Berømte nigerianske forfattere som Chinua Achebe, Ben Okri, Chimamanda Adichie og Toni Kan, blant andre, har brakt lesere verden over nærmere et land og en by med en forrykende historie. Nå er det forfatteren og The Guardian-skribenten Chibundu Onuzo, født og oppvokst i Lagos, sin tur, med boka ” Welcome to Lagos”, en bok som har fått strålende kritikker.
Boka gjør skjønnlitteratur ut av byen med en svimlende befolkning på i overkant av 21 millioner mennesker. Onuzo har skrevet en tettpakket roman med fem karakterer, som gjør som stadig flere afrikanere: Reiser til Lagos for å finne lykken.
De som vil noe på det afrikanske kontinentet, de reiser til Lagos
- Byen er ikke bare mitt fødested, den er også mine frustrasjoner og fantasiers by, sier 26-åringen om Lagos.
Onuzo er doktorgradsstipendiat i historie ved Kings College i London og skribent for avisa The Guardian. Hun har tidligere skrevet romanen "The Spider Kings Daughter", og er belest i verdenslitteraturen. Nå var tiden var inne til å ta fatt på byen i hjertet, millionbyen der hun er født og har sin familie: Lagos.
- Så kan man spørre seg: Hvordan er det egentlig mulig å beskrive og forklare denne vanvittige byen på 350 sider? Nei, det er jo ikke mulig. Men det er en historie som har sitt utspring her, sier Onuzo.
Grenseløs rikdom, grenseløs fattigdom
Lagos er en smeltedigel, et mål for innvandring både fra hele Nigeria og fra nabolandene.
Den er Afrikas raskest voksende by og ligger i Afrikas mest folkerike område. Ifølge tall fra FN bor over 65 prosent av Lagos befolkning i slumområder. De siste 40 årene har befolkningen økt med 19,5 millioner mennesker. Det anslås at byen vil ha en befolkning på nær 25 millioner mennesker i 2030.
Den nigerianske journalisten Olutimehin Adegbeye skriver om Lagos at byen er omtalt som en by full av motsetninger og ulike virkeligheter:
- Det har nesten blitt en klisjé å beskrive byen gjennom å peke på den grenseløse rikdommen og den like grenseløse fattigdommen som lever side om side i en befolkning som bare vokser og vokser. Om man skal tro myndighetene og andre som er opptatt av å “skape et positivt bilde” er Lagos i ferd med å nærme seg utryddelse av fattigdommen. Men da unnlater man å nevne at den grunnleggende tanken bak dette ”framskrittet” ikke synes å være å gjøre livet til de fattige bedre, men snarere en bevisst innsats for å kvitte seg med dem, skriver hun på Afrika.no.
Det kan Chibundo Onuzo kjenne seg igjen i.
- Men først og fremst er Lagos en by med en vanvittig energi, med et pågangsmot, og med en enorm vilje. De som vil noe på det afrikanske kontinentet, de reiser til Lagos, sier Onuzo.
Fattigdommen er annerledes
Afrika.no møter Onuzu ved lanseringen av boka en januarkveld i Oslo. Det er kaldt og mørkt ute, men inne i Oslo-bokhandelen Tronsmo sprer Onuzo varme med sitt smittende vesen. Hun tegner og forteller fra en oppvekst i en Lagos-familie med tette bånd.
Da hun var 14, flyttet hun fra Lagos til England for å begynne på privatskole. I Winchester lærte hun klassekameratene at et liv i velstand og rikdom ikke arter seg forskjellig ut fra hvor du bor. Det er fattigdommen som er forskjellig. De rike i Lagos er steinrike.
- De fattige derimot! Fattigdommen er annerledes, sier Onuzo.
Hun er yngst av fem søsken. To søstre bor i London, to brødre og legeforeldrene bor fremdeles i Lagos.
Lagos-rytmen
- Jeg reiser frem og tilbake. Jeg elsker Lagos, men jeg blir naturligvis utslitt av å være der. Hvem blir ikke det av en millionby, sier Onuzo og ler. Hun kaller seg selv en IJGB: en "I just got back"-er. Det gjør noe med opplevelsen av den vanvittige byen.
- Når jeg kommer dit og sitter tre timer i bilkø, da tenker jeg: Hvordan går det an å leve her? Hvordan er det mulig? Men når jeg har vært der noen dager, faller jeg inn i Lagos-rytmen igjen, og da takler jeg det bra, sier hun.
Opplevelsen av millionbyen som huser voldsom rikdom, overflod og luksus og samtdig grenseløs fattigdom, er også noe av tematikken i boka. Hvordan du takler byen handler i stor grad om dine erfaringer, om den bagasjen du bærer med deg.
- Ditt utgangspunkt vil påvirke hvordan du opplever byen. Det ville jeg gjerne utforske, sier Onuzo.
Penger, massevis av penger
Romanen begynner i Niger-deltaet, med to soldater på flukt, og er inspirert av faktiske hendelser.
Soldatene Chike Ameobi og Yemi deserterer. På veien til Lagos møter de geriljakrigeren Fineboy og 16 år gamle Isoken, som Fineboy er i ferd med å voldta. Chike og Yemi får hindret ham i det, og de fire slår følge. Med i følget kommer også Oma, som flykter fra en voldelig ektemann. Disse fem utgjør karakterene i Onuzos Lagos- univers. Alle skal de til Lagos. Felles for dem er at de hverken har penger eller kontakter; men til Lagos, mulighetenes by, skal de.
De fem flytter inn i det de tror er en fraflyttet bygning. Det stemmer imidlertid ikke. Bygningen eies av utdanningsministeren Chief Sandayo, som en kveld kommer ramlende inn med 10 millioner amerikanske dollar i en bag. Hva gjør de nå?
Penger blir en avgjørende drivkraft i boka. Hva skal de gjøre med alle pengene? På samme måte som pengene er avgjørende i det virkelige Lagos.
- Ulikhet og tilgang til penger er avgjørende for hvordan man lykkes i Lagos, sier Onuzo.
Lagos er en by med en vanvittig energi, med et pågangsmot, og med en enorm vilje
Deler av Onuzos historie finner sted i Makoko, den flytende landsbyen midt i Lagos, som huser om lag 100 000 mennesker.
-Nigerianske myndigheter vil fjerne den. Men her bor 100 000 mennesker, sier Onuzo, og fortsetter: - De bor også i Lagos!
I boka tegner hun et levende bilde av fem mennesker på vei. Den sjette karakteren er kanskje byen selv - og for en by hun beskriver!
- Lagos er mine drømmers by. Da jeg vokste opp var byen en smeltedigel, en pluralistisk by med rom for flere religioner, og med stor respekt for sine kunstnere, sier hun.
Hun legger ikke skjul på at hun henter inspirasjon også fra andre nigerianske forfattere.
-Vår Nobelprisvinner i litteratur, Wole Soyinka, er en ledestjerne. Det samme er naturligvis Chinua Achebe, sier Onuzo. - Du kommer liksom ikke unna ham, smiler hun.
Hun er vokst opp i et litterært hjem, med Bibelen som den viktigste litteraturen, med bibellesninger hver dag.
- Chinua Achebe leste jeg faktisk ikke før jeg kom til England. ”Hva er det med denne forfatteren”, tenkte jeg. ”Han forfølger meg overalt”. Så begynte jeg å lese. Og først da forsto jeg hvorfor, sier hun.