Elfenbenskysten, Mali og Burkina Faso: en felles historie kolliderer med politiske splittelser

Forholdet mellom Elfenbenskysten og de to Sahel-landene har forverret seg etter flere militærkupp. I Mali styrtet soldater president Ibrahim Boubacar Keïta i august 2020, før de styrket sitt grep om makten gjennom et nytt kupp i mai 2021, og innsatte militæroffiser Assimi Goïta som overgangspresident. I Burkina Faso førte to kupp i januar og september 2022 til at offiseren Ibrahim Traoré kom til makten i et land preget av en vedvarende sikkerhetskrise.

I møte med disse endringene har Elfenbenskysten, som har stor innflytelse i Det økonomiske fellesskapet av vestafrikanske stater (ECOWAS), sluttet seg til organisasjonens offisielle linje: å fordømme kuppene og kreve en tilbakevending til konstitusjonell orden i de to landene.

Under ledelse av president Alassane Ouattara har Elfenbenskysten dermed støttet sanksjonene til ECOWAS – blant annet suspendering av Mali og Burkina Faso fra organisasjonens beslutningsorganer, innføring av reiseforbud, stans i møter med overgangslederne, samt økonomiske og finansielle tiltak og handelsrestriksjoner – for å legge press på militærmyndighetene og gjenopprette konstitusjonell orden.

I Mali og Burkina Faso har overgangsmyndighetene gått hardt ut mot disse tiltakene, som de hevder er «urettferdige», «umenneskelige» og i strid med prinsippet om statlig suverenitet. Juntaene i begge land har fordømt det de anser som direkte innblanding i interne anliggender, og mener at ECOWAS ikke lenger ivaretar sitt panafrikanske oppdrag.

Denne fordømmelsen har blitt fulgt av gjentatte anklager om at den regionale organisasjonen handler under påvirkning av eksterne makter, særlig Frankrike, med påstått støtte fra enkelte naboland, deriblant Elfenbenskysten. Flere hendelser i etterkant har bidratt til å skjerpe spenningene mellom disse statene.

Et første dramatisk øyeblikk i den tilspissede konflikten mellom Mali og Elfenbenskysten var arrestasjonen av 49 ivorianske soldater i Mali i juli 2022. Den 10. juli ble soldatene stoppet ved ankomst til Bamako internasjonale lufthavn av de maliske overgangsmyndighetene. Juntaen anklaget dem for å ha tatt seg inn på malisk territorium uten tillatelse, og for å være leiesoldater som truet statens sikkerhet.

Elfenbenskysten reagerte umiddelbart med å avvise anklagene og forklarte at soldatene deltok i et logistisk bistandsoppdrag for FNs fredsbevarende styrke i Mali (MINUSMA), og at de ikke hadde fiendtlige hensikter.

Saken fikk raskt store diplomatiske følger. Den ivorianske regjeringen krevde umiddelbar løslatelse av soldatene og fordømte arrestasjonene som gisseltaking og en politisk instrumentalisering av det maliske rettsvesenet. For Mali handlet det derimot om å forsvare sin suverenitet og hevde reell kontroll over utenlandske styrker på eget territorium.

I desember 2022, etter at de hadde sittet flere måneder i varetekt, dømte Malis rettsvesen 46 av soldatene til 20 års fengsel, mens tre kvinner som var blitt løslatt i september, ble dømt til døden in absentia. Dommene utløste sterke diplomatiske spenninger, med opphetede offentlige ordskifter og internasjonalt press, særlig fra FN og regionale organisasjoner.

I 2023 benådet til slutt Malis overgangspresident Assimi Goïta de 49 soldatene, og kalte det en gest for fred og dialog i regionen.

Til tross for at episoden var avsluttet, fortsatte den maliske juntaen sin fiendtlige retorikk overfor Elfenbenskysten, som ble anklaget for å ville påvirke interne maliske forhold.

Burkina Faso har på sin side uttrykt åpen mistillit overfor Elfenbenskysten gjennom gjentatte anklager om destabiliseringsforsøk. Siden maktovertakelsen i september 2022 har juntaen, ledet av Ibrahim Traoré, kontinuerlig fordømt det den anser som fiendtlig innblanding fra nabolandet i sør.

I en TV-sendt tale i juli 2024 hevdet Traoré at det fantes «et operasjonssenter i Abidjan som arbeider for å destabilisere landet vårt», samtidig som han presiserte at han «ikke har noe imot det ivorianske folket, men mot dem som styrer Elfenbenskysten».

Disse anklagene har blitt gjentatt ved en rekke anledninger av overgangsmyndighetene i Burkina Faso, særlig av sikkerhetsminister Mahamadou Sana, som har hevdet at personer bosatt i Elfenbenskysten har vært involvert i undergravende virksomhet rettet mot regimet. I april i fjor kunngjorde Sana at de hadde avverget et «stort komplott» for å undergrave landets stabilitet, der de antatte bakmennene var «lokalisert i Elfenbenskysten».

Elfenbenskysten avviste bestemt disse anklagene og kalte det «grunnløse påstander som er ment å rettferdiggjøre den autoritære linjen til det burkinske regimet».

På bakgrunn av stadig økende spenninger har Mali og Burkina Faso gradvis valgt å bryte samarbeidet med Elfenbenskysten og andre ECOWAS-land.

Dette bruddet har ført til etableringen av en ny regional konfigurasjon, Alliansen av Sahel-stater (AES), som så dagens lys 16. september 2023. Alliansen er et strategisk svar på det diplomatiske presset fra ECOWAS og en hevdelse av landenes suverenitet.

Sammen med Niger, som også opplevde et statskupp i juli 2023 og har en tilsvarende skepsis til vestafrikanske institusjoner, forsøker de to Sahel-statene å samordne sin sikkerhets-, forsvars- og utviklingspolitikk utenfor de tradisjonelle regionale rammene. Burkina Faso, Mali og Niger trakk seg formelt ut av ECOWAS 29. januar i fjor.

I juli forverret en ny hendelse det allerede betente forholdet mellom Burkina Faso og Elfenbenskysten, da den burkinske influenseren Alain Christophe Traoré, bedre kjent under pseudonymet Alino Faso, ble funnet død på en ivoriansk celle.

Faso, som hadde vært bosatt i Elfenbenskysten siden 2021, var populær i sosiale medier og åpent positiv til overgangsmyndighetene i Burkina Faso. Han ble arrestert i januar i fjor og satt i varetekt ved politiakademiet i Abidjan. De ivorianske myndighetene anklaget ham for å ha delt «etterretningsinformasjon med en fremmed stat», for å ha konspirert mot statsmakten, og for å ha spredt falsk informasjon som kunne true den nasjonale stabiliteten.

24. juli kunngjorde riksadvokaten i Elfenbenskysten at Alino Faso var funnet død i varetekt etter å ha tatt selvmord. Denne forklaringen ble umiddelbart avvist av burkinske myndigheter, som fordømte mangelen på åpenhet og hevdet at de ikke hadde blitt offisielt informert om hendelsen. Etter en klage fra familien åpnet riksadvokaten i Burkina Faso en rettslig granskning av «tortur og drap», og kalte det et alvorlig angrep på rettighetene til en burkinsk borger i utlandet.

Hendelsen satte sinnene i kok i Burkina Faso. Utenriksministeren kalte inn den ivorianske ambassadøren og krevde full klarhet rundt dødsomstendighetene. Saken fikk også stor oppmerksomhet på sosiale og tradisjonelle medier i AES-landene, og enkelte framstilte Alino Faso som en «suverenitetsmartyr». Episoden viser hvordan politiske og diplomatiske spenninger mellom statene blir forsterket i det digitale rommet og bidrar til å hardne forholdet mellom Elfenbenskysten og nabolandene i Sahel.

Selv om ivorianske ledere står lavt i kurs hos sine maliske og burkinske motparter, er nok innbyggerne mindre bekymret for situasjonen.

Carlos Dogba, en ung ivoriansk journalist som bodde i Ouagadougou fra november 2023 til desember 2024, forteller at han aldri har følt seg utrygg.

«Ut fra det jeg har observert, er ivorianere alltid velkomne i Burkina Faso, også i burkinske institusjoner. Når du presenterer deg som ivorianer, blir du møtt med et smil», forteller Dogba.

Også Touré Moussa, som har drevet med sauehandel mellom Elfenbenskysten og Mali i over tjue år, forteller at virksomheten hans aldri har blitt påvirket.

«Jeg tar sauer til Mali og kommer tilbake for å selge dem i Elfenbenskysten. Jeg vet at forholdet mellom landene ikke er godt for tiden, men jeg har aldri hatt problemer med noen.»

Irié Bi Brice, en ung ivorianer som har bodd i Bamako i flere år, forteller at han har et hverdagsliv uten bekymringer, men sier at han holder seg unna politiske diskusjoner.

«Jeg har bodd i Mali i ti år. Jeg studerte her, og heldigvis har jeg en godt betalt jobb i Bamako. Jeg har aldri hatt problemer med malierne, de er fantastiske mennesker. Men jeg kjenner min plass: Jeg har unngått å engasjere meg i det politiske livet i Mali.»

For den politiske kommentatoren Modeste Koné fra Elfenbenskysten utgjør disse spenningene langt mer enn en diplomatisk konflikt:

«Det vi ser i dag, er resultatet av en kombinasjon av historiske, sikkerhetsmessige og politiske faktorer. Sahel-regimenes mistro til Elfenbenskysten begrenser seg ikke til de hyppige anklagene; den er del av en prosess med suverenitetshevdelse og strategisk reorientering bort fra ECOWAS. Sosiale medier, saker som arrestasjonen av de 49 ivorianske soldatene og etableringen av AES er snarere symptomer på et dyptgripende brudd, som kan bli verre dersom de ikke får på plass en strukturert dialog.»

Ifølge Koné er utfordringen for Elfenbenskysten å opprettholde sosiale og økonomiske forbindelser over grensene, samtidig som landet navigerer i et regionalt klima der mistilliten til institusjonene vokser.

«Det handler ikke bare om klassisk diplomati, men om reell håndtering av politiske oppfatninger og narrativer som sirkulerer både på bakken og på digitale plattformer», legger Koné til.

Han mener at Elfenbenskysten står overfor en krevende utfordring: å bevare sin stabiliserende rolle i Vest-Afrika, samtidig som landet håndterer bruddet med sine naboer i Sahel. Det er en test av evnen til å forene diplomatisk innflytelse, sosial enhet og kontroll over informasjonsflyten.

Opprinnelig publisert av African Arguments 12. januar 2026