Mer enn 40 maliske soldater ble drept, og en av landets militærbaser ble overtatt tidlig i juni 2025 under et større angrep av en al-Qaida-tilknyttet gruppe, Jama'a Nusrat ul-Islam wa al-Muslimin (JNIM), på byen Boulikessi.
Den samme gruppen lanserte også et angrep på den historiske byen Timbuktu. Den maliske hæren hevdet at de slo tilbake angrepet i Timbuktu og drepte 14 terrorister.
Terrorgrupper har angrepet Boulikessi mange ganger tidligere. I oktober 2019 ble 25 maliske soldater drept. Målet var en militærleir for G5 Sahel-styrken.
Timbuktu har vært i terroristgruppers sikte siden 2012. JNIM beleiret byen i flere måneder i 2023. Timbuktu har en stor flyplass og en viktig militærbase.
I nabolandet Burkina Faso har det de siste månedene vært pågående kamper mellom militæret og terroristgrupper. Omtrent 40 % av landet er under kontroll av grupper knyttet til al-Qaida og Den islamske staten. Militærbaser i landet har også blitt målrettet.
Mali og Burkina Faso er under militærstyre. Usikkerhet, spesielt økende terrorangrep, var viktige grunner til at militærjuntaene ville ta makten i begge land.
Jeg har i over et tiår forsket på terrorisme og fremveksten av opprørsgrupper i Vest-Afrika og Sahel. Det jeg observerer er at terroristgruppene blir mer dristige og stadig endrer taktikk, med økende angrep på militærleirer over hele regionen.
Militærleirer blir angrepet for å senke soldatenes moral og stjele ammunisjon. Det sender også et budskap til lokalbefolkningen om at militærstyrker ikke er i stand til å beskytte sivile.
Jeg tror det er fire hovedårsaker til en økning i storskala angrep på militærbaser i regionen:
- tapet av den amerikanske dronebasen i Niger, noe som har gjort overvåking vanskelig
- en økning i menneskerettighetsbrudd som utføres i terrorbekjempelsens navn
- mangel på en koordinert tilnærming til terrorbekjempelse
- terroristenes taktikk endres stadig
Det er viktig å identifisere og håndtere disse problemene for å motvirke trenden.
Hvorfor øker angrepene?
Først er tapet av den amerikanske dronebasen i Agadez, i Republikken Niger, i 2024 etter at militæret tok makten i landet.
Jeg var i utgangspunktet skeptisk da dronebasen ble tatt i bruk i 2019. Men den har faktisk fungert avskrekkende for terroristgrupper.
Terrororganisasjoner som opererte i Sahel visste at de ble overvåket av droner som opererte fra basen. De var klar over at overvåkingsinformasjon ble delt med medlemslandene. Tapet av basen har redusert rekognoserings- og overvåkingsaktiviteter i regionen.
For det andre, en økning i menneskerettighetsbrudd i kampen mot terrorisme i regionen splitter lokalsamfunn og øker rekrutteringen til terroristgrupper. En rapport fra Human Rights Watch i mai 2025 anklaget Burkina Fasos militære og allierte militser for å ha drept mer enn 130 sivile under antiterroroperasjoner.
Rapporten hevdet at medlemmer av den etniske gruppen fulani var mål for operasjonene, fordi det ble oppfattet at de hadde forbindelser med terroristgrupper. Terroristgrupper er kjent for å utnytte slike hendelser for å vinne støtte og sympati i lokalbefolkningen.
For det tredje reverserer mangelen på en koordinert tilnærming til terrorbekjempelse i regionen de fremskrittene som er gjort det siste tiåret. Nevneverdige utviklingstrekk har inkludert oppløsningen av G5 Sahel. Denne grupperingen ble opprettet i 2014 for å forbedre sikkerhetskoordineringen mellom medlemmene. Medlemmene var Mauritania, Burkina Faso, Mali, Tsjad og Niger. Organisasjonen lanserte felles terrorbekjempelsesoppdrag på tvers av medlemslandene, men ble oppløst i desember 2023 etter at Niger og Burkina Faso trakk seg ut.
Svekkelsen av den multinasjonale felles innsatsstyrken (Mulitinational Joint Task Force- MNJTF) på grunn av militærkuppet i Niger og landenes strategiske reposisjonering undergraver antiterrorinitiativer. Medlemmer av innsatsstyrken var Kamerun, Tsjad, Niger, Nigeria og Benin.
MNJTF sitt mandat er å bekjempe Boko Haram og andre terroristgrupper som opererer rundt Tsjadsjøen. Etter etableringen i 2015 oppnådde innsatsstyrken betydelige framskritt. I januar 2025 suspenderte Niger sitt medlemskap, noe som har satt kampen mot terrorisme i regionen i fare.
For det fjerde blir terroristgrupper i regionen mer sofistikerte i sin tilnærming. I april 2025 ble JNIM-terrorister mistenkt for å ha utført et selvmordsangrep med drone mot togolesiske militære stillinger.
Nå sliter militæret i Sahel-landene med å tilpasse seg terroristenes nye taktikker. I løpet av de siste årene har det vært en spredning av droner i Afrika, både fra stater og ikke-statlige aktører.
Å stoppe trenden
For å bekjempe de økende angrepene fra terroristgrupper, spesielt storskala angrep på militære stillinger, er fire umiddelbare tiltak nødvendige.
For det første må nasjonalstatene investere i overvåkingskapasiteter. Tapet av dronebasen i Niger betyr at Sahel-statene snarest må finne nye måter å samle inn og dele etterretning på. Topografien i regionen, som hovedsakelig er flat med spredt vegetasjon, er en fordel ettersom rekognoseringsdroner enkelt kan oppdage mistenkelige bevegelser, terrorleirer og reiseruter.
Det er også behov for å regulere bruken av droner i regionen for å forhindre bruk av ikke-statlige aktører.
I tillegg må land som bekjemper terrorisme finne en måte å forbedre forholdet mellom militæret (og allierte militser) og personer som er rammet av terrorisme. Min siste publikasjon om emnet viser at borgervernsgrupper engasjert av militærstyrkene noen ganger er medskyldige i brudd på menneskerettighetene.
Opplæring i menneskerettigheter er viktig for militære styrker og allierte militser.
Finansieringsveier for terrorisme må identifiseres og blokkeres. Storskala terrorangrep krever planlegging, trening og ressurser. Finansiering fra ulovlig gruvedrift, menneskehandel og kidnapping må identifiseres og hindres. Dette vil også inkludere deling av etterretning mellom nasjonalstater.
Til slutt må Sahel-landene finne en mekanisme for å samarbeide med Det økonomiske fellesskapet av vestafrikanske stater .
Ettersom intensiteten av terroraktiviteter øker i Sahel, er det nødvendig med umiddelbare tiltak for å bekjempe denne trenden.
Først publisert av The Conversation 07.07.2025.