Afrika.no Meny
Kenya:

Ungdom bidrar i kampen mot radikalisering og terror

Foto: NTB Scanpix/Reuters/Thomas Mukoya

Bildet viser studenter som nettopp er reddet ut av Garissa-universitetet etter terrorangrepet i april 2015. Foto: NTB Scanpix/Reuters/Thomas Mukoya

Kenyanske ungdommer er aktive i kampen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. De jobber hardt for å nå ut til ungdom og motvirke rekruttering til Al-Shabaab og andre grupper.

Yusuf Santur (23) er student ved universitetet i Garissa. I 2015 ble 148 mennesker drept i et terrorangrep mot universitetet hans. Terrorgruppa Al-Shabaab tok på seg ansvaret for angrepet. Nå er Yusuf aktiv i en av Kenyas største ungdomsorganisasjoner, Youth Alive! Kenya (YAK). Han vil bidra i kampen mot radikalisering, og spesielt mot rekruttering av ungdom til ekstreme bevegelser som Al-Shabaab.

– Al-Shabaab har dessverre vært flinkere til å nå ut til ungdom enn noen andre. Vi har jobbet hardt for å motvirke dette de siste årene, men det er ikke lett når arbeidet vi gjør ofte ikke blir tatt på alvor, sier Yusuf.

YAK har samlet ungdom fra hele landet i hovedstaden Nairobi for å diskutere radikalisering blant unge og deltakelse i lokale og nasjonale beslutningsprosesser. En av utfordringene er at det er vanskelig å bli hørt av politikerne, som ofte står svært fjernt fra hverdagen til Kenyas ungdomsgenerasjon. Altfor sjelden er de tiltakene som settes ut i livet de som faktisk fungerer i arbeidet med å forhindre radikalisering.

Hvem er de sårbare?

YAK er bare en av et titalls nasjonale ungdomsorganisasjoner i Kenya som de siste årene har  jobbet for å hindre rekruttering av ungdom til ekstreme bevegelser som Al-Shabaab. En annen er YADEN (Youth Arts, Development & Entrepreneurship Network), et stort regionalt nettverk for ungdom som begynte å jobbe med dette i 2010. De tar i bruk kreative metoder for å nå ut til de unge og få dem til å føle at de har en viktig plass og funksjon i samfunnet.

- For virkelig å nå dem som er i faresonen, må man forsøke å tenke som en kynisk rekrutterer fra Al-Shaabab, sier organisasjonens generalsekretær, Sami Gathii. Organisasjonen bruker blant annet film, teater og musikk for å komme i kontakt med de mest sårbare ungdommene, samtidig som de presenterer informasjon om den harde virkeligheten i treningsleirene til Al-Shabaab i Somalia.

For virkelig å nå dem som er i faresonen, må man forsøke å tenke som en kynisk rekrutterer fra Al-Shabaab

Men hvem er egentlig de unge som er sårbare for rekrutteringsforsøk i Kenya?

Svaret er svært mange. Nesten uavhengig av religion og hvor i landet man er fra, er man utsatt for rekrutteringsforsøk fra ekstremister som vet hva som trigger ungdom. Kenya har en enorm arbeidsledighet blant unge, tre ganger så høy som nabolandene Uganda og Tanzania, til tross for at landet inntil nylig var regnet som Øst-Afrikas største økonomi.

Kampen mot terror i Kenya har særlig fokusert på Mombasa, deler av Nairobi og Garissa-området på grensen til Somalia. Men unge fra flere områder i landet har erfart at venner eller familie har blitt forsøkt rekruttert til Al-Shabaab.

”Jobb i Dubai”

Hva gjør man så om man har vært arbeidsledig lenge, føler seg oversett og ignorert av resten av samfunnet og noen kommer og tilbyr lønn, tilhørighet og lovnad om en adrenalinfylt hverdag?

En rapport den somaliske regjeringen ga ut i fjor slår fast at økonomiske insentiver er en av de viktigste årsakene til at unge blir med i Al-Shabaab. YADEN mener at få har gått gjennom en radikaliseringsprosess av den typen vi kjenner fra historiene til fremmedkrigere fra Europa. De forteller om ungdommer som blir rekruttert i den tro at de har skaffet seg en jobb med diffus arbeidsbeskrivelse i Dubai. Så skal de visst bare innom Somalia, men oppdager snart at virkeligheten er en helt annen. Noen klarer å rømme, noen dør, og noen blir overbevist om at Al-Shabaabs kritikk av det kenyanske regimet, og bevegelsens metoder, er riktige.  

Få har gått gjennom en radikaliseringsprosess av den typen vi kjenner fra historiene til fremmedkrigere fra Europa

I Kenya kan det noen ganger virke som om krigen mot terror bare har gjort situasjonen verre og polariseringen større. Siden bombingen av den amerikanske ambassaden i Nairobi i 1998 har flere statlige politienheter blitt opprettet for å jakte på terrormistenkte og bevare sikkerheten for befolkningen. Særlig etter Kenyas militære intervensjon i Somalia i 2011 kom det hyppigere angrep fra Al-Shabaab, og jakten på mulige terrorister ble intensivert.

Human Rights Watch rapporterte i 2014 om brutaliteten til disse sikkerhetsstyrkene. De dokumenterer at en av gruppene, Anti-Terrorism Police Unit (ATPU), drepte over hundre terrormistenkte i løpet av bare et halvt år. HRW legger også skylden på ATPU for et stort antall forsvinninger og unge mennesker som ble banket opp i samme tidsperiode. Ingen av dem fikk sjansen til å få prøvd sin sak i en rettssal. I rapporten kommenterer ATPU funnene med den samme bekymringen mange av sivilsamfunnsorganisasjonene har: Ettersom rettssystemet er korrupt og folk med kontakter eller penger svært ofte slipper unna straff, blir drapene systemets egen metode for å ta landets sikkerhet på alvor.

Forsvunnet, banket opp eller drept

Yusuf, aktivisten fra Garissa, forteller om flere unge i hjembyen som er forsvunnet, banket opp eller drept av politiet. Ofte fordi de har venner eller familie som har blitt med i den ekstreme gruppen eller fordi de angivelig har blitt radikalisert. Det finnes mange slike historier.  

Det er ikke bare i Kenya at balansen mellom sikkerhetstiltak mot terror og menneskerettigheter er et dilemma. Men det virker som om måten institusjoner som ATPU takler det på, fungerer helt mot sin hensikt. En marginalisert ung mann blir ikke mindre sårbar for å bli rekruttert til å utføre terror mot regjeringen av å bli vitne til at en venn blir skutt og drept.

Religion som strategi

Under angrepet i Garissa tok Al-Shabaab et stort antall studenter som gisler. Deretter satte de fri dem som var muslimer, og tok livet av kristne. Religiøse ledere over hele Kenya fordømte angrepet og uttalte at folk ikke måtte la seg påvirke at terroristenes misbruk av religionen.

Religion er viktig for de fleste kenyanere, men det er få i ungdomsorganisasjonene som nevner dette som kilde til hat og radikalisering. Det derimot de fleste sier, er at Al-Shabaab bruker religionen strategisk for å øke frustrasjonen overfor kenyanske myndigheter og så splid mellom kristne og muslimer.

Økonomiske insentiver er en av de viktigste årsakene til at unge blir med i Al-Shaabab

Organisasjonen Kenyan Muslim Youth Alliance (KMYA) har over 50 ansatte og hundrevis av frivillige over hele landet som forsøker å gi unge muslimer mer kunnskap om Islam, jobber politisk for den muslimske minoritetens rettigheter og forsøker å spre en annen framstilling av unge muslimske kenyanere og somaliske innvandrere enn den negative som gjerne dominerer i nyhetene. Opplæring i moskeene, samarbeid på tvers av trossamfunn og en egen avis er noen av tiltakene.

Flere grupper i det kenyanske samfunnet sliter med å få seg et nasjonalt ID-kort, et uvurderlig papir om du vil ha grunnleggende samfunnsgoder. KMYA mener at det er verst for dem med muslimsk navn. Flere rapporterer om ventetid på opp til åtte måneder. Sammenlignet med de to ukene det tar å få ID-kort for dem som kommer fra den ”riktige” sosiale og etniske gruppen med kontakter i byråkratiet, blir prosessen så langvarig at mange gir opp.

Ungdommen selv er løsningen

Al-Shabaab bruker dette for alt det er verdt. De utnytter de unges frustrasjon over staten og systemet, forsøker å skape splid blant folkegrupper og religiøse grupper og tilbyr tilsynelatende noe de unge hungrer etter: En jobb og tilhørighet, pakket inn i en retorikk som treffer. For mange som lar seg lokke inn i Al-Shabaab handler det ofte om utenforskap, mistillit og mangel på tilhørighet.

Ungdomsorganisasjonene er et viktig verktøy i forebyggingen av radikalisering. De når ut til ungdommene på en måte myndighetene ikke klarer, særlig i de delene av Kenya som er preget av kriminalitet og fattigdom, og hvor tilliten mellom staten, politiet og de unge er svært lav. 

Organisasjonene tilbyr et forum hvor de unge kan få ut frustrasjonen over å bli marginalisert og ignorert. Ungdommen bruker organisasjonene som en plattform for å skaffe seg de ferdighetene de trenger for å komme inn på arbeidsmarkedet, og de finner ofte et engasjerende og inkluderende fellesskap.

Organisasjonene gir ungdommen ferdigheter og fremtidshåp, noe som er helt essensielt i kampen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe