Om den «usynlige» rasismen.

I min forrige tekst for Afrika.no hevder jeg ikke at hvite mennesker, i kraft av sin hudfarge, alltid egentlig er rasister. Jeg hevder at vi i den hvite gruppen gjør ting vi oppfatter som normale, hverdagslige og tilfeldige, men som likevel kan få rasistiske konsekvenser.

Begrepet hvithetsstudier kan gi et misvisende inntrykk av at denne teorien dreier seg utelukkende om hudfarge. Men hvithetsteori bidrar til å kaste lys over kompleksiteten som kjennetegner den formen for hverdagsrasisme som mange nordmenn kontinuerlig blir utsatt for.

Hvis vi hvite ikke gjenkjenner rasisten i oss selv, vil vi gjenkjenne rasismen kun hos noen personer, og ikke som et strukturtrekk, skriver Merethe Giertsen i dette innlegget i vår debatt om hvithet og rasisme.

Den formen for iboende rasisme som Sandra Fylkesnes tilskriver hvite mennesker, er etter mitt syn grunnleggende problematisk – og dessuten svært lite konstruktiv dersom målet er å skape forandring, skriver Åse Røthing ved Seksjon for mangfoldsstudier på OsloMet.

Rasisme handler ikke bare om eksplisitte hathandlinger. Rasisme handler også om en hvit overlegenhetsideologi - en hvit form for skjult hverdagsrasisme som er såpass internalisert i våre hoder at den kommer til uttrykk i praksiser vi hvite oppfatter som normale og hverdagslige.