- Et barn kan fint lære begge språk, sa feminist-ikonet da hun holdt hovedtalen på Igbo-konferansen i London nylig. - Jeg synes ikke noen skal bli nektet innpass i den kulturen de egentlig er født inn i, bare fordi de ikke behersker språket, sa hun, med klar adresse til foreldre.
Chimamanda Ngozi Adichie har skrevet romaner og essays og er superstjerne i hjemlandet Nigeria. Hun er også en svært ettertraktet foredragsholder og debattant, som like gjerne snakker om litteratur, kultur og politikk som om mote og populærkultur. Hun er ettertraktet i London, Paris og New York såvel som over hele det afrikanske kontinentet. Hun var i Oslo senest i mai i fjor, da hun snakket for et smekkfullt Litteraturhus.
Språkets makt og muligheter
The 2018 Igbo Conference gikk av stabelen på SOAS (School of Oriental and African Studies) i London. Konferansen samlet aktører fra inn- og utland til samtale om kultur og identitet og om språkets makt og muligheter, og om erfaringens makt i Igbo-sammenheng.
I sin tale utforsket Adichie kjønnsrollenes utvikling i Igboland i Nigeria fra førkolonialistisk tid. Hun snakket om språkets nødvendighet og om behovet for kontinuerlig å redefinere kulturen man er en del av.
Den nigerianske forfatteren og feministen har selv en datter på to og et halvt år.
- Da hun ble født bestemte jeg meg for å bare snakke til henne på igbo. Og selv om jeg kan savne å snakke til henne på engelsk - jeg elsker det engelske språket - så vet jeg at engelsk vil hun lære med tiden, mens igbo derimot, har ikke oddsen på sin side. Og det er jo mer foreldrenes skyld enn barnas, sa Adicie til stor applaus fra et fremmøtt publikum. - Når ble språket vårt noe vi må skamme oss over?
Når ble språket vårt noe å skamme seg over?
- Noen sa nylig til meg: Onwero ebe eji Igbo eje - Språket vårt har ingen global makt. Men det er helt feil, sa hun og slo fast: - Igbo åpner opp for en helt ny måte å se verden på. Fordi språk og verdensanskuelse henger så nært sammen.
Nå har det seg sånn, sa Adichie smilende til et mottakelig publikum, at igbo er et særlig vakkert og klokt språk. Men selv om det ikke hadde vært det, er det uansett slik at tospråklighet bidrar til barnets intellektuelle utvikling.
- Så å snakke både igbo og engelsk er en gave til barnet ditt. Dette handler ikke om barnets prestasjon - at språket blir en slags forestilling, og at man klapper hver gang barnet sier et igbo-ord. Eller når foreldre vil sende barna sine til egen Igbo-undervisning.
- Hvorfor ikke heller bare snakke igbo til dem? Hvorfor kan vi ikke bare gjøre det til en normal, dagligdags ting?
Språk er viktig, fordi det er gjennom språket vi lærer kulturen, slo Adichie fast med en klar oppfordring: - Lær barnet ditt igbo. Snakk morsmålet ditt, og normalisèr bruken av det.
