Afrika.no Meny
Valget I Gambia:

Da Afrikas minste land overrasket en hel verden

Foto: NTB Scanpix/AFP

Tilhengere av Gambias nyvalgte president feirer at en politisk fange ble satt fri tre dager etter valget, noe som ble sett på som et godt tegn for Gambias nye demokrati. Foto: NTB Scanpix/AFP

Sittende president Yahya Jammeh har tapt valget og går fra makten i Gambia, etter å ha styrt med jernhånd i 22 år. Resultatet er den viktigste hendelsen i Gambias historie siden frigjøringen, og det overrasker en hel verden.

Dette utfordrer alt vi trodde vi visste om maktovertakelse i totalitære regimer i Afrika. Fredelig protest har mange ganger hindret utvikling mot autoritært styresett i demokratiske land i Afrika – men at autoritære ledere går fra makten uten væpnet kamp, er sjelden kost.

Forut for valget tydet ingenting på at Jammeh forutså et negativt resultat eller at han ville akseptere et nederlag. Men straks etter at valgnederlaget var et faktum, erklærte han at han går fra makten i januar. Nyheten eksploderte umiddelbart i sosiale medier og utløste stor feiring i bygatene.

Til tross for at Gambia er Afrikas minste land, utgjorde gambiere den fjerde største gruppen av alle flyktninger som krysset Middelhavet til Italia fra januar til oktober i år.

«Diktator for utvikling»

Jammeh kom til makten i et kupp i 1994. Han avløste Dawda Jawara, som hadde sittet siden frigjøringen i 1965. Jawara ble hyllet for sitt demokratiske sinnelag, og Gambias økonomi opplevde en viss vekst i hans tid som president. Det var i denne perioden at turistindustrien blomstret opp, og Gambia ble kjent som Afrikas smilende kyst – en oase av ro i en turbulent region.

Stabilitet til tross, mot slutten av 1980-tallet tiltok kritikken mot korrupsjon og mangelfulle offentlige tjenester. Da jeg tilbrakte mitt første år i Gambia i 1992, fantes det tre videregående skoler – på landsbasis. Gambia hadde den gang én høyskole, men ikke et eneste universitet.

Det var lite som tydet på endring forut for valget, da Jammeh stilte til sin femte periode. Han hadde erklært at han ville bli ved makten i en milliard år

Jammeh hevdet at han tok makten for å stoppe korrupsjon. Den selvutnevnte «diktatoren for utvikling» gjorde «development» til sitt fremste varemerke. Utviklingen har bestått i en rekke byggeprosjekter: Skoler, sykehus, og flere prestisjebygg. Under Jammeh har Gambia fått sitt første universitet, og nylig kunne gambiere for første gang studere medisin i eget land.

Men den økonomiske framgangen uteble. Feilslått jordbrukspolitikk har skapt fortvilelse blant bønder som ble beordret «tilbake til jorda». Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger er lavere i dag enn i 1994. De
fleste gambiere lever i dyp fattigdom, og nybygde skoler og helsestasjoner mangler kvalifisert personell. Gitt Jammehs gjentatte påstand om at han har brakt Gambia «fra steinalder til modernitet», har det vært liten grunn til å tro at det fantes vilje eller evne til å snu utviklingen.

Styre i en milliard år?

I sitt første TV-intervju etter kuppet sa Jammeh at han ikke ønsket å bli sittende ved makten. Men etter at han ble demokratisk valgt første gang i 1996, endret han profil. Han ble kjent som eksentrikeren som tok til orde for at rastaflettede «beach boys» skulle barberes i all offentlighet, og at homofile skulle få halsen snittet over. I 2007 introduserte han en kur mot aids som besto av urter og håndspåleggelse. Hans retorikk har vært tiltakende aggressiv og stadig oftere hatt etniske utfall: Opposisjonen skal begraves, og det samme skal folk som tilhører Gambias største folkegruppe, mandinko. Pressefrihet har vært nærmest ikke-eksisterende.

Amnesty og FNs generalsekretær har kritisert Jammeh for angrep på journalister og politiske motstandere, for drap, forsvinninger og tortur. Jammeh reagerte ved å be Ban Ki-moon om å «dra til helvete». Jammeh har også meldt Gambia ut av det britiske samveldet, nylig også ut av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), og i fjor erklærte han Gambia som islamsk stat.

Resultatet er historisk, og det gir et sjeldent eksempel på at en totalitær leder kan presses fra makten gjennom valg

I april i år tok en uredd opposisjon til gatene i protest mot valgreglementet og de begrensede mulighetene for demokratisk deltakelse. Valgkamp var blitt forbudt, med unntak av to uker forut for valg – en gylden mulighet for makthaverne til å registrere motstandere. 90 opposisjonelle ble arrestert, hvorav 15 ble idømt tre års fengsel.
Ytterligere to skal ha blitt slått i hjel under avhør. Jammeh kommenterte opposisjonspolitiker Solo Sandengs dødsfall i mai, og bemerket at dødsfall under avhør slett ikke er uvanlig.

Det var lite som tydet på endring forut for valget, da Jammeh stilte til sin femte periode. Han erklærte at han ville bli ved makten i en milliard år. Da gambierne gikk til urnene den 1. desember ble telefonlinjene ut av landet stengt og internett blokkert.

Den nye overraskelsen

Med store deler av opposisjonen bak murene samlet sju opposisjonspartier seg bak én felles kandidat, Adama Barrow. Han er politisk uerfaren, men forener et bredt spekter av menneskerettsaktivister. Hans program er demokratisk reform og nasjonal forsoning, og han har lovet nyvalg innen tre år.

Da resultatene ble lest opp av valgkomiteen, distrikt for distrikt, var Jammehs nederlag et faktum. Resultatet er historisk, og det gir et sjeldent eksempel på at en totalitær leder kan presses fra makten gjennom valg. Like overraskende er det at Jammeh faktisk aksepterer nederlaget og går fra makten på fredelig vis. At en totalitær statsleder går fra makten uten kamp er svært uvanlig i Afrika. Jammeh slutter ikke å overraske, og det lille landet gir grunn til en stor undring – og beundring. Nå må utviklingen følges med argusøyne.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Thomas Mukoya/NTB/Scanpix/Reuters

Analyse

Krise for kenyansk demokrati

Valg i Kenya har noen kjennetegn: Valgets vinner får all makt. Politiske partier bruker etniske skillelinjer til å bygge sin makt. Den tapende part står liten og svak tilbake, noe som fører til usikkerhet og frykt.

Foto: NTB Scanpix/AFP

Debattinnlegg:

Kenya: Et godt gjennomført valg

Jeg har i 20 år ønsket at Raila Odinga skulle få sin sjanse som president i Kenya. Nå må han vise at han er en verdig taper, skriver Tore Westberg i dette leserinnlegget.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe