Gjeldskrisen i Mosambik springer ut av grov korrupsjon og hemmelighold, og har bidratt til at utviklingen i et av verdens fattigste land har gått feil vei. I fjor ble det anslått at krisen har kostet landet 11 milliarder dollar i direkte økonomiske kostnader, og skjøvet 1,9 millioner mosambikere ut i fattigdom.
Krisen ble utløst i 2016 da en gruppe lån, tidligere skjult for offentligheten, ble gjort kjent. Tunfiskflåten pengene var ment å etablere var ingen sted å se. Undersøkelser har konkludert med at lånene var lite annet enn en svindel for å berike de involverte partene.
Avsløringen skapte en tillitskrise. Utenlandske bistandsgivere, IMF og private investorer trakk raskt seg ut. Dette var katastrofalt for landet som i flere år hadde hentet opp til halvparten av statsbudsjettet fra bistand. Fra å være spådd en lysende økonomisk fremtid, lå det meste i grus. Dette tapet er blitt båret først og fremst av den mosambikiske befolkningen.
Siden den gang har mye skjedd, noe avtalen mellom Mosambik og IMF demonstrerer. I fjor høst ble Credit Suisse, en av bankene involvert i lånene, dømt til å betale bøter til amerikanske og britiske myndigheter for svindel av investorer. I rettsoppgjøret gikk banken også med på å slette deler av den utestående gjelda, men langt fra alt. Derfor feilet bøtene i å sikre rettferdighet for den mosambikiske befolkningen.
Setter eliten under press
Mens rettssaken mot Credit Suisse var rettet mot en utenlandsk bank, har en rettssak i vår stilt Mosambiks egne elite til veggs. I rettssaken er Gregorio Leao, tidligere leder for Mosambiks nasjonale sikkerhet-og etterforskningstjeneste (SISE), og Antonio Carlos do Rosario, tidligere leder for SISEs økonomiske avdeling, blant de tiltalte. Det er også Ndambi Guebuza, sønn til den forrige presidenten.
Rettssaken er viktig fordi det til nå har manglet et rettsoppgjør med politikerne som svindlet sin egen befolkning. Samtidig har saken vært preget av politiske intriger og maktkamp i Frelimo – partiet som styrte landet før, under og etter lånene ble tatt opp. Frelimo styrer fortsatt, og det er grunn til å være skepsis til hvorvidt rettssaken vil endre elitens vedvarende korrupsjonskultur.
Over hele verden holdes land tilbake under vekten av illegitim gjeld – gjeld fra lån gitt til undertrykkende regimer eller overprisede prosjekter, lån gitt på uakseptable vilkår eller, som i Mosambik, til korrupte politikere. Kampen for å slette illegitim gjeld har vært selve kjernen i den globale gjeldsbevegelsen fordi det er grunnleggende urettferdig at befolkningen i fattige land betaler tilbake på gjeld som har blitt tatt opp for å finansiere luksusvarer til eliten.
Noen håper at avtalen med IMF kan bidra til å snu situasjonen rundt i Mosambik. For befolkningen i et av verdens fattigste land skal ikke viktigheten av en livslinje fra pengefondet underdrives. Samtidig innebærer en ‘normalisering’ av situasjonen flere risikomomenter, blant annet at den utestående gjelda til Credit Suisse også normaliseres. Da det ble kjent at banken gikk med på delvis gjeldslette i høst kommenterte Denise Namburete, leder for den mosambikiske organisasjonen N’weti; “We welcome the cancellation (...), but all the hidden debts must be cancelled. We need justice for [the] Mozambican people.”
Den kommentaren er like treffende i dag, som da. Så lenge Mosambik fortsetter å betale på den illegitime gjelda, fortsetter kampen for rettferdighet og gjeldsslette i Mosambik.