Ny gjeldskrise truer menneskerettigheter i Mosambik

I løpet av den siste måneden har mosambikiske myndigheter innrømmet å ha tatt opp hemmeligholdte lån til en verdi tilsvarende over 12 milliarder norske kroner (1,5 milliarder dollar). Disse lånene truer nå landets likviditet. Myndighetene begrunner lånene med behov for innkjøp av forsvarsmateriell, men omgikk innkjøpsreglementet og unnlot å behandle saken i parlamentet. Mosambik er et av få land hvor forsvar og sikkerhet utgjør så mye som 5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) og en fjerdedel av statsbudsjettet, ifølge Africa Confidential. Det nyinnkjøpte materiellet er likevel ikke i bruk, og det er anslått at det har en verdi som kun tilsvarer en brøkdel av innkjøpsprisen. Mye tyder dermed på at pengene har funnet veien ned i lommene på noen få privatpersoner i, eller tett på, regjeringspartiet. Selv leder av Det internasjonale pengefondet (IMF), Christine Lagarde, mener nå at Mosambik prøver å skjule korrupsjon.

Mosambiks voksende gjeldsbyrde utgjør nå over 90 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, ifølge den britiske tenketanken Chatham House. Myndighetene vil måtte nedbetale opptil 500 millioner dollar årlig, hvorav rentekostnadene utgjør nesten 200 millioner dollar. Med synkende valutareserver og nedgang i økonomien erklærte finansministeren allerede i forrige uke at landet ikke er i stand til å betale neste avdrag på et lån til den russiske banken VTB. Mosambik er nå tvunget til enten å begjære seg konkurs for å unngå å bruke de begrensede offentlige midlene på gjeldsbetaling fremfor velferdstjenester, eller å bruke de allerede slunkne valutareservene. Velger de den siste muligheten, utsettes problemet til de neste avdragene forfaller. Velger de den første muligheten står de overfor Pengefondets strenge krav om reformer og nedskjæringer i offentlig sektor dersom de skal få mer lån.

Statsbudsjettet er allerede på sparebluss, og kombinert med økende inflasjon og en sterkt svekket lokal valuta (metical) er det store sjanser for opptøyer og demonstrasjoner om offentlige utgifter må kuttes enda mer. Dette vil myndighetene helst unngå etter erfaringene med protester i 2010.

Myndighetene er allerede upopulære som følge av manglende vilje til å forhandle med opposisjonspartiet Renamo, som har funnet frem sine gamle våpen fra Mosambiks langvarige borgerkrig som endte i 1992. Nå har de plassert seg strategiske steder langs hovedveien som knytter nord og sør sammen og driver geriljakrigføring. Renamo ønsker blant annet å få tilgang til de mulighetene til berikelse som ligger i det å ha makt i Mosambik, et ”system” som regjeringspartiet Frelimo i dag høster store inntekter fra.

I bistandssammenheng trekkes Mosambik frem som et prakteksempel på at bistand fungerer. Landet har opplevd stabil høy vekst på rundt 7,5 prosent det siste tiåret, med gradvis redusert bistandsavhengighet. Det hersker store forventninger til olje- og gassforekomster og ytterligere vekst i årene som kommer. Likevel er Mosambik blant de fattigste og minst utviklede landene i verden. Fattigdomsreduksjonen har vært begrenset og forskjellene mellom fattig og rik er økende. Med avsløringene om mislighold har flere givere nå varslet stopp i støtten. Fallende oljepriser påvirker også utsiktene til oljerikdom, fordi prosjektene blir mindre attraktive for utenlandske investorer. Dette vil igjen føre til innstramminger i offentlige tjenester.

Felipe Nyusi tok over presidentkontoret etter Armando Guebuza i 2015, etter sistnevntes mislykkede forsøk på å stille til valg for tredje gang. Guebuza er anklaget for å åpenlyst utnytte presidentrollen til personlig berikelse. De hemmelige lånene som nå har kommet til overflaten stammer fra de siste årene av hans regjeringsperiode, og er tydelige tegn på kampen for å beholde makt og innflytelse blant eliten i Mosambik. Nyusi var selv forsvarsminister og det virker nærmest umulig at han ikke har visst om iallfall noen av de hemmelige lånene til forsvarsmateriell.

At korrupsjon og mislighold går helt til topps i Mosambik er tydelig i hovedstaden Maputo. Der står sentralbankens nye hovedkvarter snart ferdig, utstyrt med landingsplass for helikopter på taket. Det opprinnelige budsjettet på 90 millioner dollar er overskredet minst tre ganger, hovedsakelig grunnet kickbacks og såkalte “provisjoner”, skriver Africa Confidential. Hvor disse provisjonene har funnet veien kan man få en anelse av om man tar en tur langs strandpromenaden i Maputo, hvor landets elite har bygd seg prangende villaer med en flåte av luksusbiler utenfor.

Credit Suisse og russiske VTB står bak de hemmelige lånene, som har renter langt over markedsverdi. Ifølge Africa Confidential viser Panamadokumentene at banktjenestemenn blant annet har drevet med kritikkverdig rolleblanding i saken, og påvirket Frankrike til å godkjenne salg av forsvarsmateriell i strid med EUs etiske regelverk.

Børge Brende bør ta opp gjeldssituasjonen med den mosambikiske utenriksministeren når de møtes i Holmenkollen denne uken. Det er behov for å få klarhet i Mosambiks forpliktelse til å bekjempe korrupsjon og til å sikre økonomisk bærekraft i årene som kommer, uten at det mosambikiske folket må ta hele kostnaden.