Afrika.no Meny
Afrofuturisme:

Afrikansk kultur gjenskaper seg selv

Foto: JB Joire/Akwaaba Music

- Jeg prøver alltid å finne harmonien i bråket, sier Stephen Bassene, alias Ibaaku, om sin elektroniske dansemusikk. Han bor i en støyende del av Dakar og mener støyen gjør lydbildet bedre. Foto: JB Joire/Akwaaba Music

- Afrikansk kultur trues av kapitalisme på samme måte som kultur overalt ellers på kloden, men står imot bedre og gjenskaper seg selv på veldig spennende måter, sier lederen for Akwaaba Music i Ghana, Benjamin Lebrave, som kommer til festivalen Oslo World for å diskutere Afrofuturisme.

Lebrave, også kjent under artistnavnet DJ Bbrave, skal innlede på seminaret «Afrocentric Future» under festivalen. Temaet er hvordan postkoloniale afrikanske identiteter har blitt til gjennom musikk, og hvordan man kan skape en fremtid sentrert rundt det afrikanske kontinentet. I debatten deltar også spennende bidragsytere som finsk-nigerianske Minna Salami, kjent som bloggeren Ms Afropolitan, og den nigerianske arkitekten Kunlé Adeyemi.

Festivalen presenterer en lang rekke afrikanske artister i år. På Afrofuturisme-programmet står blant annet King Ayisoba fra Ghana og Ibaaku fra Senegal. Blant øvrige afrikanske artister er Bonga fra Angola og nigerianske Seun Kuti, sønn av afrobeat-legenden Fela Kuti og en av de fremste ambassadørene for afrikansk musikk.

King Ayisoba fra Ghana, som spiller under Afrofuturisme-programmet på festivalen Oslo World, skaper musikk som ikke kan klassifiseres som "tradisjonell", "vestlig" eller "moderne".

Nigeria i tet

– Når jeg hører vestlige kritikere si at dagens popmusikk i Afrika «virker så vestliggjort», irriterer det meg grenseløst, sier Lebrave til Afrika.no.

– Etter min mening er Afrika praktisk talt det eneste stedet på planeten hvor populærmusikken fullt og helt blir omskapt til lokal musikk. Nigeriansk musikk tar internasjonal pop og gir den sitt eget uttrykk. Dette uttrykket skaper nå bølger og når ut globalt. På den måten mener jeg at Afrika allerede skaper sin egen fremtid.

Lebrave står bak Akwaaba Music i Ghana, et land som er velkjent for sin dansbare hi-life musikk og nå hiplife. Likevel nevner han først og fremst Nigeria når jeg spør hvor vi i dag finner den mest innovative afrikanske populærmusikken med det største potensialet for å nå et vestlig publikum:

– Nigerianerne har erobret kontinentet og kaster seg nå inn i den globale mainstream-musikken, sier han.

Foto: Africidia Baba

– Når jeg hører vestlige kritikere si at dagens popmusikk i Afrika «virker så vestliggjort», irriterer det meg grenseløst, sier Benjamin Lebrave. Foto: Africidia Baba

Tanzania og Angola

Men Lebrave nevner også andre afrikanske land som går foran i å fremme produksjon og fremføring av musikk.

– Tanzania drives fremover av bongo flava-artisten Diamond Platnumz. Han ser ut til å bli bare større og større. Angolansk musikk ligger i front når det gjelder kvaliteten på musikk, enten det er instrumenter eller sekvenserte beats, sier han.

Etter å ha jobbet i ni år med å «pushe» alle former for afrikanskprodusert musikk i Europa, gleder Lebrave seg stadig over nye gjennomslag for afrikanske artister utenfor det afrikanske kontinentet. Som i fjor sommer, da han småkjedet seg i en nattklubb i en småby i Sør-Frankrike.

– Mesteparten av musikken de spilte, ga meg ikke noe – inntil jeg hørte Kiname by Booba med Fally Ipupa. Alle sang med! Noen dager senere hørte jeg at Fally hadde besøkt Skyrock, som er en av de viktigste radiokanalene i Paris. Disse to hendelsene er gode eksempler på at afrikansk musikk er i ferd med å bli mainstream.

Nigeria representeres i år av Seun Kuti på festivalen Oslo World.

Han fremhever også det økende antall samarbeidsprosjekter mellom nigerianske, amerikanske og britiske artister, spesielt rundt den nigerianske superstjernen Wizkid.

– De store selskapene henger fortsatt ti år etter, og de har ingen idé om hva de skal gjøre med disse nye samarbeidsformene. Men de vil slenge seg på etterhvert. Eller kanskje nigerianerne vil skape sitt eget store selskap og ta over virksomheten, på samme måte som musikken deres erobrer publikum.

Reklamefinansiering og sponsing

Mange har hevdet at mangel på beskyttelse av opphavsrett til musikk har vært et stort hinder for afrikanske artister. Lebrave er uenig. Han mener copyright-lovgivning er utdatert, fordi den ofte er til svært liten hjelp for dem som lager musikk, også i vestlige land.

– Betaling for musikk i Afrika kommer fra sponsorer og markedsføring av merkevarer. Det betyr at merkevareprodusenter inngår avtaler med artister som da typisk opptrer i markedsføring, for eksempel annonser. Sponsorene kan også arrangere konserter hvor de betaler artisten mer enn billettinntekten, slik at de indirekte finansierer artister.

Bra eller ikke bra, slik er realiteten. Artistenes managere og produsenter vender seg til merkevarer og legger mindre vekt på utdaterte, dysfunksjonelle copyright-lover. Det største hinderet for strømmen av musikk og kreativitet er de begrensede mulighetene for dialog mellom artister og selskapene de inngår avtale med, sier Lebrave.

Pengenes estetikk

– Hvor står afrikansk musikk internasjonalt i dag, og hva hindrer den i å nå ut til et større publikum?

– Uansett hvor oppløftende noen av de siste milepelene kan virke, mener jeg at afrikansk musikk globalt ennå er langt fra å nå sitt fulle potensial. Et av hindrene er nettopp merkevareplasseringen, spesielt i videoer. Jeg skal ikke gå inn i de estetiske valgene av store biler og sexy jenter, men jeg vil gjerne understreke at noen sanger faktisk tar opp viktige temaer. Men det store flertallet av publikum oppfatter ikke dette, de forstår ikke nødvendigvis tekstene i dagens hits.

Spørsmålet om identitet har nå mer med kapitalisme og pengenes estetikk å gjøre, enn med skillet mellom nord og sør. Jeg føler at afrikansk identitet i høy grad er levende, men at den samtidig formes – eller trues – av internasjonal kapitalisme. Estetikken i afrikanske popvideoer reflekterer penger, ikke kultur. Derfor mener jeg at Afrika trues av kapitalisme på samme måte som kultur overalt ellers på kloden – men at Afrika står imot bedre, og gjenskaper seg selv på veldig spennende måter, sier Benjamin Lebrave til afrika.no.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Akintunde Akinleye/Reuters/NTB Scanpix

Kommentar

Hva folk flest ikke vet om afrikansk åndelighet

Afrikansk åndelighet inneholder feminisme, kreativitet, glede og motstand. Men den inneholder ikke himmel eller helvete, skriver Minna Salami, kjent som bloggeren Ms Afropolitan.

Foto: Sunday Adedeji/Afrika.no

Modig arkitektur fra Afrika:

Å bygge det vakre for de fattige

Den visjonære arkitekten Kunlé Adeyemi (41) fra Nigeria er en av dem som baner vei for nye muligheter i verdens utviklingsbyer. Befolkningsvekst, klimaendringer, mer vann og kamp om plassen krever gode ideer. – Alle har rett til skjønnhet, sier han.

Foto: Film fra Sør

Nigeriansk filmfest:

Nollywood i fokus i Oslo

Nigeriansk film skal i år være i fokus for aller første gang på Oslos største filmfestival, Film fra Sør. Det er på tide. Og det er en bred presentasjon av nigeriansk film det er lagt opp til, med filmer, regissørbesøk og debatter.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe