Mer enn 15 millioner velgere er registrert for å delta i valget, som kan komme til å bli den største testen for Ghanas demokratiseringsprosess til dags dato.
Etter innføringen av flerpartidemokrati på begynnelsen av 1990-tallet blir Ghana ofte sett på som et av kontinentets forbilder når det gjelder demokratisk utvikling. Og ja, Ghana har gode resultater å vise til. Demokratiske strukturer og institusjoner har vokst fram og er blitt gradvis sterkere, og etter seks (stort sett) frie og troverdige valg ser det ut til at den demokratiske kulturen har slått rot i landet. Det første valget, i 1993, ga demokratisk legitimitet til Jerry John Rawlings og hans National Democratic Congress (NDC). Etter to perioder overtok John Agyekum Kufuor og det liberal-konservative partiet New Patriotic Party (NPP) makten. Det noe omstridte valget i 2008 brakte NDC tilbake til presidentpalasset med særdeles liten margin - med bare 50,23 prosent av stemmene vant partiets frontfigur John Atta Mills valget i andre valgrunde. Overgangen til ny president foregikk i fredelige former.
Økonomien i Ghana har vært gjennom en kraftig nedtur siden 2010, da Ghana ble ansett for å være ett av Afrikas nye vekstmirakler
I 2012 var stemmene som skilte vinner fra taper i presidentvalget nok en gang særdeles få. Med støtte fra bare noen tusen ekstra velgere vant John Mahama, som hadde overtatt som president etter John Atta Mills død i løpet av perioden, valget i første runde. Men denne gangen protesterte NPP høylytt og anklaget valgkommisjonen for å ha tuklet med resultatene. Saken ble klaget inn for retten og landet ble holdt i politisk limbo i månedsvis. At det fantes sprekker i det politiske systemet ble dermed synlig for alle og enhver.
Økonomisk nedtur
Det er på denne bakgrunnen at John Mahama i år kjemper for en andre presidentperiode, mens NPPs kandidat Nana Akufo-Addo, som også var NPPs kandidat ved valgene i 2008 og 2012, satser på at «alle gode ting er tre».
Økonomien i Ghana har vært gjennom en kraftig nedtur siden 2010, da Ghana ble ansett for å være ett av Afrikas nye vekstmirakler og en av verdens raskest voksende økonomier. Høy inflasjon og dalende valutakurs, sammen med økende skatter og bensinpriser, gjør at valgkampen i stor grad dreier seg om sosiale og økonomiske utfordringer som arbeidsledighet og fattigdom.
Ikke uventet søker NDC gjenvalg på sitt «Transforming lives»-mantra, mens NPP utfordrer de sittende makthaverne med sin «Agenda for change»-kampanje. NPP tegner et bilde av et land i krise, preget av vanstyre, manglende kompetanse og korrupsjon, og mener at NDCs manglende handlekraft må ta mye av skylden for situasjonen.
Problemene rundt valget i 2012 ga kommisjonens omdømme en knekk
Ghanas valgkommisjon fattet tidligere et kontroversielt vedtak om å diskvalifisere 12 av dem som ønsket å stille som presidentkandidater. Etter at vedtaket ble overprøvd av retten og noen av kandidatene godkjent, vil fem nye navn stå på årets stemmeseddel. Ghanas politikk er fokusert på de to store partiene, men likevel knytter
det seg stor spenning til hvor mange som vil stemme på de andre fem. For å vinne valget i første runde må en kandidat ifølge Ghanas valglov få minimum 50 prosent pluss en stemme. Dersom ingen av kandidatene får mer enn 50 prosent, blir det nødvendig med en andre runde mellom de to mestvinnende kandidatene. Jo flere stemmer som går til andre enn NDC og NPP, jo mer sannsynlig er det at en andre valgomgang blir nødvendig.
Test av demokratiets fremtid
Ghanas kapasitet til å organisere troverdige og fredelige valg vil bli testet på to felt. Valgkommisjonen, som er ansvarlig for en uavhengig og upartisk organisering av valgprosessen – fra velgerregistering til stemmetellingen på valgdagen – har tidligere vært regnet som en særdeles troverdig institusjon i Ghana. Men problemene rundt valget i 2012 ga kommisjonens omdømme en knekk, både hos politiske partier og velgerne. Tilliten til valgkommisjonen har falt fra rundt 60 til 35 prosent de siste årene. Bare 46 prosent av velgerne tror at årets valg vil være fritt og rettferdig. Det sier seg selv at dette er et dårlig utgangspunkt.
Ghana har etter to tiår utviklet sterke institusjoner som er i stand til å beskytte troverdigheten rundt det kommende valget.
Eksperter mener at det er store muligheter for at valgkommisjonen kommer til å gjennomføre en akseptabel valgprosess. Men dersom den generelle oppfatningen blant politiske partier og velgere om
valgkommisjonens evne til (eller ønske om) å gjennomføre et prikkfritt valg er negativ, kan dette bidra til turbulens. Flere korrupsjonsskandaler knyttet til domstolene har forverret situasjonen. Mens rettsvesenet tidligere har vært en viktig instans for å løse valgrelaterte konflikter, kan til og med domstolens beslutninger nå komme til å bli utfordret. Vi har sett det før, både i Afrika og utenfor kontinentet: Den tapende parten bruker manglende tillit til ansvarlige institusjoner som grunnlag for å avvise valgutfallet og oppfordrer sine tilhengere til å ta til gatene, med vold og død som resultat.
Reell fare for vold
Den andre store utfordringen er altså trusler, trakassering og vold. Ved tidligere valg har man sett isolerte tilfeller av dette, og analytikere påpeker at risikoen er større i år. I en felles vurdering av situasjonen i forkant av valget uttrykker ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap), Den afrikanske union (AU) og FN alvorlige bekymringer om situasjonen, og poengterer at det eksisterer en reell fare for valgrelatert vold. Voldelige opptøyer og protester har økt i landet de siste årene, fra 24 i 2012 til 63 i 2015. I det siste har man også sett framveksten av politisk organiserte væpnede grupper som har engasjert seg i ødeleggende virksomhet på vegne av partiene. I fjor så man slike grupper under suppleringsvalgene i de østlige delene av landet, der de såkalte Azorka Boys, som forbindes med NDC, og Bolga Bulldogs, som forbindes med NPP, bidro til å skape uroligheter. Politiet har identifisert 5.000 potensielle hotspots der valgrelaterte konflikter kan komme til å oppstå.
Når dette er sagt: Ghana har etter to tiår utviklet sterke institusjoner som er i stand til å beskytte troverdigheten rundt det kommende valget. Erfaringen viser at politiske partier er villige til å ta i bruk formelle kanaler når de mener feil er begått, og at de respekterer rettsstatens prinsipper. 1. desember signerte de sju presidentkandidatene den såkalte Accra-deklarasjonen om fredelige valg. Valgkommisjonen har som nevnt gjort en bra jobb tidligere, og den nye lederen, Charlotte Osei, er blitt rost av sine likemenn for forberedelsesprosessen. Ghana har også et levende sivilsamfunn, som har spilt en konstruktiv rolle gjennom for eksempel valgopplæring og valgobservasjon og dermed bidratt til å fremme det demokratiske prosjektet.
Demokratisering forblir en kontinuerlig prosess. Og Ghana er ikke alene. Over hele kontinentet blir den demokratiske arkitekturen – systemer, lover og institusjoner – regelmessig utfordret. Til syvende og sist handler det om i hvilken grad strukturene har kapasitet til å stå imot internt og eksternt press og fortsette den demokratiske utviklingsbanen. Det vil være avgjørende for om demokratiet blir (eller fortsetter å være) «the only game in town».
