– Afrika trenger bedre ledere

– Nigeria har et sterkt demokrati, det er ikke noe ønske om å svekke demokratiet. Men akkurat som overalt ellers i verden er folk veldig misfornøyd med at demokratiet ikke umiddelbart er i stand til å gi dem et bedre liv.

– Valg er ikke nok, hva mer må til?

– Valg er bare begynnelsen, en liten del, det er et symbol, at du har rett til å velge dine ledere. Problemet i Afrika er dårlige ledere. Du kan ha valg, men ikke demokrati. Eller du har demokrati uten demokrater, med et autoritært styre. Et land kan ha valg, men mangle institusjoner som får systemet til å fungere for befolkningen.

Så vi må sørge for at det demokratiske systemet fungerer perfekt, at institusjonene velger bedre ledere og fremmer ansvarliggjøring, styrker borgerne slik at de blir i stand til å handle. Når innbyggere skaper allianser, vil du få en bedre kvalitet på lederne.

– President Muhammadu Buhari, som nå er gjenvalgt, lovte ved det forrige valget i 2015 å få slutt på korrupsjonen. Har han innfridd?

– Løftet er ikke innfridd, men å nedkjempe korrupsjon er en lang, lang vei å gå. Buhari har tatt noen positive grep for å bekjempe korrupsjon siden han kom til makten. Han har greid å begrense pengesløseri i staten, men får fortsatt kritikk for ikke å gjøre nok. Én ting er at innsatsen mot korrupsjon er veldig selektiv, den rettes bare mot politiske motstandere. Dessuten er de ulike aktørene som jobber mot korrupsjon, ikke samkjørte. Det blir ingen helhetlig innsats.

Mye dreier seg om at lovene ikke følges. Du kan ikke bekjempe straffrihet med straffrihet. Hvis det foreligger en dom, så skal dommen respekteres. Kampen mot korrupsjon må institusjonaliseres, den må løftes ut av Buharis hender. Et annet problem er veldig lange prosesser. Hvis du har en korrupsjonssak og det har tatt sju år å avslutte den, hvordan skal du da opprettholde offentlig oppmerksomhet på kampen mot korrupsjon? sier Idayat Hassan.

Sikkerhetssituasjonen i Nigeria er en annen stor utfordring. Både Boko Haram i nord, konflikten om jord mellom nomader og bofaste og situasjonen i de oljerike områdene i sør, inkludert kravene om løsrivelse for Biafra, gjør situasjonen usikker, mener hun.

I Nigeria kan du kritisere presidenten og myndighetene, du har frihet til å uttrykke deg og du kan reise hvor du vil. Dette er ikke noe problem, påpeker hun. Situasjonen for pressen er imidlertid blitt verre. På rangeringen til Press Free Index har Nigeria i de fire siste årene rykket nedover.

– Vi har faktisk en fri presse, men det har vært en tilbakegang. I de siste par årene er flere pressefolk og aktivister i sosiale medier arrestert, sier Hassan.

Samtidig utgjør desinformasjon, hatkampanjer og falske nyheter en trussel mot den frie debatten som er så viktig for demokratiet. Dette har hun sett mange eksempler på, både før og etter valget.

– Hvem produserer de falske nyhetene?

– Mange aktører står bak. De politiske partiene deltar aktivt i desinformasjonskampanjer, de bruker video, meldinger og skriver i sosiale medier. Begge de to store partiene (APC og PDP) gjør dette. Men også andre aktører er med, de bruker bots (roboter) i sosiale medier, så mye er automatisert. Målet er å skape mistillit til systemet og institusjonene. Under valg brukes desinformasjon for at politiske partier skal miste stemmer eller for å støtte et spesielt parti.

Hassan forteller at Cambridge Analytica, som ble så grundig avslørt for sin manipulerende virksomhet før Brexit-avstemningen og under det forrige presidentvalget i USA, har operert i Nigeria med bots. Det er også velkjent at de har arbeidet i Kenya. Cambridge Analytica er senere splittet opp i et stort antall enheter, men de har ikke forsvunnet.

– Fotavtrykkene deres er over hele landet. Ved siden av de sofistikerte selskapene som Cambridge Analytica er det lokale grupper og personer som påvirker oss, som prøver å endre vår måte å tenke på. De har folk som jobber for dem, små trollfabrikker som produserer falske nyheter. De mest populære plattformene for å dele falske nyheter i Nigeria er Facebook, Twitter og Instagram, og den viktigste og mest effektive er What’s App. Derfra går de falske nyhetene til fjernsynet og spres fra munn til munn. Partier og interessegrupper finansierer virksomheten, og de som jobber med dette, tjener godt.

– Hvordan står det til med demokratibyggingen i de vestafrikanske landene generelt?

– Jeg vil peke på to utviklingstrekk. Det ene er at demokrati nå raskt er i ferd med å bli normen, det er ikke lenger unntaket. Hvert år gjennomfører flere land i Vest-Afrika valg. Ingen av de 15 landene i ECOWAS har nå militærstyre eller diktatorer.

Den andre trenden er tilveksten av folkelige bevegelser i de fleste av landene. Dette har skjedd i løpet av de siste fem årene. Grasrotorganisasjoner tar aktivt del i politikken. Protester er blitt en del av kampen for å skape endring.

Overalt ser vi en aktiv, folkelig deltakelse, og folket jobber for å ansvarliggjøre myndighetene, så det er mye positivt som skjer. Men samtidig ser vi at fattigdommen ikke er blitt redusert. Korrupsjon er der fortsatt, og nå har konflikter funnet et nytt hjem i Vest-Afrika. Tidligere herjet borgerkriger i Sierra Leone, Liberia og Elfenbenskysten. Nå er det erstattet av opprør og islamistisk ekstremisme. Vi ser også mer etnisk oppsplitting som øker spenningen og skaper nye konflikter mellom folkegrupper.

De positive trendene i Vest-Afrika er de menneskelige ressursene. Landene har en ung befolkning som deltar i valg, men de møter korrupsjon og konflikter. Det er nødvendig å tenke nytt om styresett, vi trenger bedre ledere.

Hassan mener klimaendringene må få større oppmerksomhet. Sahel har alltid hatt tørkeperioder, og når et område er rammet av tørke, har kvegfolk flyttet dyrene til andre beitemarker. Men dette skaper stadig større konflikter mellom folkegrupper.

– Hvis ikke klimatrusselen tas på alvor, vil spenningen øke. Du må ha fôr og vann til dyrene, og konflikter oppstår mellom gjetere og bønder. Kvegfolk pleide å komme fra Niger til Nigeria, men nå finnes det ikke nok beite i Nigeria.

– Noen økonomer hevder at skatt og ansvarliggjøring henger sammen, for når man betaler skatt, kan man kreve noe igjen fra staten?

– Jeg er enig. En av årsakene til at nigerianere ikke har kunne holde myndighetene ansvarlig, er at myndighetene ikke var interessert i å innføre skatter. Med en gang skatter ble innført, og det var et stort skritt for myndighetene, da begynte folk å holde dem ansvarlig. Skattesystemet er også progressivt, jo mer du har, jo mer betaler du. Da vil du spørre hvorfor jeg skal betale så mye uten å få grunnleggende tjenester for meg selv.

Nigeria har nå innført straff for skatteunndragelse. Men den største utfordringen med skatt er ikke de små bedriftene eller enkeltpersoner, men de store selskapene. En stor ulovlig, finansiell strøm går ut av landet. Mesteparten av pengene som ulovlig flommer ut av Afrika, kommer fra Vest-Afrika, og faktisk kommer 70 prosent av dette fra Nigeria.

– Når vi ser tilbake på de siste ti årene, vil du si at Vestens syn på Afrika har forandret seg til det bedre eller verre?

– I hvert fall har holdningene endret seg, for nå snakker man om det globale nord og det globale sør, og samarbeidet mellom nord og sør endrer seg raskt. Politisk skjer det mye som vil påvirke hvordan verden vil opptre overfor Afrika i de neste årene. Brexit og Trumps Amerika er to eksempler, og økningen av populistiske og nasjonalistiske bevegelser er et annet.

– Skremmer det deg?

– Ja, det er skremmende! Ikke for Nigeria så mye som for andre, for bistand utgjør bare to prosent av vårt nasjonalbudsjett. Men for oss som arbeider for demokrati, er verdsetting av demokrati det viktigste. Tidligere, når det var krise, satte vi vår lit til det internasjonale samfunn, de kunne innføre sanksjoner. Men nå, hvem vil innføre sanksjoner mot Nigeria når de i nord har liten eller ingen interesse av Nigeria, og tilhengere av hvitt overherredømme leder mesteparten av programmene? Historier fra fortiden har de siste årene begynt å dukke opp igjen, sier Idayat Hassen.