Afrika.no Meny
Analyse

Krise for kenyansk demokrati

Foto: Thomas Mukoya/NTB/Scanpix/Reuters

Opposisjonsleder Raila Odinga fotografert dagen før valgdagen under en demonstrasjon i Nairobi. Foto: Thomas Mukoya/NTB/Scanpix/Reuters

Valg i Kenya har noen kjennetegn: Valgets vinner får all makt. Politiske partier bruker etniske skillelinjer til å bygge sin makt. Den tapende part står liten og svak tilbake, noe som fører til usikkerhet og frykt.

Helt fra flerpartivalg ble innført i Kenya, har vold, død og internt fordrevne vært en del av valgkampen. Spesielt valgene i 1992 og 2007 var preget av mange drap og mange som mistet hjemmene sine.

Problemene var de samme ved valget 8. august i år, selv om tallet på drepte ikke var så høyt som ved tidligere valg. Kenyas nasjonale menneskerettighetskommisjon (KNCHR) meldte om 35 drepte og 126 sårede, blant dem et barn på seks år som ble slått i hjel i sitt hjem vest i landet. Siden er flere drept, og et siste anslag går ut på at 70 har mistet livet. De fleste av de drepte og sårede støttet opposisjonen.

Den polariserte valgkampen mellom de to største koalisjonene gjorde at valget i august fikk mye oppmerksomhet, også internasjonalt. Innenriksminister Joseph Kasaine Ole Nkaissery døde en måned før valget, noe som utløste en rekke konspirasjonsteorier, slik det også gjorde før valget i 2013, da daværende innenriksminister George Saitoti og assistenten hans, Joshua Orwa Ojodeh, mistet livet i en helikopterulykke noen måneder før valget. Så, 11 dager før valget i august, ble Chris Msando, øverste ansvarlige for datasystemer og datasikkerhet i den nasjonale valgkommisjonen (IEBC), funnet brutalt myrdet. Drapet skjedde i en periode da nettopp det elektroniske valgsystemet var gjenstand for en opphetet debatt.

Som far så sønn

Spørsmål om etnisitet er helt sentrale i Kenyas politiske landskap. Kampen om makt står mellom luo-folket vest i Kenya og gikuyu-folket sentralt i landet. Denne maktkampen begynte umiddelbart etter uavhengigheten, da Kenyas første president, Jomo Kenyatta, som var gikuyu og far til Kenyas nåværende president Uhuru Kenyatta, var i konflikt med Jaramogi Oginga Odinga, som var luo og far til den nåværende opposisjonslederen Raila Odinga. Uenigheten den gang la grunnlaget for den etniske politikken som fortsatt preger Kenya.

Raila Odinga, presidentkandidat for Den nasjonale superalliansen (Nasa) inntil han trakk seg for noen uker siden, og Uhuru Kenyatta, sittende president og kandidat for Jubilee-koalisjonen, har samlet de største folkegruppene bak seg: Nasa støttes av luo-, kamba- og luhya-stammene, mens Jubilee støttes av gikuyu- og kalenjin-stammene. Odinga har også støtte i det nordlige Turkana og i kystområdene, mens Kenyatta får støtte fra det østlige og nordøstlige Kenya.

Det etniske skillet har ført til en polarisert stat, noe som skaper en høy grad av usikkerhet

Det etniske skillet har ført til en polarisert stat, noe som gir høy grad av usikkerhet. Da valgresultatet ble kunngjort og Kenyatta ble utpekt som vinner med 54 prosent av de 15 millionene med stemmer, mens Odinga hadde fått 44 prosent, ble mange redde. Odinga hevdet at det hadde forekommet uregelmessigheter og ulovligheter, og at Jubilee-koalisjonen hadde bidratt til dette. Han truet med å sende sine tilhengere ut i gatene i massedemonstrasjoner, men valgte i stedet, overraskende, å ta saken til retten.

De internasjonale observatørene, under ledelse av USAs tidligere utenriksminister John Kerry, roste valgkommisjonen for å ha gjennomført et fritt og rettferdig valg. Observatørene fra Den afrikanske union (AU) og Samveldelandene, ledet av Sør-Afrikas tidligere president Thabo Mbeki og Ghanas tidligere president John Dramani Mahama, støttet Kerrys syn. EUs observatører, under ledelse av Marietje Schaake, ga imidlertid uttrykk for bekymring for vold, og oppfordret den tapende part til å følge demokratiske spilleregler og gå rettens vei for å ta opp mulige uregelmessigheter og ulovligheter.

Odinga svarte med å kritisere valgobservatørene for den måten de utførte sin oppgave på, og erklærte at Nasa ville gå rettens vei for å vise for all verden hvilke ulovligheter og uregelmessigheter valgkommisjonen hadde ansvar for.

Høyesterett overrasker

Den 1. september kom en ny overraskelse til det kenyanske folk og det internasjonale samfunn, da kenyansk høyesterett, under ledelse av høyesterettsdommer David Kenani Maraga, skapte historie ved å være den første domstol i Kenya – og den fjerde i verden – som erklærte gjenvalget av en sittende president ugyldig. Rettens flertall sa seg enig i at valgkommisjonen hadde begått lovbrudd, og i henhold til paragraf 140 i Kenyas grunnlov ble det bestemt at det skulle skrives ut nyvalg innen 60 dager. –En nasjons storhet ligger i at den er tro mot sin grunnlov og holder seg strengt til lov og rett, sa dommer Maraga  i sin begrunnelse.

Opposisjonskoalisjonen Nasa roste rettens avgjørelse. De mente at enkelte medlemmer av valgkommisjonen måtte gå av, og også arresteres, spesielt lederen for kommisjonens administrasjon, Ezra Chiloba, som de mente hadde ansvar for uregelmessigheter og lovbrudd. President Kenyatta og hans visepresident William Ruto opprettholdt sin sterke støtte til kommisjonen, og mente at den burde ha tillit også i nyvalget.

Kenyattas presidentperiode går ut 30. oktober, og det er derfor i hans interesse at valget avholdes

Presidentens Jubilee-koalisjon fikk mange nye medlemmer inn i parlamentet i valget 8. august (denne delen av valget ble ikke erklært ugyldig) og brukte dette flertallet til å få gjennom en ny valglov. Loven er enda ikke underskrevet av president Kenyatta, men hvis den blir det, vil den hindre at et nytt valg skal kunne kjennes ugyldig av retten.

Opposisjonen var imot den nye loven og boikottet behandlingen av den i parlamentet. Odinga presenterte så et dokument som han kalte et ”ureduserbart minimum”, med krav om at de som var innblandet i valgfusket skulle trekke seg, og at to IT-firmaer, et fransk og et Dubai-basert, som var involvert valgkommisjonens arbeid og i produksjon av valgmateriell, ikke skulle få fornyet tillit. Kritikken av valgkommisjonen og IT-systemet handler blant annet om at det var usikkerhet om opptil fem millioner stemmer var blitt overført korrekt.

Raila trekker seg

Valgkommisjonen trakk seg ikke, men kunngjorde at nyvalget ble utsatt til 26. oktober. Raila Odinga sto fast på sine krav og truet med å trekke seg fra valget. President Kenyatta fastholdt at valget måtte holdes innen den fristen høyesterett hadde satt, og utfordret Odinga til å gjøre alvor av trusselen om å trekke seg.

Nasa-koalisjonen oppfordret da sine tilhengere til å demonstrere i gatene under slagordet ”Ingen reformer – intet valg!” Både regjeringen og politiet gikk hardt ut mot demonstrantene, og flere opposisjonelle ble drept eller såret. Situasjonen ble stadig verre, og på en pressekonferanse 10. oktober kunngjorde Raila Odinga og Nasas øvrige kandidater at de trakk seg fra valget.

Norge, USA og Storbritannia er blant landene som har oppfordret president Kenyatta til ikke å undertegne den nye valgloven og Odinga til å stanse demonstrasjonene, og la valgkommisjonen gjennomføre det nye valget i henhold til sitt mandat. President Kenyatta svarte med å si tydelig ifra om at det internasjonale samfunnet ikke har noe med å blande seg inn i Kenyas indre anliggender.

Kommisjonsmedlem trekker seg

Neste skritt var så at et medlem av valgkommisjonen trakk seg og reiste til USA. Roselyne Akombe var på vei til Dubai på et offisielt besøk for å undersøke trykkingen av stemmesedler som ble utført der. Underveis bestemte hun seg for å avslutte den offisielle delen av reisen og trekke seg fra valgkommisjonen. 

Det nye valget vil bli grunnlovsstridig, fordi medlemmer av valgkommisjonen trues av både regjeringspartiet og opposisjonen, påpekte Akombe. Det er indre uenighet i kommisjonen, og det forekom uregelmessigheter ved valget 8. august som kommisjonens medlemmer ønsker å behandle, men kommisjonens sekretariat, under ledelse av Ezra Chiloba, hindrer dette, og kommisjonen er dermed ikke klar til å gjennomføre et nyvalg, mente hun. Kommisjonens president, Wafula Chebukati, ønsker å gjøre noe med dette, men blir hindret av generalsekretær Ezra Chiloba, som støttes av president Kenyattas Jubilee-koalisjon, framholdt Akombe.

Da Odinga trakk seg fra valget, ønsket kommisjonens medlemmer å be høyesterett om mer tid, men ble nedstemt, noe som har ført til en krise innad i valgkommisjonen, sa Akombe. Hun fordømte politikernes egoisme, og sa hun fryktet en gjentakelse av den voldelige situasjonen som oppsto rundt valget i 2007.

Valgkommisjonens leder Chebukati ga Roselyne Akombe sin støtte, og bekreftet at det foreligger indre uenighet i valgkommisjonen. - Det er mulig for kommisjonen å gjennomføre et valg nå, men det blir ikke et fritt, rettferdig og troverdig valg, sa han. Chebukati har forsøkt å få til endringer i kommisjonen, men er blitt nedstemt. Han oppfordret nå politikerne på begge sider til å gå i dialog for å forene landet

Dommere møter ikke og valgobservatører drar

Siste utvikling i saken kom så onsdag, dagen før valgdagen, da Kenyas høyesterett skulle samles for å vurdere om valget skulle utsettes nok en gang. Bare et mindretall av dommerne møtte opp, etter at livvakten til dommeren Philomena Mwilu ble skutt på åpen gate tirsdag. Mange mener skuddet var ment som et drapsforsøk på dommeren. Samtidig ble det kjent at valgobservatørene har forlatt landet på grunn av manglende sikkerhet.

Den regjerende Jubilee-koalisjonen står tydelig fast på at valget vil bli gjennomført, på tross av at Odinga og Nasa har trukket seg fra valget og at valgkommisjonen er uforberedt. Kenyattas presidentperiode går ut 30. oktober, og det er derfor i hans interesse at valget avholdes. Hvis Kenyattas mandat går ut, vil Kenya vil stå overfor en konstitusjonell krise 30. oktober. 

Men valget den 26. oktober blir en utvelgelse, ikke et valg. Kenya er politisk sjakk matt – med legitimet på den ene siden og lovlighet på den andre. For å løse dette, trenger Raila Odinga president Kenyatta for å få et fritt, rettferdig og troverdig valg, mens president Kenyatta trenger Odinga for å få et lovlig valg.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: rahwa@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Franske myndigheters arv og ansvar

Algeriere på begge sider av Middelhavet venter fortsatt på at den franske regjeringen og politiet skal ta ansvaret for massakren på algeriske demonstranter i Paris 17. oktober 1961.

Emner

Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Siste oppdatering av bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2021. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.