Det handler ikke om ideologi, religion eller etnisitet i Libya, skriver Knut S. Vikør. Det handler om makt og geografi. Khalifa Haftar regner med å vinne borgerkrigen og bli Libyas militære hersker. Men han kan ha feilvurdert.

Reisen til musikkfestivalen i ørkenen var som et eventyr. Men to år senere var musikkanlegget knust, gitarer forbudt og min følgesvenn på flukt, som tusener andre. Og det er en forbindelse med Norge her. Den handler om Libya.

Kunstnerkollektivet Ana Taban i Sør-Sudan jobber ustanselig for fred. Med musikk, teater, stand-up, diskusjoner og demonstrasjoner prøver de å få med seg befolkningen opp og ut av den apatien som krigstrøtthet fører til.

I Libyakrigen ble Norge en «nyttig idiot» for franske og britiske ønsker om regimeendring. Hadde norske myndigheter sett nærmere på amerikanske satellittbilder og annen etterretningsinformasjon, ville de raskt forstått at befolkningen i Libya slett ikke sto overfor «et varslet folkemord».

17. mai starter forhandlinger om Sør-Sudan opp igjen i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Eller rettere sagt, det er møte i det såkalte High Level Revitalization Forum (HLRF), et forum satt ned i fjor sommer for å få slutt på konfliktene som stadig drar verdens yngste stat i stykker.

I dag åpner rettssaken mot den tidligere barnesoldaten, senere LRA-lederen Dominic Ongwen i Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Vi har møtt noen av de mange som har blitt påført arr for livet under LRAs herjinger i Nord-Uganda.