Som en som var vitne til og gjennomlevde Natos bombing av Libya i 2011, har jeg det siste året fulgt den norske evalueringsprosessen av intervensjonen i Libya i 2011. Jeg prøvde å ikke ha høye forventninger til resultatet. Likevel ble jeg skuffet.

Reisen til musikkfestivalen i ørkenen var som et eventyr. Men to år senere var musikkanlegget knust, gitarer forbudt og min følgesvenn på flukt, som tusener andre. Og det er en forbindelse med Norge her. Den handler om Libya.

Et snevert mandat begrenser siktemålet og dermed nytten av rapporten om Norges krigsdeltakelse i Libya i 2011. Mandatet synes gjort så snevert som mulig for å belyse minst mulig.