Sammen med poeten Farah Gabdon og musikeren Aar Manta besøkte hun nylig Oslo i forbindelse med arrangementet A Nation of Poets, somaliske litteraturdager på Litteraturhuset.
Adid er historiker og samfunnsdebattant, og skriver doktorgrad i moderne nordøstlig afrikansk historie ved Harvard-universitetet. Hun er sentral i debatter knyttet til somalisk identitet, kultur og historie i USA.
Farah Gabdon tilhører den nye bølgen kunstnere fra den somaliske diasporaen og skriver og framfører poesi med røtter i den somaliske muntlige poesitradisjonen.
Aar Maanta kalles «vår generasjons stemme» av unge britisk-somaliere. Han spiller afro-hop, en musikkstil som blander hiphop, blues og tradisjonell musikk fra Somalia, Nord-Afrika og Midtøsten. Han har både gjennom musikken og på andre måter engasjert seg i spørsmål som angår den somaliske diasporaen.
Sammen deltok de i en samtale om kunsten å forme en somalisk identitet i utlendighet. Hvordan har det vært å vokse opp med en bevissthet om krigen og uroen i hjemlandet og samtidig leve sitt eget liv i et annet land, omgitt av fordommer om Somalia og somaliere? Hvilke utfordringer møter man i forsøket på å finne sin egen identitet, i krysningen mellom ulike kulturer, tradisjoner og historier?
Røtter i et komplisert landskap
- Å være somalisk handler for meg om å være stolt, gjestfri og generøs, sier Aar Maanta. Han har levd mesteparten av livet utenfor Somalia, siden han flyttet derfra som 10-åring.
For Safia Adids vedkommende knytter hennes somaliske identitet seg til historien, både landets og hennes egen.- Og fremfor alt det å være knyttet til og ha røtter i et komplisert landskap, sier hun. -Jeg kjenner sterkt på mitt opphav og mine familieforbindelser i Somalia, selv om jeg bor i Nord-Amerika.
Den prisbelønte poeten og scenekunstneren Farah Gabdon var 13 år da hun forlot Somalia. For Farah handler identiteten om å være knyttet til og kjenne på et stort, fargerikt og lydsterkt fellesskap med mye lidenskap.
Somaliere utgjør betydelige minoriteter i land som Canada, Storbritannia og de nordiske landene.
- Dette fellesskapet er stort og sterkt, og det finnes over hele verden. Jeg har ikke vært i et eneste land hvor ikke folk har kommet bort til meg og snakket med meg om etternavnet mitt. Jeg har slekt over hele verden, sier Farah Gabdon.
- Nettopp dette er en del av min somaliske identitet. At min slekt er enorm. Og selvfølgelig at jeg kjenner en tilhørighet flere steder, både i Hargeisa og i London. For meg har denne tosidigheten vært en velsignelse. For poesien min har den betydd alt, for som man sier: Jeg er mitt eget opprinnelsessted.
Jeg har slekt over hele verden. Det er et stort, fargerikt og lydsterkt fellesskap med mye lidenskap
Gabdon nekter å la forutintatte holdninger prege hennes selvbilde. Samtidig er det slik at narrativer og fortellinger, kall det gjerne forestillinger, om hva det somaliske er eksisterer over hele verden.
- Og disse narrativene kommer vi oss ikke unna. De må vi leve med og forholde oss til, kommenterer Abdid. -Jeg hadde en taxisjåfør på vei hit til Oslo sentrum fra Gardermoen som kan stå som en representant for disse forestillingene. -Hvorfor er somaliere vanskeligere å integrere? Hvorfor vil de ikke jobbe? ville denne taxisjåføren vite, sier hun.
- Der satt jeg som en velutdannet somalisk kvinne som jobber og reiser rundt i verden for å snakke om mitt arbeid. Hvor ironisk er ikke det, tenkte jeg. Narrativene om somaliere vil altså ikke la seg korrigere, slår hun fast.
Hvorfor vil ikke somaliere jobbe? ville taxisjåføren vite
Abdid forsker på somalisk identitet og historie, og besøkte Somalia først i voksen alder.
- Mitt forhold til Somalia er av det nostalgiske slaget. Det er nedarvet. Mine foreldre jobbet som offentlig ansatte i Somalia og flyktet. Jeg kjenner mest landet slik det er blitt framstilt for meg i hele oppveksten - gjennom historien, landskapet og kulturen som er overlevert til meg. Det var dette som var og kanskje er Somalia for meg. Min forskning henger nøye sammen med min identitet, sier Abdid, som forsker på årene mellom 1949 og 1989 i Somalia.
”En nasjon av poeter”
-Alle som er i kontakt med somalisk kultur vet hvor viktig poesien er som kulturuttrykk, sier Martin Orwin, som underviser i somalisk språk, litteratur og poesi ved School of Oriental And African Studies (SOAS) i London.
Poesien har en særegen plass i somalisk kultur. Dikterens posisjon og de mange ulike poesiformene, som tar opp alt fra hverdagslige hendelser til eksistensielle og politiske temaer. har gjort at landet er blitt kalt ”En nasjon av poeter”, forteller han.
- Og det er ikke slik som vi eksempelvis har det i London, hvor poesi regnes som en privatsak, som noe man leser alene. I Somalia er poesi en muntlig tradisjon. Den blir hørt - fremført og lyttet til på radio, tatt vare på på kassett. Og med tilgangen til internett og sosiale medier åpner det seg selvsagt mange nye muligheter, sier Orwin.
Somalias største nålevende poet, Maxamed Ibraahim Warsame, som går under navnet Hadrawi, tok i bruk poesien som et politisk våpen, forteller Orwin. Han har arbeidet tett med flere somaliske poeter, blant annet Hadrawi, og nærer en stor kjærlighet til den somaliske kulturen. Poesien er overalt i Somalia, forteller han, lett ”starstruck” før han skal tilbringe dagen med å høre unge somaliske stjerner snakke om opprinnelse, tilhørighet, kulturelle uttrykk og inntrykk, og fremfor alt om hvordan de sjonglerer sin historie og bruker den aktivt i sine kunstnerskap og forskerkarrierer.
