Studentopprøret som ryster Sør-Afrika

Vi må ett år tilbake, til mars 2015, for å finne tidspunktet da studentaktivismen igjen blomstret opp for fullt på sørafrikanske universiteter. Den første bølgen med protester startet etter at den svarte sørafrikanske studenten Chumani Maxwele kastet avføring på statuen av den britiske kolonisten Cecil Rhodes, som sto plassert midt på universitetsområdet i Cape Town.

Handlingen var dypt symbolsk. Cecil Rhodes var hedret med en stor majestetisk statue for å ha donert området som universitetet var bygd på. Statuen ble reist til tross for at Rhodes hadde gjort seg rik og mektig ved å utnytte det sørlige Afrikas naturressurser, som han mente tilhørte den hvite rase. Den britiske imperialisten var også ansvarlig for å utformesom systematisk begrenset antallet svarte sørafrikanere som kunne bo på og eie sitt eget land. Med andre ord var Rhodes sterkt medvirkende til den rasistiske segregeringspolitikken som utgjorde selve grunntanken i apartheid-regimet, og som skapte dype og vedvarende raseskiller i det sørafrikanske samfunnet.

Symbolikken i Maxweles handling ble ytterligere forsterket av at han hadde hentet avføringen som han kastet på statuen av Rhodes fra townshipen Khayelitsha, en rasemessig avgrenset ’ghetto’ konstruert av apartheidregimet i 1983 for å huse regionens svarte innbyggere. Over tjue år etter at apartheid ble avskaffet lever flesteparten av innbyggerne i Khayelitsha fortsatt uten tilgang til rent vann og ordentlige toaletter.

- Avføringen vi kaster på statuen representerer skammen svarte sørafrikanere opplever. Ved å kaste avføringen på statuen kaster vi vår skam på de hvites rikdom, forklarte Maxwhele.

Maxweles protest inspirerte til opprettelsen av en bevegelse som tok navnet ”Rhodes Must Fall” (RMF). Bevegelsen besto nesten utelukkende av svarte studenter som mente at statuen av Rhodes var ytterst krenkende og ekskluderende. Statuen representerte også et mye større strukturelt problem, mente de, blant annet ideen om den hvite rases intellektuelle overlegenhet og det hvite menneskets naturlige rolle som leder over det svarte.

I april 2015 godtok ledelsen ved Cape Town-universitetet RMF sine krav og fjernet statuen av Rhodes. Mange trodde da at slaget var vunnet. Men RMF hadde en mye større og mer omfattende visjon, nemlig "avkolonisering" av høyrere utdanningsinstitusjoner i Sør-Afrika. I korte trekk handler "avkolonisering" om å rive i stykker en institusjonskultur som oppleves ekskluderende og diskriminerende for svarte sørafrikanere, og som marginaliserer perspektiver, filosofi og akademiske bidrag fra det afrikanske kontinentet.

I solidaritet med ansatte på universitetet krevde RMF, sammen med en annen studentforening, også en slutt på outsourcing av tjenester på universitetene. Denne praksisen har ført til særdeles dårlige lønninger, arbeidsforhold og sosial mobilitet for universitets rengjøringspersonale, vakter og kantinearbeidere. De to studentforeningene argumenterte for at universitetsledelsens avgjørelse om å praktisere outsourcing, uten å stille noen krav om minstelønn, bidro til at fattigdom og ulikheter går i arv. Etter vedvarende press vant protestene til slutt frem. På Universitet i Cape Town og flere andre universiteter har ledelsen nå lagt fram en plan for tiltak som skal stoppe outsourcing i løpet av få år. I respons til RMF’s krav om avkolonisering etablerte universitetet i Cape Town flere forum for dialog der studenter fra alle raser og levekår ble invitert til diskutere universitets fremtid.

RMFs budskap spredte seg raskt til universiteter rundt om i landet, der studenter også begynte å protestere. Bevegelsen mottok en rekke støtteerklæringer fra internasjonale studentorganisasjoner rundt om i verden, inkludert Berkeley-universitetet i California og SOAS (School of Oriental and African Sociology) i London. På Oxford-universitetet organiserte en gruppe studenter seg for å rive ned en statue av Rhodes utenfor en av bygningene på deres eget universitet. Inspirert av protestene i Sør-Afrika kjemper også ”Rhodes Must Fall In Oxford” (RMFO) for en endring i måten britisk kolonitradisjon undervises om og framstilles på i deres eget pensum.

I september i fjor startet et nytt opprør, denne gangen som en reaksjon på varselet om at skoleavgiftene skulle økes med 11,5 prosent."Fees must fall"-protesten startet på Witwatersrand-universitetet i Johannesburg, men spredte seg raskt til universiteter rundt om i landet. Studenter over hele landet protesterte ved å blokkere alle veier inn og ut fra campus, og dermed holde universitetene stengt i flere uker.

Raseriet var først rettet mot universitetenes ledelse, men skiftet gradvis over til å rette seg mot den sørafrikanske stat. I oktober marsjerte tusenvis av sørafrikanske studenter til regjeringens hovedsete Union Building i Pretoria og til det sørafrikanske parlamentet i Cape Town. Da studentene prøvde å komme seg innenfor gjerdene til parlamentet ble de beskutt med tåregass og røykgranater. Flere steder i landet ble protesterende studenter slått og arrestert av politiet. På Universitet i Western Cape brukte politiet vannkanoner for å holde studentene unna. Men opprøret bar også frukter. Med støtte fra den sørafrikanske stat kom universitetsledelsene studentene i møte og lovet null prosent økning i skoleavgifter i 2016.

Mens noen studenter er fornøyd med det som ble oppnådd i fjor, har andre gått videre fra kravet om stans i økning av skolepenger til å kjempe for gratis høyere utdanning. Ifølge "Rhodes Must Fall" vil selv ikke gratis utdanning være tilstrekkelig. Som en av organisasjonens ledere forklarte:

- Våre krav handler ikke bare om tilgang til høyere utdanning, men om høyere utdannings natur. Akademia i Sør-Afrika fortsetter å være en hvit og hovedsakelig mannlig sfære.

Medlemmer av RMF er spesielt frustrerte over at mange hvite sørafrikanere har byttet ut "fees must fall”-bannerne med ”Zuma must fall”. Selv om mange i RMF er kritiske til dagens regjering mener de at ”Zuma must fall” feildiagnostiserer problemet, og flytter fokuset bort fra de dypere strukturelle problemene som rammer Sør-Afrikas høyere utdanningsinstitusjoner. Flere av RMF’s kvinnelige og LHBT-medlemmer understreker også at avkolonisering av universitetet må innbefatte an avskaffelse av patriarkatet. I deres øyne kan man ikke konfrontere diskriminering og ulikhet uten å ta hensyn til hvordan rase og klasseskiller samvirker med andre sosiale kategorier slik som kjønn og seksualitet.

Dagens protesterende studenter retter i økende grad også sinne og frustrasjon mot den eldre generasjons frihetskjempere, som de anklager for å akseptere og dermed bidra til å opprettholde dagens urettferdige system.

I skrivende stund har både protestene og motreaksjonene tatt en mer voldelig karakter. Etter at RMF demonstrerte mot mangelen på studentboliger ved å sette opp en ”shack” midt på campus, valgte universitet å intensivere bruken av private sikkerhetsstyrker, noe som har vakt sterke reaksjoner hos både studenter og ansatte. I konfrontasjonene mellom studenter, universitet og politi har flere malerier, en skolebuss og en bil blitt satt fyr på, og en bensinbombe ble kastet inn på kontoret til universitets direktør. Flere studenter har blitt lettere skadd og flere kvinner hevder at de har blitt seksuelt trakassert av private sikkerhetsvakter.

Opptrappingen av protestene har også ført til ytterlige spenninger mellom hvite og svarte studenter. Det toppet seg i forrige uke da en gruppe svarte protestanter avbrøt en rugby-kamp ved å gå inn på banen, noe som førte til at en gjeng med hvite tilskuere stormet banen og banket opp protestantene.

Selv om det i etterkant har vist seg at ikke alle involverte var studenter, har dette ført til massiv debatt og protest på sørafrikanske universiteter. Flere universiteter har nok en gang valgt å holde stengt fordi de ikke kan garantere studentenes sikkerhet.

For kildeliste: Kontakt redaksjonen