Kenya: Mistillit og frykt før valget, tross flere forsøk på valgreform

Demokrati er veldig dyrt og komplisert. Tradisjonelt har demokrati vært definert som ”flertallet får det som de vil, og mindretallet har rett til å uttale seg.” Men reell deltakelse og representasjon handler om mer enn å la flertallet  bestemme alt. Den tradisjonelle definisjonen på demokrati er derfor ikke tilstrekkelig. Som allerede Platon påpekte, er et ”flertallstyranni” en reell fare, dersom flertallet ikke ser moralsk eller rettferdig oppførsel som et mål.

For å forstå det kommende valget i Kenya er det nødvendig å kjenne til historien som leder opp til det. Tidligere valg i Kenya har vært preget av usikkerhet, vold, tap av eiendom og til og med tap av menneskeliv. Den kenyanske staten er fortsatt svært ung når det gjelder flerpartidemokrati – valget i 1991 var det første som ble gjennomført med flere partier og stemmesedler å velge mellom.

Systemet som ble innført da var manuelt, basert på et valgmanntall der alle registrerte velgere er samlet og identifisert. Systemet baserer seg på at alle velgere som stemmer, blir strøket fra listene etter hvert. Dette systemet skapte etterhvert mistillit mellom valgkommisjonen - Electoral Commision of Kenya (ECT) – og velgerne på grunn av misbruk og uregelmessigheter. En registrert velger som ikke møtte opp på valgdagen kunne likevel bli telt som en stemme, og stemmen kunne bli gitt til et parti som viste interesse. Dette omfattet også registrerte velgere som var avgått ved døden, for manntallet ble sjelden oppdatert.

Denne typen misbruk med påfølgende mistillit lå under, da vold i forbindelse med det kenyanske valget i 2007 førte til at mer enn 1000 mennesker ble drept, hus ble brent og eiendom stjålet, og 600.000 mennesker endte opp som flyktninger i eget land.

Dette førte til krav om reformer, både av valgsystemet og rettssystemet, for å bygge opp tillit til de to institusjonene som har ansvar for å løse konflikter knyttet til valg. En ny uavhengig valgkommisjon – Independent Electoral Boundary Commission (IEBC) – ble oppnevnt, og en granskingskommisjon ble nedsatt i 2008 for å gjennomgå det som hadde skjedd i valget året før. 

Granskingskommisjonen pekte på en rekke reformer som kunne gi frie, rettferdige, gjennomsiktige og troverdige valg. Reformforslagene omfattet blant annet innføring av et elektronisk valgsystem – Biometric Voter System (BVR) – som skulle erstatte manuell velgerregistrering, et uavhengig rettssystem som ikke kan manipuleres av myndighetene gjennom for eksempel presidentens rett til å oppnevne dommere, samt lovgivning som skulle regulere de politiske partienes oppførsel.

Reformene ble satt ut i livet i 2012, men i løpet av 2012 ble det klart at det fortsatt foregikk uregelmessigheter, da den uavhengige valgkommisjonen selv brøt med valgloven ved å gå til innkjøp av systemer for elektronisk stemmegivning uten offentlig innsyn. En rekke sivilsamfunnsrepresentanter påpekte at det var en forutsetning at innkjøpene skulle gjøres med offentlig deltakelse. De fremmet en protest, som imidlertid ikke fikk medhold i retten, noe som førte til nye rettsrunder etter valget 4. mars 2013.

Valgets tapende part, koalisjonen CORD (Coalition for Reforms and Democracy), gikk da rettens vei med anklager om at valgkommisjonen ikke hadde klart å gjennomføre et gjennomsiktig, troverdig og etterprøvbart valg. De hevdet at valget hadde sviktet på grunnleggende punkter, blant annet at det elektroniske systemet (BVR) ikke hadde fungert slik det skulle, slik at feil vinner av valget ble erklært. Retten sa seg langt på vei enig med CORD, men mente likevel ikke at det var grunnlag for å erklære valget for ugyldig.

CORD fremmet deretter et forslag i parlamentet om at medlemmene i valgkommisjonen skulle fjernes, men med mindretallsrepresentasjon klarte de ikke å samle nok støtte til forslaget. De lyktes imidlertid i å mobilisere til en offentlig debatt om saken, og etter tre år – i 2016 – ble medlemmene av valgkommisjonen fjernet på grunn av mangel på tillit i befolkningen.

En ny valgkommisjon kom på plass i januar i år, etter at en komite med representanter fra begge leire ble satt ned av parlamentet for å forberede årets valg. Men dette markerte bare starten på en ny tautrekking om valgreformer.

Mindretallspartiet CORD pekte på utfordringer som troverdighet, integritet, uavhengighet og upartiskhet, og mange også utenom CORD pekte på den korte tiden som sto igjen til det planlagte valget i august, og stilte spørsmål ved om de nye medlemmene i kommisjonen ville bli godt nok forberedt. CORD ønsket en fullføring av en fullstendig digitalisering av valgsystemet, men flertallskoalisjonen Jubilee, som består av The National Alliance (TNA) og United Republican Party (URP), og har ledet landet siden valget i 2013, vant denne debatten, takket være sitt flertallstyranni. Tanken om et komplett digitalt system ble satt til side, slik at man i det forestående valget er nødt til å basere seg på et manuelt backupsystem.

I løpet av valgåret har det vært ført en rekke rettssaker om alt fra trykking av stemmesedler til lokal opptelling av stemmer. CORD har nå slått seg sammen med flere andre partier i Den nasjonale superalliansen – National Super Alliance (NASA). De vant fram i retten med sitt krav om at stemmer skal telles opp lokalt. I retten hevdet de at sentral opptelling av stemmer gir en mulighet for å manipulere med stemmetall i forbindelse med transport og forsinkelser. Også produksjon av stemmesedler skapte splid. Mindretallet hevdet i retten at avgjørelsene om trykking og innkjøp ikke hadde vært tilgjengelig for offentlig innsyn. Dette kravet ble først støttet i en rettsinstans, men avvist etter at flertallskoalisjonen Jubilee anket til en høyere instans.

Det kan trygt slås fast at tillit ikke er et begrep som har preget valgforberedelsene. Hendelser ved tidligere valg har også ført til høy grad av mistillit med valgkommisjonen. Kommisjonen la i 2015 fram en strategisk plan for hvordan den skulle gjenvinne befolkningens tillit, blant annet ved at alle avgjørelser knyttet til forberedelse og gjennomføring av valg, som for eksempel innkjøp av stemmesedler, skulle være åpne for offentligheten. Men det ser ut til å være langt igjen før denne tilliten er oppnådd. Nylig satte mindretallskoalisjonen NASA fram nye beskyldninger om at enkelte av stemmesedlene er merket i favør av ett av partiene i valget.

Tautrekkingen mellom valgets viktigste aktører – de to koalisjonene og valgkommisjonen – etterlater et inntrykk av at valgkommisjonen ikke er klar til å håndtere gjennomføringen av valget. Kommisjonens medlemmer fikk bare sju måneder før valget til å takle flere rettssaker og et gjennomgående høyt nivå av stress, angst og gjensidig mistillit. Også innenfor rettsvesenet og valgkommisjonen eksisterer en mangel på tillit.

Alvoret i situasjonen ble ytterligere understreket da Chris Msando, direktør for IKT i valgkommisjonen og ansvarlig for det elektroniske valgsystemet, ble funnet brutalt drept tidligere denne uka. Msando hadde meldt fra til politiet at han følte seg truet og fryktet for sitt liv, men det var ikke blitt satt i verk noen sikkerhetstiltak for å beskytte ham.

Msando var sterkt engasjert i sitt arbeid med å bygge et velfungerende elektronisk valgsystem. Opposisjonskoalisjonen NASA og deres presidentkandidat Raila Odinga har lagt skylden på regjeringen for Msandos død, men verken president Uhuru Kenyatta eller visepresident William Ruto har kommentert saken.

Det er dessverre ingen tvil om at trommene som varsler vold i Kenya kan høres tydelig. På tross av en tilsynelatende stabilitet er landet sårbart, og usikkerheten skaper store utfordringer for den unge staten den 8. august.