen i Afrika. Hva slags kunnskap er verdt å ta vare på? Hvorfor er bestemors snart utdøde språk fra landsbygda liksom bare å glemme så fort som overhodet mulig, mens tysk fortsatt undervises i den tanzanianske skolen?

Også kommentarer fra Tanzanias første president Julius Nyerere, antikolonialisten og landsfaderen Julius Nyerere, som selv var utdannet lærer og hele livet ble kalt Mwalimu (læreren), er å høre i opptak i denne episoden.

“The colonized is elevated above his jungle status in proportion to his adoption of the mother country's cultural standards," skrev den postkoloniale teoretikeren Frantz Fanon. Med fossile institusjoner og læremåter, er det dette som fortsatt implisitt blir banket inn i skoleelever den dag i dag?

–Afrika står overfor en ungdomsbølge som vil få store konsekvenser de neste årene. Og blant ungdommene jeg har møtt er styrken nok til å skape en tsunami, skrev NRK-korrespondent Ida Titlestad Dahlback nylig. Dette gjør avkoloniseringen av skolen desto viktigere. Kanskje skolen nå har en ekstra stor rolle å spille - den er med på å avgjøre om den massive ungdomsbølgen i Afrika blir til den skapende kraften kontinentet trenger.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: sigrun@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Antonio Sempere/AFP/NTB Scanpix

Achille Mbembe:

Tanken om en verden uten grenser

Noen bevegelser blir konstruert som frihet, mens andre blir vurdert som upassende og oppfattet som trusler. Det er den dobbeltheten vi ser i klassisk liberal tenkning. Det er spøkelset som hjemsøker klassisk liberale stater, fra den gang da til i dag. Vi er ikke blitt kvitt det spøkelset.

Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Debatt/kommentar:

Hvithet og rasisme: Gode intensjoner er ikke nok

Begrepet hvithetsstudier kan gi et misvisende inntrykk av at denne teorien dreier seg utelukkende om hudfarge. Men hvithetsteori bidrar til å kaste lys over kompleksiteten som kjennetegner den formen for hverdagsrasisme som mange nordmenn kontinuerlig blir utsatt for.

Debatt/kommentar:

Å gjenkjenne rasisten i oss selv

Hvis vi hvite ikke gjenkjenner rasisten i oss selv, vil vi gjenkjenne rasismen kun hos noen personer, og ikke som et strukturtrekk, skriver Merethe Giertsen i dette innlegget i vår debatt om hvithet og rasisme.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe