Siden 2016 har EU, ledet av Italia tilbudt støtte til Libyas kystvakt for å plukke opp migranter og flyktninger på Middelhavet og ført tilbake til Libya.

Innen desember 2019, hadde EU brukt 375 millioner euro på å tilby hurtigbåter, opplæring og hjelp til å koordinere operasjoner til sjøs til den libyske kystvakten (LCG) og vedlikeholde interneringsleire i Libya. September 2020, hadde den libyske kystvakt fanget minst 60 000 menn, kvinner og barn til sjøs og returnert dem til Libya for å sette dem i interneringsleire der de blir utsatt forvilkårlige internering, tortur, voldtekt og elendige forhold i tillegg til å bli fanget i kryssilden mellom miltsier som kriger mot hverandre.

I september 2019 signerte Rwanda et «Memorandum of Understanding (MoU)» med UNHCR og Den Afrikanske Union for å evakuere flyktninger og asylsøkere fra Libya. EU lovet 10 millioner euro, og Norge og Malta, henholdsvis 5 millioner euro, 50 000 euro.

Selv om Rwanda er et relativt trygt land med rask økonomisk utvikling, er det også et diktatur og en politistat hvor pressen styres av myndighetene. Det lille østafrikanske land er allerede vert for mer enn 148 000 flyktninger. Rwanda kan skryte av å ha gitt flyktninger sosiale og økonomiske rettigheter, inkludert retten til å jobbe, men ofte er dette bare på papiret. Rettighetene samsvarer imidlertid ikke alltid med rettigheter i praksis. Flyktninger i Rwanda sliter ofte med å få tilgang til offentlige tjenester og sysselsettingsmuligheter. Regjeringen har også undertrykt flyktning protester mot diskriminering og matmangel i leirer.

Gjester:

Chisom Udeze - Politisk analytiker og økonom

Cathrine Forsker i migrasjon- PRIO

Andre: TBA

Ifølge UNHCR, innen mai 2021, har 5 evakueringsflyer forlatt Libya for Rwanda, noe som bringer det totale antallet evakuert til 515 mennesker. Fellesrådet i samarbeid med Migrasjonsutvalget arrangerer en panelsamtale den ​​29. september for å diskutere, blant annet bærekraftigheten i dagens EU og norsk migrasjonspolitikk for å hjelpe flyktninger som utsettes for alvorlige menneskerettighetsbrudd. Hvordan er de humanitære forholdene til flyktningene som bor i - og forlater Libya for? Er det er forsvarlig for EU og Norge å inngå en avtale med Rwanda i bytte mot diplomatiske tjenester? og mange flere spørsmål.

Since 2016, European Union (EU) member states, led by Italy, have collaborated with the Libyan authorities to ensure people attempting to flee the country by boat are intercepted at sea and brought back to Libya.

By December 2019, the EU had spent 375 million Euros providing speedboats, training, and assistance in coordinating operations at sea to the Libyan Coast Guard (LCG) and maintaining detention centres in Libya. By September 2020, the LCG had captured an estimated 60 000 men, women and children at sea and returned them to Libya to put them in detention centres where they are subjected to enforced disappearances, indefinite and arbitrary detention, torture and extortion in addition to being caught in the crossfires of armed conflicts.

On September 10, 2019, Rwanda signed a Memorandum of Understanding (MoU) with UNHCR and the African Union to rescue refugees and asylum-seekers from Libya. The EU pledged 10 million euros, and Norway and Malta, 5 million euros, 50,000 Euros respectively.

Though a relatively secure country with much-lauded economic development, Rwanda is also a dictatorship and police state with tightly controlled media. The small East African country already hosts more than 148,000 refugees. It has, on paper, granted refugees social and economic rights, including the right to work. However, these rights do not always equate to rights in practice.. Refugees in Rwanda often struggle to access public services and employment opportunities. The government has also violently repressed refugee protests against discrimination and food shortages in camps.

According to the UNHCR, as of May 2021, 5 evacuation flights have left Libya for Rwanda, bringing the total number of evacuees to 515 persons. Join us on September 29 for a panel with experts. We will, among others, discuss the sustainability of current EU and Norwegian policies to help refugees suffering grave human rights abuses. What the conditions of the refugees living in - and leaving Libya are. If it is justifiable to make a deal with Rwanda in exchange for diplomatic favours, and many more.

Speakers:
Chisom Udeze - Political analyst and Economist
Cathrine Talleraas- research interests span migration policy, management, transnationalism and humanitarianism
Others: TBA