Sør-Sudan fikk uavhengighet fra Sudan i 2011, etter 21 år med krig. To år senere ble landet kastet ut i en borgerkrig. Fredsavtalen fra 2018 mellom SPLM-IG (Det sudanske folkets frigjøringsbevegelse i regjering) og SPLM-IO (Det sudanske folkets frigjøringsbevegelse i opposisjon) – ledet av Riek Machar, landets første visepresident – avsluttet krigen. Selv om forhandlingene, som ble meklet av den regionale samarbeidsorganisasjonen IGAD, var vanskelige, skulle implementeringen vise seg å bli enda mer utfordrende.
Helt fra starten slet de to fredspartnerne med å gjennomføre avtalen. Som en følge har samlingsregjeringen fått forlenget sitt mandat fire ganger (i 2018, 2020, 2022 og 2024). 4. mars i år, under en mislykket militæroperasjon som sprang ut av utfordringer med implementeringen av fredsavtalen, barket White Army-militsen, hovedsakelig bestående av unge nuer-menn, sammen med regjeringsstyrkene i byen Nasir. Hundrevis av soldater ble drept, i tillegg til general David Majur Dak fra regjeringsstyrkene.
Regjeringen anklaget umiddelbart SPLM-IO-leder Riek Machar og syv andre politiske skikkelser (alle nuere) for å ha oppildnet til og bistått i opprøret, og stilte dem for en domstol opprettet av president Salva Kiir (som er dinka).
Blant de framtredende opposisjonsmedlemmene som ble anklaget, var oljeminister Puot Kang, parlamentarikeren Gatwich Lam Pouch og general Gabriel Duop Lam Both.
Etter en formell offentliggjøring av tiltalen mot de siktede leste statlig radio opp et dekret som suspenderte Machar og de andre opposisjonsmedlemmene fra sine verv. På vegne av regjeringen anklaget justisministeren dem for høyforræderi, drap og forbrytelser mot menneskeheten knyttet til de voldsomme sammenstøtene i Nasir i vår.
Rettssaken
22. september i år møtte Riek Machar og de medtiltalte for å svare på anklagene i en direktesendt spesialdomstol nedsatt av regjeringen.
Selv om president Kiir har framstilt rettssaken som et spørsmål om å stille de tiltalte til ansvar, mener enkelte analytikere og mange sørsudanere at rettssaken i bunn og grunn er en politisk manøver. De hevder at formålet er å utnytte Sør-Sudans dype etniske skillelinjer for å konsolidere makt og svekke opposisjonen før fristen for en full gjennomføring av fredsavtalen i desember 2026.
Til tross for at de tiltalte alle er nuere, handler ikke rettssaken primært om stammetilhørighet. I lys av president Kiirs tidligere forsøk på å sikre sitt grep om makten, er det rimelig å se rettssaken som en kalkulert politisk handling for å demontere SPLM-IOs ledelse og fjerne en mangeårig rival. Dette framstøtet setter implementeringen av fredsavtalen i fare, og kan potensielt føre landet tilbake i krig.
Den politiske dimensjonen
Arbeidet med å etablere en viss grad av rettsstatlig praksis er i seg selv positivt. Hvis retten feller Machar og hans medtiltalte, kan det bidra til ansvarliggjøring. Likevel er tidspunktet for tiltalen og rettssaken påfallende politisk. Det er vanskelig å tolke rettsforfølgelsen av åtte politiske skikkelser fra en og samme etniske gruppe som noe annet enn en selektiv rettferdighet.
Rettssaken er en politisk handling fordi andre tidligere krigsherrer i Sør-Sudan har begått grusomheter av lignende omfang som hendelsen i Nasir, uten at en eneste sak har blitt gransket eller ført for en kompetent domstol. For eksempel drepte Cobra-militsen (murle) under David Yau Yau – nå viseminister for informasjon – hundrevis av soldater i delstaten Jonglei etter at han tapte et valgdistrikt i 2010. Agwelek-militsen (shilluk), ledet av Johnson Olony, begikk lignende ugjerninger i delstaten Øvre Nil. Ingen av disse militære lederne har måttet stå til rette for sine forbrytelser mot sivile og militære.
Cobra og Agwelek, som var alliert med regjeringen, kjempet sammen med regjeringsstyrkene under konflikten i 2013–2018.
Stammedimensjonen
Nyhetsrapportene viser at hendelsen i Nasir ble utløst av regjeringens beslutning om å sende Agwelek-militsen og Abushiok-militsen (dinka), blandet med elementer fra den nasjonale hæren, til byen for å dempe spenningen mellom White Army og regjeringsstyrkene der.
Selv om Kiir og Machar er fredspartnere og tidligere frigjøringskolleger, har det politiske forholdet mellom dem vært anstrengt. Kiir bruker ofte Machars kuppforsøk i 1991 mot president John Garang, lederen for Det sudanske folkets frigjøringshær (SPLA), som politisk pressmiddel. Uenigheten deres om nominasjons- og valgprosessen i SPLMs nasjonale frigjøringsråd (NLC) utløste krigen i 2013. Nå truer en ny konflikt. Arrestasjonen av Machar og utfallet av rettssaken kan føre til at fredsavtalen kollapser. Det finnes allerede grupper som krever at Øvre Nil bryter ut og danner sin egen stat.
President Kiirs argument er at White Army historisk sett har støttet Machar mot styresmaktene. De kjempet side om side både i det mislykkede kuppforsøket i 1991 og i krigen i 2013, da de rykket fram mot hovedstaden Juba. Rettssaken mot Machar, som mange – særlig nuere – ser på som lederen sin, kan sette samlingsregjeringen under kraftig press.
Domstolen som nå behandler saken, ledes av en shilluk-dommer. Det sendte et tydelig signal til Machars støttespillere om at det kun er nuere som blir brukt som eksempler på rettslig ansvar.
Som reaksjon tok nuer-samfunnet i Bentiu, hovedstaden i delstaten Unity og Machars hjemsted, til gatene 25. september i protest mot rettssaken. Demonstrasjonen viser hvor dypt etnisk-politiske konflikter fortsatt sitter i Sør-Sudan. Den handlet ikke bare om Machars arrestasjon, men om frustrasjon over den forsinkede fredsimplementeringen og mistillit til rettsprosessen.
Mediedekning og rettssaken
I starten ble alle private medier nektet å dekke rettssaken. Kun statlige medier fikk sende den direkte. Dette er første gang en så høyprofilert rettssak vises på nasjonal TV. Etter krigen i 2013 ble «G-10», en gruppe SPLM-ledere i opposisjon til Kiir, prøvd for retten bak lukkede dører i Juba. Machars rettssak har derimot tiltrukket seg stor oppmerksomhet – globalt, regionalt og nasjonalt.
Regjeringens beslutning om å sende rettssaken på statskanalen SSBC, samtidig som uavhengige medier ble utestengt, avdekker en strategisk plan. Direkteoverføringen gir et inntrykk av åpenhet og rettferdighet overfor befolkningen og det internasjonale samfunnet. Utestengelsen av uavhengige journalister sørger samtidig for at myndighetene kontrollerer narrativet: De unngår kritiske spørsmål og kan presentere en tilpasset versjon av hendelsene som styrker deres offisielle anklager.
Konklusjon
Rettsprinsippet om at «den som søker rettferdighet, må komme med rene hender», reiser spørsmål om det er likhet for loven. Har Kiir rene hender? Rettssaken bygger på en selektiv anvendelse av loven, som framstår mer politisk motivert enn upartisk.
Uansett hva spesialdomstolen konkluderer med, kan fredsavtalen bli brutt og ustabiliteten i landet forverres.
I en kjent lederartikkel etter krigen i 2013 skrev Nhial Bol Aken, redaktør i The Citizen Daily Newspaper: «Når SPLM splittes, dreper de oss, og når de forenes, plyndrer de ressursene våre.»
Opprinnelig publisert 17. november 2025 av African Arguments.