Forskere har lenge visst at øyer har et spesielt rikt artsmangfold. Men inntil nylig fantes det ikke nøyaktige tall på hvor mange ulike plantearter som finnes på øyene. En studie utført av et internasjonalt forskerteam har nå fylt dette kunnskapshullet. Forskerne har utviklet en database med informasjon om vegetasjonen i mer enn 3400 geografiske regioner over hele verden, inkludert rundt 2000 øyer.
The Conversation Africa har snakket med hovedforfatteren bak studien, Julian Schrader, om funnene om plantelivet på afrikanske øyer, samt det faktum at Madagaskar er den av verdens øyer som har den høyeste andelen endemiske plantearter.
Hvorfor ønsket du å kartlegge plantemangfoldet på øyer?
Fram til nå har vi visst lite om den globale utbredelsen av planter på øyer. Vi hadde ikke svar på spørsmål som: Hvor mange plantearter er innfødte og endemiske for øyene i verden? Hvor truede er disse artene, og hvilke evolusjonære linjer kommer de fra? Det er overraskende at vi har manglet denne kunnskapen; mange øyer tiltrekker seg forskere, og de har alltid spilt en sentral rolle i økologi og biogeografi.
Ikke bare er disse spørsmålene interessante i seg selv, de er også viktige fra et vitenskapelig perspektiv og for naturvern. Bare ved å forstå hva som finnes, kan vi utvikle spesifikke og effektive strategier for bevaring.
Å stille disse spørsmålene og avdekke svarene har vært uhyre spennende. Jeg husker fortsatt da tallene først dukket opp på skjermen min, etter at vi hadde samlet inn alle nødvendige data. Jeg hadde ikke sett for meg at så mye som 20 prosent av alle planter i verden var endemiske for øyer. Det kom også som en overraskelse at de fleste av disse – rundt 44 000 arter – kun finnes på én enkelt øy, som Madagaskar eller Ny-Guinea. Disse tallene var mye høyere enn ventet, ettersom øyer utgjør bare rundt 6 prosent av landoverflaten.
Hvorfor er øyer så rike på plantearter?
Noen øyer, som Ny-Guinea, Cuba, Borneo og Madagaskar, har mange endemiske arter fordi de er store, tropiske og har mange ulike habitater. Andre har en høy andel endemiske planter fordi de er isolerte fra fastlandet eller andre øyer. Isolasjonen får arter til å utvikle seg til nye arter på grunn av begrenset genetisk utveksling med andre populasjoner, slik det er tilfelle for Hawaii og La Réunion (en øy vest i Det indiske hav, ca. 700 km øst for Madagaskar).
Og så er det restøyer, der Madagaskar også er et eksempel. Det er øyer som på et tidspunkt var knyttet til fastlandet, men som så brøt seg løs, drev bort og tok med seg artene sine. Disse artene utviklet seg enten i isolasjon på øyene eller døde ut på fastlandet, og ble dermed det forskere kaller paleo-endemiske.
Madagaskar oppfyller alle disse kriteriene, og det er derfor øya har så stort mangfold av ulike arter og endemiske planter.
Du oppdaget at 83 prosent av plantene på Madagaskar kun finnes her. Er det den høyeste andelen endemiske planter på en øy?
Ja, Madagaskar topper listen globalt når det gjelder prosentandelen plantearter som er endemiske for én enkelt øy. Det skyldes at Madagaskar, som nevnt, er svært artsrik. Øya er en gammel del av et større kontinent som drev bort fra Afrika for millioner av år siden, og tok med seg mange arter som senere ble utryddet eller utviklet seg til nye arter på fastlandet.
Denne lange isolasjonen har ført til veldig høy endemisme, som også er tydelig på høyere taksonomiske nivåer, som slekter og familier. Faktisk, av alle plantefamilier globalt, er 17 helt endemiske for øyer, og Madagaskar bidrar mest.
Øyene i Guineabukta ga også interessante resultater. Hva skilte seg ut der?
I Guineabukta er øyene Bioko, São Tomé og Príncipe hjem for et stort mangfold av endemiske plantearter. Disse øyene har ulike habitater, som bidrar til høy nisjedifferensiering blant artene.
Jeg er imidlertid usikker på hvor unike de er i et globalt perspektiv – São Tomé og Príncipe er klassiske oseaniske øyer hvor artene har kommet til gjennom langdistanse-spredning fra fastlandet. Når en art dukket opp her, kunne den i isolasjon utvikle seg til nye arter – en prosess som generelt driver fram høy endemisme på oseaniske øyer.
Hvilken nytte har denne informasjonen for forskere, naturvernere og myndigheter?
Arbeidet som er gjort, har stor verdi for framtidig forskning. Å ha omfattende data om den globale utbredelsen av planter kan gi oss bedre forståelse av evolusjonære drivkrefter og hvorfor en art eksisterer på et bestemt sted.
Fra et naturvernperspektiv gir databasen et tydeligere bilde av hvor det finnes truede arter, noe som kan hjelpe i utformingen av målrettede bevaringsstrategier, og kanskje til og med heve den internasjonale bevisstheten om øyenes globale betydning for å sikre biologisk mangfold. For myndigheter er det avgjørende å forstå den viktige naturarven de har ansvar for å beskytte.
Selv om det er vanskelig å forutsi den direkte effekten på bevaringstiltak, håper jeg virkelig at dette arbeidet vil bidra til å sette øyene på den internasjonale dagsordenen for naturvern og biologisk mangfold.
Opprinnelig publisert 14. januar 2025 av The Conversation.
