Afrika.no Meny
Film

Midt i vår tid

Sarah Maldoror var en betydelig og sterkt politisk motivert filmskaper. Filmen hennes Sambizanga vises i filmserien Midt i vår tid. FOTO: TrAP

Hvordan kan film gi endring av bevissthet om politiske forhold? Filmserien Midt i vår tid ser nærmere på dette.

Visninger

5. og 6. november: Cinemateket i Oslo.

7. til 9. november: Verdensteateret i Trondheim.

17. og 24. november: Cinemateket i Bergen.

18. og 19. januar: Cinemateket i Trondheim.

Les mer om programmet her:

https://www.cinemateket.no/mid...

Filmserien Midt i vår tid ser på de femti årene som har gått siden den europeiske koloniseringen av Afrika be­gynte å kollapse. Vi følger steg og prosesser, inkludert den anti-koloniale frigjørings­bevegelsen i Angola, skildret i Sarah Maldorors film ­Sambizanga. Maldoror døde i fjor, og dedikerte hele sitt liv til å dokumentere den afrikanske politiske kampen mot kolonialisme. Først ute i serien, som består av filmene White Cube (Renzo Martens), African Mirror (Mischa Hedinger) og Cine Marrocos (Ricardo Calil.) er en fersk nyrestaurert utgave av 1972-klassikeren Sambizanga av Sarah Maldoror, en spillefilm og et portrett av en frigjøringskamp.

Handlingen er lagt til Angola og 1961, noen få måneder før motstandskampen mot de portugisiske okkupantene blir militær. Filmen ble spilt inn i nabolandet Kongo, et år før koloniherrene måtte forlate Angola - og på tross av filmens feminstiske og anti-voldelige undertone, finansiert av MPLA.Filmen starter med å la oss møte sentrale motstandsmenn på arbeid i steinbruddet og introduserer en grunntanke hos Maldoror; at kolonialisering i sin essens handler om økonomisk utbytting, at de fattige forblir fattige. I det Angola som beskrives i filmen, brygger det til opprør både mot okkupasjon og sosial urettferdighet.


Fra White Cube FOTO: TrAP

De siste årene har vært preget av protest­aksjoner over hele verden med krav om ­dekolonialisering av institusjoner og historiefortelling. Samtidig har det brutale drapet på George Floyd i USA, en påminner om at det ikke finnes noen selvfølgelig likhet for loven i våre egne vestlige samfunn, utløst en sterk solidaritet.

Kollektiv handling er fremtredende i Maldorors film, og viser hvordan et nettverk av mennesker til sammen kan få overblikk over en avskyelig handling foretatt i ly av mørke og fengselsmurer. Det er de samme kollektive kreftene vi har sett i sving i vårt eget land under protestaksjoner, for ­eksempel med krav om oppgradering av pensum, inklu­dering av globalt majoritetsperspektiv og ved å stille spørsmål om hvordan historien representeres i det offentlige rom med statuer av individer som har en problematisk fortid.

Motparten har på sin side snakket om «historieløshet» og om forsøk på å «omskrive fortiden» uten å se at det er snakk om det motsatte. Historie kan ikke skrives gjennom å hedre noen få individer som kun gjennom sin eksistens har klart å «endre» verden. Historien formes gjennom kollektiv innsats og vilje, ikke gjennom konger og generaler.

Anti-kolonialisering, dekolonialisering og post-kolonial tilstand vitner om internalisert adferd både hos den «koloniserende» og de «kolonialiserte».

Renzo Martens’ dokumentar White Cube (2020) problematiserer kunstens plass i det globale økonomiske systemet, hvor en kreativ industri skapt i vesten fortsatt bygger på en kolonialistisk økonomisk struktur, med utbytting slik den også beskrives i Sambizanga. Martens får selv en «nesestyver» i møtet med det multi­nasjonale selskapet Uni-Levers vaktselskap i Kongo, men er sta nok til både å finne en vei å gå videre og lage en god film om det.

Martens’ engasjement gjennom de midlene han råder over, er interessant å lese i sammenheng med Mischa Hedingers African Mirror (2019). Denne dokumentaren følger den sveitsiske fotografen og oppdagelsesreisende René Gardi og hans, i egne øyne, oppriktige engasjement for «sivilisering» på vegne av Kameruns innbyggere og hans store skepsis til å gi afrikanske land uavhengighet på 60-tallet. Gjennom kjent arkivmateriale speiler filmen våre fordommer, vår egen rasisme og vår hang til eksotifisering, basert på koloniale blikk og oppkonstruerte bilder produsert av folk som Gardi.

Dekolonialisering av kulturarv og minne utgjør kjernen i Ricardo Calils film Cine Marrocos (2018). Her blir vestlige filmklassikere fra tidlig 50-tall omfortolket til samtidig kontekst, hvor hjemløse brasilianere og internasjonale ­flyktninger i en nedlagt og okkupert kino i São Paulo går på scenen og tilfører seg egen identitet til kjente filmroller. Dette gir assosiasjoner til Franz Fanons krav om mental frigjøring fra kolonistrukturenes underkastelse, beskrevet i hans The Wretched of the Earth (1961).

Dekolonialisering handler ikke bare om å kunne se sammenhenger i fortid, historien og kulturen eller kamp i vår egen samtid, det handler om at vi trenger å endre tankesett. Dagens ­samfunnskritikk må leses i lys av dette, hvor krav om endring samtidig inngår i en større diskusjon om sosiale rettigheter.



Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.