Samtidig som Norge støtter internasjonalt arbeid mot alkoholens skadevirkninger, har vi investert 76 milliarder av vårt oljefond i multinasjonale alkoholselskaper. Norge har erklært at samstemthet er et viktig utviklingspolitisk prinsipp. Men i hverdagslivet er ustemtheten ofte mer framtredende enn samstemtheten.
Norge skal ha heder for å være ett av få land som bidrar med støtte til Verdens helseorganisasjon (WHO) for å styrke innsatsen mot alkoholskadene. Men samtidig er denne støtten bare småpenger sammenlignet med det betydelige beløpet fra oljefondet som vi har investert i multinasjonale bryggerier - selskaper som har som mål å hindre at WHO lykkes med å redusere alkoholforbruket.
Hvor skal man hente nye kunder og ny fortjeneste når alkoholforbruket i Vesten av ulike årsaker ser ut til å gå nedover? Svaret er ofte Afrika
Dette er bakteppet for at det nå reises krav om at Statens pensjonsfond utland (SPU – «Oljefondet») må trekke ut sine investeringer i den multinasjonale alkoholindustrien. Etter initiativ fra FORUT dannes det nå en allianse av sivilsamfunnsorganisasjoner under slagordet «Oljefondet ut av alkoholindustrien». Hva er begrunnelsen?
Helserisiko nummer én
Global Burden of Disease (GBD) er et globalt forskningsprosjekt som kartlegger hvilke risikofaktorer som bidrar til sykdom og tidlig død i verden. Her kommer alkohol ut som den femte mest alvorlige helserisikoen i verden. Tobakk troner på førsteplass, mens alkohol er det nest mest skadelige forbrukerproduktet på lista.
GBD-tallene viser også en tydelig utviklingsdimensjon: For landene i det sørlige Afrika er alkohol rangert som helserisiko nummer én. Et annet oppsiktsvekkende faktum er at globalt dreper alkohol flere mennesker årlig enn hiv/aids, vold og tuberkulose – til sammen.
Hva har dette med Norge å gjøre? Mye! Vi har investert 76 milliarder av våre pensjonskroner i multinasjonale alkoholselskaper
Men helseskader er bare ett av mange problemer knyttet til alkoholbruk. De sosiale kostnadene er ofte større. I mange land er det nær sammenheng mellom alkoholbruk og fattigdom, vold mot kvinner, vold mot og sviktende omsorg for barn, spredning av hiv-smitte, trafikkulykker, for bare å nevne noen konsekvenser og uten å gå inn i statistikk.
Mer trøbbel per liter
For Afrika sin del er bildet todelt, mellom sør og nord, for å si det veldig enkelt. De muslimske landene i Nord-Afrika har lavt forbruk og streng moralsk regulering av drikking. I det sørlige Afrika finner man mange av landene i motsatt ende av skalaen. De har høyt alkoholforbruk, kombinert med et risikabelt drikkemønster.
Det er godt dokumentert at alkoholproblemer rammer urettferdig. Det er mer trøbbel per liter alkohol i en fattig befolkning enn blant en mer velstående, viser tallene. For en familie som lever på eksistensminimum, skal det lite til for å havne utenfor stupet. Når mange millioner lever slik på randen, og mange familieforsørgere bruker mye av sine begrensede inntekter på alkohol, blir alkoholbruk et utviklingsproblem.
Monopoler kontrollerer
Den globale handelen med alkohol er sterkt monopolisert, særlig for øl. Fem store bryggeriselskaper har de siste årene kontrollert halvparten av verdensmarkedet. For noen måneder siden slo de to største av dem alle, ABInbev og SAB Miller, seg sammen i den tredje største fusjonen i menneskehetens historie. Gjennom denne konsentrasjonen av markedsmakt får nå ett stort bryggerikonsern kontroll over rundt 30 prosent av alt øl som selges i verden.
Verdens to største bryggerier, ABInbev og SAB Miller, slo seg nylig sammen - i den tredje største fusjonen i menneskehetens historie. I pressemeldingen påpeker de at Afrika blir ”the critical driver of growth” for det nye selskapet
Hva har dette med Norge å gjøre? Mye! Vi har investert 76 milliarder av våre pensjonskroner i multinasjonale alkoholselskaper, blant annet ABInBev (f.eks. Budweiser), SAB Miller (Grolsch, Castle, Miller), Diageo (Guinness, Baileys, Smirnoff ), Heineken og Carlsberg. 21 milliarder er investert i ABInBev, ifølge nyeste tall fra Norges Bank Investment Management. Tilsvarende tall for SABMiller er 17 milliarder kroner.
”Enormt viktige markeder”
I bryggerikretser snakker man ofte om nye og lovende markeder. Hvor skal man hente nye kunder og ny fortjeneste når alkoholforbruket i Vesten av ulike årsaker ser ut til å gå nedover? Svaret er ofte, altfor ofte, Afrika. I pressemeldingen som varslet fusjonen mellom ABInbev og SABMiller, sier selskapene at Afrika er et av de hugely attractive markets som er helt avgjørende for at det nye selskapet skal lykkes med inntjeningen i framtida.
Analysen av Afrika i pressemeldingen samsvarer med analysene som de store bryggeriene har gjort gjentatte ganger det siste tiåret: Mange land i Afrika har økende BNP, det kan forventes en kraftig befolkningsvekst, Afrika har en ung befolkning som kan forventes å få økende kjøpekraft, men uten å ha veldig etablerte forbruksvaner og merkepreferanser. ABInbev og SABMiller konkluderer med at Afrika blir the critical driver of growth for det nye selskapet.
Det er derfor gode grunner til å trekke investeringene ut av alkoholproduksjon. De politiske konsekvensene av investeringene må også tas på alvor. De selskapene vi støtter med penger fra Oljefondet, driver et meget aggressivt politisk påvirkningsarbeid. De bruker store ressurser hvert år på å påvirke WHO og mange nasjonale myndigheter til å la være å bruke reguleringer som kan redusere helse- og sosialproblemer på grunn av drikking, og som vi for lenge siden har innført i Norge med stor grad av politisk konsensus. Hvorfor bruker vi da 76 milliarder på å støtte de fremste pådriverne for ustemthet?
