Afrika.no Meny
Arven etter 9/11

Antiterrorlovene som ble antimenneskerettighetslover

Siden 9/11 har man sett en markant økning i restreksjoner for sivilsamfunnet i flere afrikanske land. FOTO: GCIS/African Arguments.

I Afrika, og flere andre steder i verden, misbrukes terrorlovene som ble vedtatt i etter terrorangrepene i USA for å stilne motstand.

Nå som det globale samfunnet markerer at det er to tiår siden de avskyelige angrepene på USA, den 11. september 2001, bør det også være rom for å reflektere over lovene som kom i kjølvannet av dette, og hvordan de påvirket rettssikkerhet og menneskrettigheter i Afrika.

En lite kommunisert etterdønning etter angrepet, er regjerningers bruk av antiterrorlover til å slå ned på menneskerettighetsaktivister, opposisjonspolitikere, og andre som gir uttrykk for synspunkter som strider mot makthavernes. Mellom 2013 og 2018 fulgte mer enn 140 stater omkring i verden- inkludert et flertall av afrikanske land- USA og andre i å vedta antiterrorlover. Med daværende president George W. Bush sin uttalelse “enten er du med oss, eller mot oss” som mantra, kunngjorde mange regjeringer lover for å forhindre angrep i fremtiden, svare på virkelige eller oppfattede trusler, og overholde internasjonale krav.

Men i mange land, deriblant mange afrikanske, har lovene blitt benyttet som et påskudd for å kriminalisere motstand. Siden 2001 har man sett en markant økning i restriksjoner pålagt sivilsamfunnet i hele Afrika. Dette har en direkte sammenheng med grep som ble tatt i kjølvannet 9/11.

En av konsekvensene ved å bruke antiterrorlover for å slå ned på demonstranter, er at aktivister og journalister stadig oftere stilles for militære domstoler, for eksempel i Kamerun og Egypt.

Terror er ofte bredt eller uklart definert i disse lovene, noe som gjør det enkelt å misbruke dem. For eksempel beskriver to lover som nylig ble godkjent av Senegals parlament som et svar på trusler i Sahel, kriminell forening, forstyrrelser av offentlig ro og orden og lovbrudd knyttet til informasjons og kommunikasjonsteknologi som terrorhandlinger. Sivilsamfunnet er nå bekymret for at disse lovene vil bli brukt til å slå ned på menneskerettighetsaktivister, fagforeningsaktivitet, og frihet online. De vage formuleringene i lovtekster fra flere afrikanske land, gjør det enkelt for stater å tolke dem subjektivt, og bruke dem uforholdsmessig.

Ta for eksempel Mduduzi Bacede Mabuza og Mthandeni Dube, som begge er medlemmer av parlamentet i Eswatini. De har begge vært i fengsel siden juli 2021, og skal i retten i oktober. Begge er anklaget for terror under landets antiterror-lovgivning. I realiteten var deres eneste forbrytelse å ta til orde for demokrati i et land der andre aktivister har blitt fengslet med lignende anklager, eller for å gå med t-skjorter med pro demokrati-slagord.

I likhet med Eswatini, rettferdiggjør mange afrikanske stater utspill mot aktivister gjennom vage tolkninger av antiterrorlover som, i de fleste tilfellene, ikke er i samsvar med omfanget av trusselen eller tilnærmingene som trengs for å løse den. Siden 2013 har egyptisk politi målrettet antiterrorlover og antiterrorenheter mot flere menneskerettighetsaktivister. Mange fengsles uten dom, og må sone lange fengselsstraffer for sine fredelige aktiviteter.

Flere afrikanske stater angriper ikke bare individer, men også organisasjonene de representerer. Myndighetene i Etiopia, Kenya, Sudan og Tunisia har brukt antiterrorlover for å begrense aktiviteten til NGO-er under påskudd av at de støtter terrorgrupper. I september 2019 stengte Nigerianske myndigheter kontorene til organisasjonen Action Against Hunger i Maiduguri uten forvarsel. Organisasjonen ble beskyldt for å hjelpe og tilrettelegge for terrorgruppa Boko Haram.

Der det finnes formelle rom for å engasjere seg i beslutningsprosesser for landets innbyggere, sørger folk over hele Afrika for at deres stemme blir hørt gjennom fredelige protester. Men flere stater begrenser også disse mulighetene gjennom anti-terrorlover eller lover of å sikre offentlig orden. I mai 2018 ble den algeriske menneskerettighetsforkjemperen Kaddour Chouicha og 12 andre tiltalt for å delta i en terrororganisasjon og konspirere mot staten etter å ha deltatt i fredelige protester.

Mange av dem er medlemmer av the Algerian League for the Defence of Human Rights, en del av Hirak-bevegelsen som siden 2019 har demonstrert for politisk endring i landet I 2017 ble den kamerunske menneskerettighetsforkjemperen Abor Balla arrestert og anklaget for elleve punkter i landets anti-terrorlover for å ha ledet en demonstrasjon for reform i utdannings og retssystemet i Kameruns anglofone regioner. I Uganda og Zimbabwe har lover som i utgangspunktet var ment for å sikre offentlig orden, blitt brukt til å forhindre og voldelig slå ned på demonstrasjoner. Etter protester i Zimbabwe i 2020, anklaget landets myndigheter den Zimbabwiske Nasjonale Handelsorganisasjonen for å være en terrororganisasjon.

En av konsekvensene ved å bruke antiterrorlover for å slå ned på demonstranter, er at aktivister og journalister stadig oftere stilles for militære domstoler, for eksempel i Kamerun og Egypt. Ikke sjelden undergraver myndighetene rettferdige prosesser ved å nekte menneskerettighetsaktivister juridisk bistand, eller ved å arrangere spontane rettsmøter så de tiltalte ikke får sjans til å forberede saken sin.

Fra grusomhetene den 11. september 2001, til nyere angrep i Sahel, Kenya og Mosambik. Terror forhindrer menneskerettigheter, ødelegger økonomier og gjør det vanskelig å nå bærekraftsmålene. Men det sivile samfunnet er ingen trussel, og bør ikke trekkes med i forsøket på å bekjempe terrorisme.

Afrikanske land må revurdere måten de ser på menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunnsorganisasjoner, og se dem for det de er: bidragsytere til demokrati og utvikling. Myndigheter må skape tydelige skillelinjer mellom dem som med viten og vilje angriper samfunnet, og mellom menneskerettighetsforkjempere, journalister og demonstranter som med fredelige midler ber om reformer og setter søkelys på saker som påvirker sivilsamfunnet. De to siste tiårene har vist oss at det å begrense sivilsamfunnet ikke hjelper på trusler fra terrorgrupper. Ønsker man å fremstå som at man tar terrortrussler på alvor, må de slutte å angripe sivilsamfunnet.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet African Arguments.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.