Afrika.no Meny
Skepsis på grensen mellom Eritrea og Etiopia:

Vil Abiy Ahmeds nobelpris hjelpe fredsprosessen?

Foto: Michael Tewelde

Vil nobelprisen fremme freden mellom Etiopia og Eritrea? Blant folk i de tørre grenseområdene mellom de to landene er skepsisen stor. Foto: Michael Tewelde

-Jeg hadde aldri hørt om Nobels fredspris før jeg hørte at vår statsminister hadde fått den, sier Murutus Beyene, som er handelsansvarlig i Irob-distriktet på grensen mellom Etiopia og Eritrea. Han håper prisen vil føre til en periode med fred, men er skeptisk.

Med en blanding av håp og frykt har Beyene observert Etiopias fredsprosess med den tidligere fienden Eritrea siden den begynte i juli 2018. Han er medlem av en liten, stort sett katolsk etnisk gruppe kalt irob, som bor i de tørre og fjellrike utkantene nord i Etiopias Tigray-region, i et område som grenser mot sørlige Eritrea.

Irob-folket teller rundt 35 000 og har sitt eget distinkte språk. De er langt færre enn områdets største etniske gruppe, de etniske tigrayene, som tilhører den etiopisk-ortodokse kirken og snakker sitt eget språk, tigrinja. Irob-folket har en tøff tilværelse. De baserer seg på småskala landbruk og har få andre muligheter. Dette fører mange til at mange av de unge prøver lykken – ofte med dødelig utfall ­– på ulovlige migrasjonsruter.

Har protestert

Selv om fredsprosessen i prinsippet bør berømmes for forsøket på å løse 18 år med en situasjon «uten krig, uten fred», er Beyene skeptisk. Andre problemer er fortsatt uløste, påpeker han, for eksempel skjebnen til 90 personer fra irob-folket som ble bortført av eritreiske styrker under krigen, eller den uforklarte stengingen av alle eritreiske grenseoverganger fra Etiopia bare noen måneder etter at de ble åpnet.

-Vi har protestert mot konklusjonene til Alger-avtalens grensekommisjon helt fra de ble offentliggjort i 2002. Vi tror de bare vil få negative konsekvenser for oss, sier Beyene.

Foto: Michael Tewelde

– Det bekymrer oss at vi ennå ikke har sett noen resultater på bakken i lokalsamfunnene, sier Murutus Beyene, handelsansvarlig i Irob-distriktet på grensen mellom Etiopia og Eritrea. Foto: Michael Tewelde

Irob-folket ble sjokkert da eritreiske tanks rullet inn i landsbyene deres i mai 1998. Området forble en sentral krigssone inntil en fredsavtale ble underskrevet i Alger i desember 2000. Ved krigens slutt hadde anslagsvis 70.000 mistet livet. Men de to landene forble i en fastlåst militær situasjon de neste 18 årene, inntil et hurtig diplomatisk tøvær, som startet i juli 2018, førte til at Etiopia og Eritrea gjenopptok relasjoner og, i september 2018, også gjenåpnet en rekke grenseoverganger. Den raske utviklingen begynte få uker etter at Etiopias regjerende koalisjon Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF) offentlig erklærte at den uforbeholdent ville etterleve resultatene av Alger-fredsavtalen, inkludert en avgjørelse i grensekommisjonen fra 2002, som Etiopia tidligere hadde vært uvillig til å akseptere helt.

-Jeg ser ingen velvilje, særlig ikke fra eritreisk side

Irob-samfunnet uttrykker frykt for at hvis grensen stenges igjen, blir området deres delt i to.

-Jeg ser ingen velvilje, særlig ikke fra eritreisk side, med tanke på at etiopiske handelsfolk ble arrestert av eritreiske grensevakter for noen uker siden. Den nyeste utviklingen avslører skumle hensikter. Jeg håper Nobels fredspris oppmuntrer Abiy til å gjenoppta innsatsen for å skape fred mellom de to landene så vel som å gjenopprette freden i deler av Etiopia som plages av uro. Fred er nødvendig for å ha skikkelig utdannelse og stabile sosiale relasjoner. Men fredsprosessen er lite gjennomsiktig, og det later til at den er avhengig av den personlige kjemien mellom statsminister Abiy Ahmed og Eritreas president Isaias Afewerki: Det er bekymringsfullt. Det bekymrer oss at vi ennå ikke har sett noen resultater på bakken i lokalsamfunnene, sier Murutus.

Eritreere i eksil skeptiske

Det er ikke bare Murutus som er skeptisk til Abiys nobelpris. Mange etiopiere nær grensen og eritreere i eksil gir uttrykk for liknende holdninger. Én av dem er Teklay Tadesse (38), en eritreer i eksil som flyktet til Etiopia i 2002 og nå bor i den nord-etiopiske byen Adigrat.

-Jeg var ungdomsaktivist i en eritreisk ikke-statlig organisasjon. Jeg flyktet fra Eritrea etter at jeg ble truet av myndighetene i 2002. Selv om noen grenseoverganger ble midlertidig åpnet i 2002, har jeg ikke vært tilbake i Eritrea de siste 17 årene, sier han.

I starten hadde Teklay håp om at det ville bli genuin fred når den etiopisk-eritreiske fredsprosessen begynte i juli 2018. Men senere trekk fra Eritreas president Isaias som reverserte prosessen, og statsminister Abiys taushet overfor dette, har styrket skepsisen hans.

Foto: Michael Tewelde

– Etiopia har gitt meg muligheter jeg ikke ville fått i Eritrea. Jeg vil reise tilbake til Eritrea når det fins en eritreisk regjering med folkelig legitimitet, sier eritreeren Teklay Tadesse, som bor på etiopisk side av grensa. Foto: Michael Tewelde

–«Fredsprosessen» fungerer bare når det gjelder luftfart. Det er ikke fred når forhandlingene mellom de to regjeringene er så lukket. Bare de som godkjennes av begge regjeringer kan reise mellom Addis Ababa og Asmara. For å avgjøre om Abiy fortjener Nobels fredspris, må vi gå bakover og se på hvordan de første håpene for fredsprosessen har blitt knust, med lukkede grenser, pågående begrensninger for eritreere som vil til Etiopia, pågående masseutvandring av eritreere til Etiopia, mens Etiopia selv lider av omfattende indre uroligheter og ikke har fått økonomisk utbytte av freden, sier Teklay.

Til tross for at Eritrea er på vei inn fra den diplomatiske kulden og FN-sanksjoner er hevet etter det diplomatiske tøværet overfor Etiopia, sier Teklay at han ikke ser noe håp om at regjeringen til den lengesittende presidenten Isaias Afewerki vil ønske dissidenter velkommen eller starte reformer med det første.

-Jeg har kunnet bevege meg fritt rundt i Etiopia, ta utdannelse, starte min egen forretning og fått lov til å tenke selvstendig. Etiopia har gitt meg muligheter jeg ikke ville fått i Eritrea. Jeg vil vende tilbake til Eritrea når det fins en eritreisk regjering med folkelig legitimitet, sier han.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: AFP/NTB Scanpix

Nobels fredspris til Etiopias Abiy:

Fortjent, men for tidlig?

Nobels fredspris 2019 er tildelt Etiopias statsminister Abiy Ahmed. I juli 2018, kun få måneder etter å ha inntatt posisjonen som etiopisk statsminister, sto Abiy i spissen for en fredsprosess med nabolandet Eritrea. Dette, sammen med hans engasjement for fred i hele regionen og for reformer hjemme i Etiopia, er grunnlaget for tildelingen. Men var det for tidlig? Les Afrika.nos fortsatt svært aktuelle forhåndsanalyse her!

Foto: Haileselassie Tadese/AFP/NTB Scanpix

Analyse:

Etiopias etniske konfliktar veks i omfang og styrke

Etiopias nye statsminister fortener ros og støtte – og merksemd på det som går bra. Men talet på og omfanget av etnisk inspirerte konfliktar har auka i løpet av halvåret Abyi Ahmed har sete med makta, og Etiopia har i 2018 det høgaste talet på nye internt fordrivne i verda, skriv Lovise Aalen.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.