Jeg befinner meg Swaziland, dette lille landet som er omkranset av Sør-Afrika på alle sider. Landet er kanskje mest kjent for sine høye fjell, og for den årlige festivalen der unge jomfruer danser toppløse foran Kong Mswati III. Swaziland er det eneste eneveldige kongedømmet i Afrika, og kongen vet å velte seg i luksus.
Sammen med Maxwell Dlamini kjører jeg på kryss og tvers av det lille landet.
- Ser dere der borte? Det er et av palassene til kongen. Og hvis dere ser bort mot fjellet der så er det et annet palass, forteller studentlederen.
Jeg blir overrasket over standarden på veiene i det fattige landet.
-Det er gode veier i Swaziland, for kongen har vært opptatt av å ha noe å vise fram når hans internasjonale venner kommer på besøk, kommenterer Maxwell.
Monarki, luksus og fattigdom
Hver av hans 15 koner får bygd sitt eget palass, og kongen har også en rekke luksuriøse biler – en av dem kostet over 4 millioner kroner og har en innebygd fryser!
Men internett og mobilbruk er blant de dyreste på kontinentet, ettersom kongen ikke tillater andre selskaper enn dem han selv har aksjer i.
Og samtidig lever de fleste innbyggerne i Swaziland i fattigdom. Over 60 prosent har mindre enn 1,25 dollar om dagen å leve for, og landet ligger som ett av de nederste i verden på statistikken over forventet levealder.
- Kongen bryr seg kun om seg selv og sin familie, mens majoriteten av folket her strever med å få mat på bordet, sier Maxwell.
Motstand mot regimet
Sammen med studentbevegelsen SNUS og andre aktivister kjemper han for demokrati i Swaziland, for menneskerettigheter og for en bedre fordeling av rikdommen i landet.
De siste årene har det blitt tydelig for stadig flere at mens kongefamilien samler all makt og rikdom i egen familie, blir det stadig mindre til resten av befolkningen. Kongen har også strammet inn på politiske og sivile rettigheter. Regimet har blitt beskyldt for utstrakt diskriminering av studentaktivister, lhbt-aktivister, fagforeningsgrupper og andre. I 2014 kom et totalforbud mot fagforeninger, på tross av at landet har ratifisert ILO-konvensjonen om foreningsfrihet. Selv om dette forbudet har blitt myket opp noe, er det fremdeles svært farlig å fagorganisert i Swaziland.
Terrorlovgivning
En av dem som har fått kjenne regimets undertrykkelse på kroppen er Maxwell. Han har ledet flere studentaksjoner, og har fått merke hvor lite demokratisk rom som finnes.
-Jeg har ledet kampanjer mot høye skolepenger, mot kutt i stipender og for innføring av gratis grunnskoleutdanning. Men regimet her ønsker ikke å høre noen kritiske stemmer, forteller han.
Inspirert av den arabiske våren i 2012 startet Maxwell og andre unge aktivister protestaksjonen April 12 Swazi Uprising, som krevde slutt på enevelde og overgang til demokrati. Aktivistene ble møtt av politi og soldater, som raskt slo ned på protestene og fengslet deltakerne, blant dem Maxwell.
- Jeg ble tvunget til å underskrive på at jeg var i besittelse av eksplosiver, noe som ikke stemmer, forteller Maxwell. - Politiet bandt meg fast og brukte en plastpose for å prøve å kvele meg. Jeg ble fortalt at jeg kom til å bli drept for å skape trøbbel for landet, forteller han.
En global kampanje for å få Maxwell løslatt ble satt i gang, og lokalt og internasjonalt press førte til at han slapp ut. Men han har blitt fengslet to ganger til etter dette for å kritisere regimet.
Terrorismelovgivningen som Maxwell og andre aktivister kan bli dømt etter er blant den mest undertrykkende i verden, og har fått sterk kritikk av Amnesty International. Maxwell er fortsatt tiltalt etter denne lovbestemmelsen, og risikerer 15 års fengsel dersom han blir dømt. Denne dokumentaren fra sørafrikanske SABC viser den urettferdige behandlingen Maxwell og andre politiske fanger får i fengsel.
Kampen fortsetter
Jeg kjører sammen med Maxwell til hjemstedet hans sør i landet, på grensen mot Sør-Afrika. Moren hans bor fremdeles der, og Maxwell drar ofte hjem i helgene for å besøke henne.
Etter en liten stund finner moren frem en skoeske, hvor hun har tatt vare på alle avisutklippene av sønnen. Og det er mange!
- De påstår at jeg er terrorist. Hvorfor? Fordi jeg var med på å synge en sang om demokrati, sier Maxwell og ler.
