Nok en gang skal et staselig toppmøte mellom FN og internasjonale beslutningstakere om fattige lands gjeld, bistand, skatt og handel finne sted. Denne fjerde gangen i vakre og varme Sevilla i det sørlige Spania. God mat og drikke skal serveres i flotte omgivelser. Der skal den finansielle framtiden i det globale sør avgjøres med bare noen pennestrøk.
Det er mange i Norge som kjemper for rettferdig gjeldspolitikk mot den urimelige gjeldsbyrden som kveler statlige økonomier, spesielt i Afrika.
Debt Justice Norway, nettverket for rettferdig gjeldspolitikk med 37 medlemsorganisasjoner, har fått vite hvordan sluttdokumentet i Sevilla blir. Daglig leder Julie Rødje i Debt Justice Norway representerer i praksis alle medlemsorganisasjonene i Sevilla, og hun er rimelig skuffet.
– Det ble enighet 17. juni om hva som skal vedtas i sluttdokumentet i Sevilla. Vi er skuffa over dette, for nå har de tatt bort paragrafen om gjeldskonvensjon, som var en helhetlig pakke for hvordan man kunne løse statlige gjeldskriser, og den har retningslinjer for ansvarlig lånopptak, långivning og åpenhet. Nå får man ingen gjeldskonvensjon, bare noen mindre tiltak for ansvarlighet og åpenhet. Da vet vi at lite skjer, forklarer Julie Rødje til nettmagasinet Afrika.no.
Et stort antall lavinntektsland og mellominntektsland er enten i gjeldsnød eller i høyrisikogruppen, mens mange andre land, spesielt i Afrika, er tynget av lammende gjeldsbetjeningskostnader. Det er behov for raske lettelser og reformer av den globale gjeldsarkitekturen.
I juni måned fronter Debt Justice Norway og Fellesrådet for Afrika en kampanje før toppmøtet i Sevilla, og de driver kampanjen opp mot FfD4 på sosiale medier. Ellers har ForUM for Utvikling og Miljø, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, samt Sex og Politikk fulgt prosessen tett og er tydelige på hva som kreves i Sevilla, sier Rødje.
Konferansene er i utgangspunktet en mulighet til å revurdere hvordan den internasjonale finansarkitekturen kan håndtere utfordringer knyttet til statsgjeld. Den internasjonale finansarkitekturen forverrer dette problemet ytterligere, fordi den er svært asymmetrisk og ikke egnet til formålet –systemet arbeider for interessene til et smalt sett med aktører, skriver VoxEU.
Resultatet av denne prosessen bør inkludere konkrete forpliktelser, klare formuleringer og en implementeringsstrategi som direkte adresserer behovene for umiddelbar gjeldslette for lavinntektsland, sier ekspertene.
Land i sør overkjørt
–Dette utkastet av sluttdokumentet viser at det gir sivilsamfunnet en mindre rolle, og ikke minst det at land i sør blir overkjørt. Vi mener at det er udemokratisk. Spesielt skuffende er det at Norge er ett av de fire landa som er har en tilretteleggerrolle. Norge, som vanligvis snakker varmt om sivilsamfunnet og demokratiske prosesser, har da gått med på at dette bestemmes før konferansen.
Debt Justice Norway har vært i løpende kontakt med UD.
Rødje utdyper at det er byråkrater i UD som leder de faktiske forhandlingene, men at dette også er politisk bestemt. Åsmund Aukrust skal delta på konferansen. Norge har inntatt en rolle som «brobygger», der det viktigste ser ut til å være å komme fram til «noe» i stedet for å stå på tydelige prinsipper.
–Jeg tror de har vært redde med tanke på den geopolitiske situasjonen, der USA trekker seg helt ut, og derfor velger å gå med på et vagt dokument som vedtas i forkant, i stedet for å risikere å komme dit og ikke få noe, sier Rødje..
Norge er i en posisjon til å dytte i riktig retning. Det forklarer Pål Trautmann Olerud, daglig leder for Fellesrådet for Afrika.
–Vi er for små til å avgjøre noe som helst med tanke på gjelden; der kan ikke Norge hamle opp med noen, men vi kan være et talerør for Afrika-gruppa (deltakerland på konferansen) opp mot våre allierte. Det er krefter i EU som kanskje er langt mer progressive enn hva Norge er. I en dialog kan vi spille dem gode i forhold til Afrika-gruppa. Stemmer teller, men ressursene avgjør, sier han.
Håpet er jo at det en gang blir et system som tar andre hensyn enn det bankene gjør. En global gjeldskonvensjon ville bety globale regler og rammeverk om hvordan gjeld skal håndteres, og bygge strukturer som blir mer rettferdig, utdyper Trautmann Olerud.
–Kampanjen vi fronter sammen med Debt Justice går på å skape moment fram til forhandlingene og konferansen, slik at folk får kjennskap til at Ffd4 faktisk finner sted. Det er ikke gitt at folk følger med at FN møtes i Sevilla for å forhandle gjeld. Det er et smalt miljø som jobber med gjeld; i UD er det bare få personer. Dette handler jo også om å nå utviklingsmåla globalt. Alt henger tett sammen med økonomi. Nå er det som om overskudd i nord er viktigere enn bærekraft i sør, sier han.
Hvorfor bry oss om andres gjeld?
Å bekjempe fattigdom er en avgjørende forutsetning for å oppnå alle FNs 17 bærekraftsmål. Og alle målene henger sammen. Omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at de ikke kan leve av lønnen sin. Å skape arbeidsplasser av god kvalitet er en stor utfordring for alle land fram mot 2030.
For å redusere fattigdommen trenger vi å ta tak i de underliggende årsakene.
Det kan også være stor gjeld, mangeårige krav om tilbakebetaling som bare fortsetter. Det kveler økonomien i mange land. Ansatte i offentlig sektor har fått kraftig reduserte lønninger, og velferdstilbudene blir dårligere i flere land i Afrika.
«Å oppnå bærekraftsmålene innebærer også å sikre en mer rettferdig fordeling av ressursene og fremme bærekraftig økonomisk vekst,» sier FN. Da gjenstår det bare å se hvor lang veien blir fra velformulerte setninger og fagre ord til konkret handling som gjør en forskjell. Utsiktene til å nå Agenda 2030 blir stadig mer utopiske.
