Ungdom bidrar i kampen mot radikalisering og terror

YAK er bare en av et titalls nasjonale ungdomsorganisasjoner i Kenya som de siste årene har  jobbet for å hindre rekruttering av ungdom til ekstreme bevegelser som Al-Shabaab. En annen er YADEN (Youth Arts, Development & Entrepreneurship Network), et stort regionalt nettverk for ungdom som begynte å jobbe med dette i 2010. De tar i bruk kreative metoder for å nå ut til de unge og få dem til å føle at de har en viktig plass og funksjon i samfunnet.

- For virkelig å nå dem som er i faresonen, må man forsøke å tenke som en kynisk rekrutterer fra Al-Shaabab, sier organisasjonens generalsekretær, Sami Gathii. Organisasjonen bruker blant annet film, teater og musikk for å komme i kontakt med de mest sårbare ungdommene, samtidig som de presenterer informasjon om den harde virkeligheten i treningsleirene til Al-Shabaab i Somalia.

Men hvem er egentlig de unge som er sårbare for rekrutteringsforsøk i Kenya?

Svaret er svært mange. Nesten uavhengig av religion og hvor i landet man er fra, er man utsatt for rekrutteringsforsøk fra ekstremister som vet hva som trigger ungdom. Kenya har en enorm arbeidsledighet blant unge, tre ganger så høy som nabolandene Uganda og Tanzania, til tross for at landet inntil nylig var regnet som Øst-Afrikas største økonomi.

Kampen mot terror i Kenya har særlig fokusert på Mombasa, deler av Nairobi og Garissa-området på grensen til Somalia. Men unge fra flere områder i landet har erfart at venner eller familie har blitt forsøkt rekruttert til Al-Shabaab.

Hva gjør man så om man har vært arbeidsledig lenge, føler seg oversett og ignorert av resten av samfunnet og noen kommer og tilbyr lønn, tilhørighet og lovnad om en adrenalinfylt hverdag?

En rapport den somaliske regjeringen ga ut i fjor slår fast at økonomiske insentiver er en av de viktigste årsakene til at unge blir med i Al-Shabaab. YADEN mener at få har gått gjennom en radikaliseringsprosess av den typen vi kjenner fra historiene til fremmedkrigere fra Europa. De forteller om ungdommer som blir rekruttert i den tro at de har skaffet seg en jobb med diffus arbeidsbeskrivelse i Dubai. Så skal de visst bare innom Somalia, men oppdager snart at virkeligheten er en helt annen. Noen klarer å rømme, noen dør, og noen blir overbevist om at Al-Shabaabs kritikk av det kenyanske regimet, og bevegelsens metoder, er riktige.  

I Kenya kan det noen ganger virke som om krigen mot terror bare har gjort situasjonen verre og polariseringen større. Siden bombingen av den amerikanske ambassaden i Nairobi i 1998 har flere statlige politienheter blitt opprettet for å jakte på terrormistenkte og bevare sikkerheten for befolkningen. Særlig etter Kenyas militære intervensjon i Somalia i 2011 kom det hyppigere angrep fra Al-Shabaab, og jakten på mulige terrorister ble intensivert.

Human Rights Watch rapporterte i 2014 om brutaliteten til disse sikkerhetsstyrkene. De dokumenterer at en av gruppene, Anti-Terrorism Police Unit (ATPU), drepte over hundre terrormistenkte i løpet av bare et halvt år. HRW legger også skylden på ATPU for et stort antall forsvinninger og unge mennesker som ble banket opp i samme tidsperiode. Ingen av dem fikk sjansen til å få prøvd sin sak i en rettssal. I rapporten kommenterer ATPU funnene med den samme bekymringen mange av sivilsamfunnsorganisasjonene har: Ettersom rettssystemet er korrupt og folk med kontakter eller penger svært ofte slipper unna straff, blir drapene systemets egen metode for å ta landets sikkerhet på alvor.

Yusuf, aktivisten fra Garissa, forteller om flere unge i hjembyen som er forsvunnet, banket opp eller drept av politiet. Ofte fordi de har venner eller familie som har blitt med i den ekstreme gruppen eller fordi de angivelig har blitt radikalisert. Det finnes mange slike historier.  

Det er ikke bare i Kenya at balansen mellom sikkerhetstiltak mot terror og menneskerettigheter er et dilemma. Men det virker som om måten institusjoner som ATPU takler det på, fungerer helt mot sin hensikt. En marginalisert ung mann blir ikke mindre sårbar for å bli rekruttert til å utføre terror mot regjeringen av å bli vitne til at en venn blir skutt og drept.

Under angrepet i Garissa tok Al-Shabaab et stort antall studenter som gisler. Deretter satte de fri dem som var muslimer, og tok livet av kristne. Religiøse ledere over hele Kenya fordømte angrepet og uttalte at folk ikke måtte la seg påvirke at terroristenes misbruk av religionen.

Religion er viktig for de fleste kenyanere, men det er få i ungdomsorganisasjonene som nevner dette som kilde til hat og radikalisering. Det derimot de fleste sier, er at Al-Shabaab bruker religionen strategisk for å øke frustrasjonen overfor kenyanske myndigheter og så splid mellom kristne og muslimer.

Organisasjonen Kenyan Muslim Youth Alliance (KMYA) har over 50 ansatte og hundrevis av frivillige over hele landet som forsøker å gi unge muslimer mer kunnskap om Islam, jobber politisk for den muslimske minoritetens rettigheter og forsøker å spre en annen framstilling av unge muslimske kenyanere og somaliske innvandrere enn den negative som gjerne dominerer i nyhetene. Opplæring i moskeene, samarbeid på tvers av trossamfunn og en egen avis er noen av tiltakene.

Flere grupper i det kenyanske samfunnet sliter med å få seg et nasjonalt ID-kort, et uvurderlig papir om du vil ha grunnleggende samfunnsgoder. KMYA mener at det er verst for dem med muslimsk navn. Flere rapporterer om ventetid på opp til åtte måneder. Sammenlignet med de to ukene det tar å få ID-kort for dem som kommer fra den ”riktige” sosiale og etniske gruppen med kontakter i byråkratiet, blir prosessen så langvarig at mange gir opp.

Al-Shabaab bruker dette for alt det er verdt. De utnytter de unges frustrasjon over staten og systemet, forsøker å skape splid blant folkegrupper og religiøse grupper og tilbyr tilsynelatende noe de unge hungrer etter: En jobb og tilhørighet, pakket inn i en retorikk som treffer. For mange som lar seg lokke inn i Al-Shabaab handler det ofte om utenforskap, mistillit og mangel på tilhørighet.

Ungdomsorganisasjonene er et viktig verktøy i forebyggingen av radikalisering. De når ut til ungdommene på en måte myndighetene ikke klarer, særlig i de delene av Kenya som er preget av kriminalitet og fattigdom, og hvor tilliten mellom staten, politiet og de unge er svært lav. 

Organisasjonene tilbyr et forum hvor de unge kan få ut frustrasjonen over å bli marginalisert og ignorert. Ungdommen bruker organisasjonene som en plattform for å skaffe seg de ferdighetene de trenger for å komme inn på arbeidsmarkedet, og de finner ofte et engasjerende og inkluderende fellesskap.

Organisasjonene gir ungdommen ferdigheter og fremtidshåp, noe som er helt essensielt i kampen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.