Afrika.no Meny
Intervju

Sør-Afrika: Journalister i frontlinjen mot korrupsjon

Foto: Sigurd Aarvig

– For første gang i mitt liv tror jeg at jeg kan se resultater av arbeidet vårt. Vi har avdekket hvor korrupt landet vårt har blitt, sier den sørafrikanske journalisten Craig McKune. Foto: Sigurd Aarvig

Det er kan være farlig å være journalist i Sør-Afrika, selv om det er langt tryggere enn i nabolandene og mange andre steder i verden, sier Craig McKune, journalist i amaBhungane i Cape Town.

amaBhungane er et ikke-kommersielt selskap i Sør-Afrika som arbeider med undersøkende journalistikk. De er partner i det internasjonale Paradise Papers-konsortiet og har spilt en sentral rolle i opprullingen av Gupta-skandalen, som omfatter korrupsjon, politisk påvirkning og hvitvasking av milliardsummer.

Gupta-skandalen er en viktig årsak til at Jacob Zuma nylig måtte gå av som president. Journalister fra amaBhungane og andre publikasjoner har imidlertid vært på saken helt siden 2010. Flere personer knyttet til Gupta-imperiet er nå arrestert og under etterforskning. Zumas sønn, Duduzane, skal ha vært en hovedforbindelse mellom Zuma og Gupta-brødrene.

Midt under de dramatiske dagene da Zuma ble presset ut, var Craig McKune i Norge og deltok på en konferanse på Oslo Met arrangert av PWYP Norway (Publish What You Pay).

Vold og falske twitter-kontoer

Sør-Afrika har en tradisjon for å tillate kritisk journalistikk, og et forslag fra Zuma om å kriminalisere besittelse og deling av graderte dokumenter ble blokkert av parlamentet. Craig McKune kjenner likevel en rekke tilfeller av vold og trakassering mot journalister.

Et av ofrene er 32 år gamle Suna Venter. Hun var journalist i SABC (South Africa Broadcasting Corporation), hvor Zuma-vennlige folk var plassert i ledelsen for å gjøre SABC til presidentens talerør.

– Suna Venter og flere kolleger protesterte mot regjeringens innblanding, og hun måtte tåle en voldelig kampanje mot seg. Hun ble bundet til et tre, mens gresset rundt henne ble satt i brann. Hun ble skutt i ansiktet med hagl og fikk alvorlige skader. Etter å ha vært plaget i lang tid, døde hun av stressrelatert hjertesvikt.

AmaBhungane er med i det internasjonale Paradise Papers-samarbeidet og har spilt en sentral rolle i opprullingen av Gupta-skandalen, som omfatter korrupsjon, politisk påvirkning og hvitvasking av milliardsummer

Andre anslag mot pressefriheten som McKune nevner, er at folk knyttet til Zuma har skaffet seg kontroll over medier, blant annet Business Daily, en tidligere kritisk og uavhengig avis i Cape Town. Gupta-brødrene har etablert nye medier som har fått inntekter fra offentlige annonser, mens de kritiske publikasjonene har mistet slike annonser.

– Folk med tette bånd til Zuma og Gupta-familien har også startet en slags falsk grasrotkampanje mot journalister. De opprettet twitterkonto og grupper og satte i gang aggressive kampanjer mot navngitte journalister, blant annet en av sjefene mine. De blandet seg inn i et møte vi hadde, lagde bråk og angrep folk.

Drap på varslere

Han forteller videre om drap på flere varslere provinsen Free State.

– To ble kidnappet og torturert. De hadde varslet om forhold i en virksomhet Gupta hadde fordeler av. En tredje person ble også drept. Men vi har ikke sluttet å rapportere, og for det meste er journalister ikke blitt angrepet. Jeg tror det er fordi folket i Sør-Afrika forstår rollen til journalister og i bunn og grunn støtter oss. Det ser ut til å være en kultur hvor folk forstår behovet for gravende journalistikk, sier han.

– Er det grenser for langt du kan gå som journalist?

– Vi gjør vårt beste for å arbeide slik journalister skal jobbe, som er å holde makten ansvarlig, men på en rettferdig måte og fra en uavhengig synsvinkel. Vi tar ikke imot ordre eller lar oss påvirke av noen andre om hvilke saker vi velger og hvordan vi presenterer dem. Hos oss i amaBunghane er det slik at hvis du har en god sak og du har fakta, og saken er av offentlig interesse, så kjør i vei. Men det er ikke slik for alle journalister i Sør-Afrika.

Han understreker at situasjonen er mye farligere for varslere, kanskje fordi de ikke er offentlig kjent.

– Hvis du er kjeltring og ønsker å hindre informasjon i å komme ut, så kan du drepe journalisten, men det vil være mange andre journalister som vil fortsette arbeidet. Men dreper du varsleren, kan du hindre at saken blir kjent.

Hardere i nabolandene

amaBhungane jobber også utenfor Sør-Afrika, hovedsakelig i SADC-landene (Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika).

– Tidligere finansierte vi gjesteopphold fra land i det sørlige Afrika. Nå har vi endret det til et slags støtteprogram. Vi arbeider med journalister i Botswana, Malawi, Lesotho, Zambia og Namibia og hjelper dem med undersøkende journalistikk. Vi reiser til dem, holder workshops, og vi publiserer artiklene deres. Vi hjelper dem med deres saker, og de hjelper oss med våre. De viser et imponerende talent og er utrolig modige folk.

– Er Sør-Afrika et lyspunkt sammenlignet med de andre landene i det sørlige Afrika?

– Du må spørre dem om vi er et lyspunkt, men de utsettes for mye mer alvorlig undertrykking enn hos oss. Hvis jeg skal gi poeng for pressefrihet fra én til ti, vil jeg gi Sør-Afrika ni poeng og mesteparten av våre naboland mellom én og fem, eller mindre.

– Hvis du er kjeltring og ønsker å hindre informasjon i å komme ut, så kan du drepe journalisten, men det vil være mange andre journalister som vil fortsette arbeidet. Men dreper du varsleren, kan du hindre at saken blir kjent

Stadig oftere støtter vi journalister som er blitt angrepet og utsettes for alvorlige trusler. Det blir en slags eksil, de kommer og jobber hos oss i noen måneder, inntil spenningen har lagt seg hjemme hos dem.

Han nevner som eksempel en journalist i SABC (Sørafrikansk kringkasting) fra Lesotho som måtte rømme fra hjemlandet nylig.

– Hun skrev om konflikter i regjeringen der, og det likte de ikke. Politikere og aktivister tok i bruk sosiale medier og ikke bare truet henne direkte, men oppfordret andre til å bruke vold mot henne. Hun måtte rømme og sitter nå i Sør-Afrika og prøver å dekke hjemlandet derfra.

En annen sak skjedde også i Lesotho, en redaktør ble skutt i ansiktet etter å ha skrevet om intriger mellom statsministeren og konene hans. En av journalistene som jobbet sammen med redaktøren på disse sakene, rømte landet. Jeg har flere slike historier.

Omsider resultater

– Ser du resultater av gravejournalistikken til amaBhungane?

– Ja, for første gang i mitt liv tror jeg at jeg kan si ja. Jeg kan se veldig store resultater i løpet av det siste halvannet året. Jeg kan ikke si at alt skyldes vårt arbeid, det er mer komplisert enn som så. Men arbeidet vårt har avdekket hvor korrupt landet vårt har blitt.

I de første fire årene, fra 2011 til 2015, kom det nesten ingen synlige resultater av artiklene våre om Guptaene og Zuma. Det endret seg radikalt etter hvert. Vi la frem grunnlaget og bevisene, og historien var der. Folk kunne gå tilbake og lese, og de kunne forstå hva som foregikk.

Men opplagte resultater er ikke hovedpoenget i det vi gjør. Korrupsjon og vanstyre vil alltid finne sted. Vi vil alltid ha disse dunkle forbindelsene mellom folket og makten, og folk som prøver å tjene penger gjennom bestikkelser og andre måter for å skaffe seg innflytelse på. Du kan ikke stanse det, men må kjempe imot.

– Er du optimistisk eller pessimistisk for fremtiden til den frie journalistikken i Sør-Afrika?

– Jeg er veldig optimistisk. Hadde du spurt meg for to–tre måneder siden, ville jeg vært en forsiktig pessimist. Jeg er svært oppglødd over Sør-Afrikas svar på korrupsjonskrisen, selv om det tok for lang tid å reagere. Det finnes mange modige og flinke folk som er parat til å jobbe hardt, og mange er villig til å støtte oss gjennom små eller store donasjoner. Den ansvarsfølelsen er noe av grunnen til at jeg er så optimistisk, sier Craig McKune.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Afrikansk ungdomsprotest:

Både musikere og politiske aktivister

I mange afrikanske land står musikere i frontlinjen som politiske aktivister, ikke bare indirekte ved å levere «revolusjonens lydspor», men også direkte som aktivister og ledere i sosiale bevegelser.

Foto: Ruth Fremson/The New York Times/NTB Scanpix

Bokanmeldelse

«Lives of Great Men» - om å leve og elske som homofil afrikansk mann

Nigerianske Chike Frankie Edozien, professor i journalistikk ved New York University, har skrevet en selvbiografisk bok om livet som homofil afrikansk mann. Boka har fått flere priser og tildels overstrømmende anmeldelser. Olav André Manum anmelder boka for Afrika.no:

På Oslo Pride:

Kenyansk homoaktivist og kvinneforkjemper

–Det er ingenting med meg som er normalt, sier Denis Nzioka (33) med et smil. Den kenyanske homoaktivisten og kvinneforkjemperen står opp for marginaliserte hver eneste dag.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe