Kvinner i Afrika blir ofte framstilt som spesielt sårbare for klimaendringer. Vår tidligere forskning antydet at kvinnelige entreprenører ofte opplever en "trippel differensial sårbarhet" når det gjelder klimarisiko sammenlignet med menn.
Med det mener vi at det er tre grunner til deres økte sårbarhet. For det første er livsgrunnlaget deres ofte i klimafølsomme sektorer. For det andre møter de ekstra barrierer for å få tilgang til ressurser for tilpasning i forretningsmiljøet – som finansiering, nye klimatilpasningsteknologier og markeder for klimavennlige varer og tjenester. For det tredje har de også hovedansvaret for å håndtere klimarisiko på husholdningsnivå.
Imidlertid antyder vår nye forskning også en parallell virkelighet som ofte overses. Kvinnelige entreprenører kan faktisk være ledende i tiltak for klimaresiliens i Afrika.
Gjennom prosjektet Women Entrepreneurs in Climate Change Adaptation (WECCA) forsker vi på hvordan kvinner kan fungere som strategiske aktører i inkluderende tilpasningsarbeid.
Kvinnelig entreprenørskap er avgjørende for utviklingsresultater i Afrika. Virksomhetene deres bidrar til økonomisk aktivitet på mange måter. De er aktive i viktige verdikjeder innen landbruk og matforedling, noe som øker eksportinntektene. Gjennom kooperativer og sparegrupper skaper kvinner tilgang til finans og markeder for andre i lite betjente områder. Studier viser også at kvinner er mer tilbøyelige til å bruke overskuddet sitt til å dekke de mest kritiske husholdnings behovene.
Småbedrifter utgjør ryggraden i de fleste afrikanske økonomier. De genererer flest arbeidsplasser og tilbyr nødvendige varer og tjenester.
Likevel er disse virksomhetene spesielt utsatt for klimapåvirkninger. Flom, tørke og samtidige forstyrrelser i strøm-, vann- og transport nettverk truer forsyningskjeder, forstyrrer markeder, påvirker inntekt, og skader forretnings eiendeler.
Virksomheter må tilpasse seg for å overleve, men måten de tilpasser seg på kan være avgjørende for om de bygger langsiktig resiliens eller forsterker sine sårbarheter.
Resultatene fra vår studie av småbedrifter i klimautsatte regioner i Kenya og Senegal viser at virksomheter med kvinnelige ledere ofte har en mer bærekraftig tilnærming til tilpasning enn de som kun har mannlige ledere. Dette bidrar til å styrke den langsiktige klimaresiliensen i virksomhetene. Videre viser våre resultater at tilpasningsstøtte har en mer betydningsfull innvirkning på å hjelpe kvinneledede småbedrifter med å tilpasse seg klimaendringer, sammenlignet med dem som ledes utelukkende av menn.
Disse funnene antyder at støtte til tilpasning for kvinnelige entreprenører ikke bare handler om rettferdighet; det er også en smart strategi for å bygge klimaresiliente økonomier. Å skape et inkluderende forretningsmiljø for tilpasning kan gi høyere avkastning på investeringer for regjeringer og bidragsytere.
Kvinnelige entreprenører som strategiske aktører
Studien vår analyserte spørreundersøkelser fra småbedrifter i semiaride områder i Senegal og Kenya. Målet var å vurdere hvordan kvinnelige eiere og ledere påvirket en virksomhets tilpasning til ekstreme hendelser.
Vårt datasett dekket de senegalesiske regionene Louga, Saint Louis og Kaolack. I Kenya dekket det fylket Laikipia. Regionene opplever ekstrem tørke og flom som forventes å øke i fremtiden. Entreprenørskap i disse områdene er særlig konsentrert av landbruk, en sektor med høy eksponering for klimaeffektene.
Vi undersøkte hvordan det å ha kvinner i ledelses- og eierposisjoner påvirket antallet bærekraftige og usikre tilpasningsstrategier de adopterte.
I tråd med tidligere forskning klassifiserte vi tilpasningsstrategiene som:
- “Bærekraftige” når de opprettholder driften på nåværende nivåer.
- “Ikke-bærekraftige” hvis de bare hjelper virksomheter med å håndtere utfordringer på kort sikt, men fører til midlertidige (eller noen ganger permanente) reduksjoner i forretningsaktiviteten. Dette kan redusere de ressursene de har til å håndtere fremtidige klimautfordringer.
Vi fant ut at virksomheter med kvinner i ledelses- og eierroller adopterte færre usikre tilpasningstiltak enn de som kun ble ledet av menn. Usikre tilpasningstiltak er typiske reaktive strategier som kan hjelpe vellykkede virksomheter med å takle akutte utfordringer for å minimere negative konsekvenser av klimaskader kortsiktig. Dette kan for eksempel være å selge forretningens eiendeler eller redusere bemanningen.
Men slike tiltak har ofte negative konsekvenser. De reduserer aktivitet, undergraver fremtidig vekst, og kan svekke en virksomhets evne til å komme seg etter fremtidige klimautfordringer.
I kontrast fant vi at virksomheter med kvinnelige ledere oftere valgte bærekraftige tilpasningstiltak som beskyttet virksomhetens langvarige helse. Disse inkluderte:
- Diversifisering av inntektskilder
- Bytte til andre avlinger
- Ta opp lån eller forsikringer
Slike strategier kan bidra til å redusere sårbarheten for fremtidige klimakrisetilfeller, samt støtte inntektsstabilitet og økonomisk oppgang i perioder med klimastress.
Disse funnene er bemerkelsesverdige, gitt de ekstra barrierene kvinner møter i sine tilpasningsforsøk.
Det er godt dokumentert at kvinnelige entreprenører i Afrika møter dypere begrensninger enn menn når det gjelder tilgang til tilpasningsressurser. Dette inkluderer finansiering, opplæring og teknologier.
Kjønnsrelaterte forventninger rundt husholdnings ansvar kan også begrense kvinners tid og mobilitet, som igjen hindrer dem i å delta på opplæringsprogrammer eller i eksterne markeder.
Sosiale normer kan også begrense deres beslutningsmyndighet i husholdningen eller i virksomheten. Dette kan gjøre det vanskeligere for kvinner å handle uavhengig i forhold til tilpasningsinvesteringer.
Gitt disse begrensningene bør det at kvinnelige ledere bruker færre usikre strategier tolkes nøye. Mange av de bærekraftige tiltakene vi analyserte – som å diversifisere inntektene eller bytte avlinger – kan kreve mindre kapitaloppstart enn usikre tiltak. Tiltak som å selge aktiva eller redusere antall ansatte kan kun gjøres hvis virksomheten har betydelige fysiske eller finansielle ressurser fra før.
Den lavere bruken av usikre strategier av kvinneledede virksomheter kan derfor reflektere en mer begrenset håndteringskapasitet: de har kanskje færre ressurser å lene seg på når en krise inntreffer.
Dette gjør funnene enda mer relevante. Bærekraftige strategier kan være svært effektive. Vår forskning antyder at kvinnelige forretningsledere ofte finner løsninger som både er praktiske og fremtidsrettet, selv med begrensede ressurser. I den forstand er kvinnelige entreprenører ikke bare mer sårbare – de er også strategiske aktører som driver tilpasningsinnovasjon, selv med begrensede ressurser.
Hvilke skritt må tas?
Disse funnene fremhever ikke bare begrensningene kvinnelige entreprenører fortsatt møter, men også deres ubenyttede potensial for tilpasning.
Videre antyder vår studie at dette potensialet kan være spesielt kraftig når riktig støtte er tilgjengelig. Når tilpasningshjelp (enten økonomisk eller teknisk) blir gitt, presterer kvinneledede småbedrifter ofte bedre enn de som ledes av menn.
Dette gir en viktig mulighet: investering i tilpasning for kvinnelige entreprenører kan gi betydelige fordeler for klimaresiliens – både for deres egne virksomheter og for lokalsamfunnene og økonomiene de støtter.
Denne oppdagelsen peker på behovet for at myndigheter utvikler et forretningsvennlig miljø for tilpasning som retter seg mot kvinnelige entreprenører. Dette innebærer å designe politikk, programmer og støtteordninger som takler gapene i tilgang til tilpassede finansieringsløsninger, teknologier og tilpasningsvarer og -tjenester.
Bedre datagrunnlag er også nødvendig. Vår studie brukte de best tilgjengelige dataene, men var basert på et relativt lite utvalg fra spesifikke regioner i Kenya og Senegal, og bør ikke overgeneralisere.
For å teste styrken av våre funn er det presserende behov for flere høykvalitets, kjønnsdisaggregert data om forretningsnivåenes tilpasningsadferd.
World Bank Enterprise Surveys kan spille en viktig rolle, ettersom det er en av de mest omfattende kildene til data om små og mellomstore foretak globalt.
Først publisert av The Conversation 11.06.2025.