Tanzania har holdt regelmessige valg siden det første flerpartivalget i 1995. Men få av valgene har oppfylt demokratiske standarder. Opposisjonen har jevnlig blitt utestengt og kneblet, og pressefrihet og sivile rettigheter har blitt undertrykt. Dette mønsteret er blitt kjent som electoral authoritarianism, det vil si systematisk bruk av makt og avskrekking for å diktere valg.
Tanzanias regjeringsparti, Chama Cha Mapinduzi (CCM), vil gå inn for å forlenge sin dominans i valget 29. oktober. Partiet har hatt makten siden uavhengigheten i 1961, og er dermed et av Afrikas lengstsittende regjeringspartier.
Jeg har studert Tanzanias partipolitiske utvikling i et tiår, og i mine øyne ligger CCMs kandidat, Samia Suluhu Hassan, an til en overveldende seier etter at to av de viktigste opposisjonspartiene har blitt diskvalifisert. Suluhu Hassan tok over som president etter at John Magufuli døde i embetet i 2021.
Chama Cha Demokrasia na Maendeleo (Chadema) ble diskvalifisert fordi partiet nektet å signere valgets atferdsreglement. Partiets leder, Tundu Lissu, er tiltalt for landsforræderi etter å ha krevd valgreformer. Presidentkandidaten fra det nest største opposisjonspartiet, ACT Wazalendo, ble også diskvalifisert, etter en klage sendt inn av landets registreringsorgan for politiske partier.
Dette gjør valget vesentlig annerledes enn forrige valg i 2020, da opposisjonspartiene deltok til tross for uregelmessigheter. Denne gangen går regjeringspartiet til valg nærmest uten motstand, og peiler seg inn på sin syvende valgseier på rad.
Valgkampen er nå dominert av CCM på alle nivåer. Det finnes indikasjoner på at valgdeltakelsen vil bli lav, med lite folkelig engasjement, særlig fordi en seier for CCM anses som gitt. Siden 2010 har valgdeltakelsen vært synkende. I valgene i 2010 og 2020 var deltakelsen på henholdsvis 42,7 og 50,7 prosent.
Tanzania opplever fortsatt en demokratisk tilbakegang, fulgt av økt politisk undertrykking og innskrenkede politiske rettigheter og sivile friheter. På demokrati-indeksen til Freedom House sank landets status fra kategorien «Delvis fritt» i 2020 til «Ikke fritt» like før årsskiftet.
Stemmegivning
Tanzanias nasjonale valg har tre hovedkategorier: presidentvalg, parlamentsvalg og valg av kommunestyrerepresentanter. De finner sted både på fastlandet og på Zanzibar, som er en halvautonom stat i unionen.
I det kommende valget er det 272 valgkretser, hvor 222 er på fastlandet og 50 på Zanzibar. Åtte nye valgkretser ble opprettet på fastlandet tidligere i år.
Den uavhengige valgkommisjonen har kunngjort at totalt 37,7 millioner personer har registrert seg som velgere til årets valg, sammenlignet med 29,8 millioner i forrige valg – en økning på 26,55 prosent. Ifølge kommisjonen skyldes økningen befolkningsvekst, men kritikere mener det snarere er et forsøk på å manipulere valgresultatet.
Valgkommisjonen har godkjent 16 presidentkandidater. Suluhu Hassan, som opprinnelig er fra Zanzibar, stiller til sin første hele periode. Visepresidentkandidaten hennes, Emmanuel Nchimbi, har lang fartstid i CCM.
Chadema har krevd valgreformer, et standpunkt som har ført til anklager om landsforræderi og oppfordring til opprør mot partileder Lissu.
ACT-Wazalendos kandidat, Luhaga Mpina, ble nektet å stille etter at riksadvokaten hevdet at partiet ikke hadde fulgt nominasjonsprosedyrene.
Med Chadema og ACT-Wazalendo ute av presidentvalget på fastlandet, har det marginale partiet Chama Cha Ukombozi wa Umma (Chaumma), som har tatt til seg flere avhoppere fra Chadema, blitt den eneste reelle utfordreren.
Partiets presidentkandidat og visekandidat er Salum Mwalimu og Devotha Minja, begge tidligere medlemmer av Chadema.
Chaummas tilsynelatende rikelige valgkampmidler har fått mange til å mistenke at partiet i skjul støttes av regjeringspartiet CCM. Chaumma og de 15 andre småpartiene risikerer å legitimere en allerede urettferdig valgprosess.
På Zanzibar søker sittende president Hussein Mwinyi (CCM) gjenvalg. Hans hovedmotstander er Othman Masoud fra ACT-Wazalendo. Dette blir det første valget på Zanzibar uten Seif Shariff Hamad, den nå avdøde opposisjonslederen som i flere tiår stilte til valg og hevdet å ha vunnet, men som aldri ble innsatt som president.
I 2010 ble det dannet en nasjonal samlingsregjering, der Hamad ble første visepresident, som et forsøk på forsoning.
Valgkampsaker
CCM lover styrket økonomi, utbygging av infrastruktur og bedre helsetjenester. Partiet har også varslet en ny grunnlov – et løfte som tidligere har blitt brukt som politisk retorikk i valgkamper.
Da Suluhu Hassan overtok i 2021, igangsatte hun reformer som skulle forbedre landets styresett. Disse løftene er nå langt på vei glemt.
Chademas slagord om «Ingen reformer, ingen valg» preger fortsatt den offentlige debatten. Kravet har rettet oppmerksomheten mot styringen og menneskerettighetsutfordringene i landet, som inkluderer angrep på pressefriheten, forfølgelse av regjeringskritikere, grove brudd på menneskerettighetene og bortføringer.
Disse maktovergrepene har også påvirket Tanzanias internasjonale omdømme. Flere internasjonale organisasjoner, som Den afrikanske menneskerettighetskommisjonen og Europaparlamentet, har uttrykt bekymring for den forverrede menneskerettighetssituasjonen i landet.
ACT-Wazalendo har bestemt seg for å delta i valget og kjemper for reformer med slagordet «Linda Kura» («Beskytt stemmen»).
Hva er nytt (og ikke) i årets valg
En ny valglovgivning er innført foran valget i år.
Tre nye lover ble vedtatt i 2023: Lov om den nasjonale valgkommisjonen, Lov om president-, parlaments- og lokalvalg, og Tillegg til lov om politiske partier. Disse endringene førte til etableringen av en ny uavhengig nasjonal valgkommisjon, med løfter om å reformere valgsystemet.
En gruppe med ulike representanter fra politiske partier, akademia og sivilsamfunnet anbefalte tiltak for å styrke valgorganets uavhengighet. På dette grunnlaget foreslo en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe å opprette en «uavhengig» komité, ledet av landets høyesterettsjustitiarius, for å godkjenne kandidater til valgkommisjonen.
Men til tross for disse endringene, har den utøvende makten fortsatt betydelig kontroll over valgsystemet og beslutningsprosesser. Presidenten har myndighet til å utnevne leder, nestleder og medlemmer i valgkommisjonen.
Med opposisjonen satt på sidelinjen og valgsystemet under kontroll, er CCMs valgseier nærmest uunngåelig. Det store spørsmålet nå er hva framtiden vil bringe for demokratiet i Tanzania.
Opprinnelig publisert av The Conversation 30. september 2025