Afrika.no Meny
Film fra Sør

Priscilla Anany: Ghanesisk filmregissør med sine meningers mot

Foto: Kaja S. Andersen

Den ghanesiske filmregissøren Priscilla Anany er en kvinne med historier å fortelle. Foto: Kaja S. Andersen

For Priscilla Anany er film mer enn underholdning. Den ghanesiske filmskaperen er i Oslo for å presentere sin film Children of the Mountain, som handler om stigmatisering av funksjonshemmede barn i Ghana. 

Og  neste prosjekt er å lage en film om kvinners rolle i den dansk-norske slavehandelen i Ghana.

Jeg møter Anany dagen etter første visning av den rørende filmen om multihandicappede Nuku og hans mor Essuman på Film fra Sør-Festivalen. Og det skal sies at filmen er sterk kost, ikke minst for en nybakt mor som undertegnede. Den har allerede vunnet flere priser internasjonalt, blant annet ved filmfestivalen i Tribeca, New York, hvor den hadde premiere, og i Harare, Zimbabwe. Etter Norge venter London, som Anany skal besøke for første gang i forbindelse med festivalen Film Africa i november.

-Jeg ville fortelle en historie som viser hvordan kvinner ofte
bebreider seg selv, og til og med blir bebreidet av andre, når de får et
barn med funksjonshemninger, sier hun.

Bekjempe stigma

–Moren i filmen utviser en enorm styrke i kampen for å gi sønnen sin et bedre liv. Forhåpentligvis kan filmen bidra til å bekjempe stigma rundt fødselsskader. Og kanskje kan den inspirere noen til å tenke at hvis denne kvinnen i et afrikansk land kan kjempe seg gjennom denne situasjonen, kanskje de også kan klare det. Det er ikke bare en historie om Afrika, men en historie om mennesker.

Ukomfortabel

I filmen ville Anany trekke ubehaget enda lenger ved å vise oss et barn som ikke bare var sykt, men som var vanskelig å se på.

-I wanted to put the baby’s face in your face, sier hun. – Når vi ser et barn eller en person som dette på gaten, ser vi gjerne bort. Dels fordi vi ikke vil at personen skal føle seg ukomfortabel fordi vi stirrer, men vel så mye fordi vi selv opplever det som ukomfortabelt å se på.

Ofte er disse babyene så uønsket at de ikke kommer hjem fra sykehuset engang

Castingen av den lille gutten Nuku viste seg å bli noe av det mest utfordrende ved filmen. Anany reiste landet rundt for å finne en familie som var villig til å la barnet sitt medvirke i en film. En gang fant hun en passende baby, men ble oppringt to dager senere i Accra og fortalt at babyen var død. Hun forteller at ofte er disse babyene så uønsket at de ikke kommer hjem fra sykehuset engang. Ofte er det besteforeldre som tar saken i egne hender, sier hun.

Det var ikke før Anany kom i kontakt med organisasjonen Graft Foundation at hun fant Jessica Dablo, den lille jenta som spiller Nuku. Jenta er født med leppespalte, og i forbindelse med filmen fikk hun den nødvendige operasjonen for å lukke spalten.

Castingen av moren var også en utfordring. Anany og produsenten hadde ikke samme syn på hva slags kvinnelig skjønnhet som passet filmen. – Jeg visste at jeg ville ha en unik afrikansk skjønnhet, med mørk hud, kurver og ”a lot of ass”, ler hun. – Jeg ba dem komme på audition uten sminke og ta av parykker og weaves hvis de hadde det.

Jeg visste at jeg ville ha en unik afrikansk skjønnhet, med mørk hud, kurver og ”a lot of ass”

Til slutt ble hun tipset om Rukiyat Massud fra Nigeria.

-Hun imponerte meg stort. Da hun hadde fått rollen kontaktet hun en familie som hadde et barn med leppespalte og tilbrakte tid med dem som del av forberedelsene. Jeg ba henne ikke om å gjøre noe sånt. Da skjønte jeg at dette er en dedikert person.

I 2003 flyttet Anany til USA og i 2010 ble hun amerikansk statsborger. Etter filmskole i North Carolina tok hun en mastergrad i kommunikasjon ved New York-universitetet NYU. Skolen har stilt opp for henne i siste fase av filmproduksjonen, med både råd fra professorer og bruk av studenter som praktikanter. Men graden håper hun aldri å få brukfor. Det er film som er hennes store lidenskap.

Slavehandel med norsk vri

Akkurat nå har hun to prosjekter på plakaten. Det ene handler om to kvinner som blir involvert i slavehandel i det 18. århundre. Den ene kvinnen er løst basert på hennes egen tipp-tipp-tipp-tipp-oldemor. Den andre er gift med en norsk offiser. Hun håper å finne en norsk medprodusent til filmen, og har fått en norsk historiker som besøkte Ghana til å lese manuskriptet og gi henne råd om hva som er historisk korrekt. Øynene hennes lyser mens hun forteller om avtaler mellom Nederland og Danmark-Norge og hvordan kvinner var involvert i slavehandelen. Det er dette som er ønskedrømmen, det mest ambisiøse prosjektet.

-Det andre prosjektet heter A Fantasy for a Green Card. Jeg ville vise en afrikansk familie og alt de må gå gjennom for å få opphold. I USA tenker alle på mexicanere når de tenker på ulovlige immigranter, men det er folk fra alle kanter av verden.

Ingenting tyder på at Anany er opptatt av å velge minste motstands vei. For å livnære seg og skaffe penger til filmskaperdrømmen har hun startet et produksjonsselskap i Ghana som tilrettelegger for internasjonale filmprosjekter som kommer til landet. Hun kunne også godt tenke seg å involvere seg i politikk, forteller hun. –Kulturminister kanskje? Men ikke president, ler hun. - Det tar for mye tid. Jeg må jo ha tid til å lage film ved siden av!


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: rahwa@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Disse filmopplevelsene gleder vi oss til på Film fra Sør

Det er mye å glede seg til når den årlige filmfestivalen Film fra Sør går av stabelen i hovedstaden 12.-20. november denne høsten. For dem av oss som håper på et bredt utvalg afrikanske filmer, kan festivalprogrammet glitre med hele sju filmer fra ulike deler av kontinentet.

Men hvilken skal den Afrika-interesserte velge? Her er en oversikt over de afrikanske høydepunktene på årets festival:

Afripod:

Avkolonisering i praksis - kunst og kultur

Hva innebærer avkolonisering innen film, bildende kunst og kulturlivet for øvrig? Hør Marta Tveit og Jonas Njau i vår tredje og siste afripod om avkolonisering her.

Emner

Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Siste oppdatering av bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2021. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.