En domstol i Mali har utsatt høringen til 16. juni om hvorvidt Barrick Minings (ABX.TO) kan gjenåpne gullgruvekomplekset som har vært suspendert siden januar på grunn av en tvist om ubetalte skatter og framtidig eierskap.
Forhandlingene om vilkårene for driften pågår parallelt med rettssaken. Som en betydelig «innrømmelse» har Mali gått med på å la Barrick repatriere 20 % av inntektene sine til en internasjonal bankkonto. Dette er et unntak som ikke har blitt gitt til andre utenlandske gruveselskaper som nylig reforhandlet kontrakter med staten, ifølge to kilder med kjennskap til saken, rapportert av pressebyrået Reuters.
Striden mellom gruvegiganten og myndighetene handler om gruveanlegget Loulo-Gounkoto, som er en av verdens største gullforekomster, der Barrick eier 80 prosent, og den maliske staten eier de resterende 20 prosent
Men dette kan endre seg, men det tar tid å endre lovverket for å nasjonalisere ressurser.
Juntaen, som tok makten etter kupp i 2020 og med et nesten- kupp i 2021 – da juntaens og overgangsregjeringens skiftet ut daværende president Bah N'daw, statsminister Moctar Ouane og forsvarsminister Souleymane Doucouré.
Den gang ble utskiftingen av de tre begrunnet med korrupsjonsforsøk, nettopp på bakgrunn av uenighet rundt framtidig konsesjon til kanadierne, i det store gruveanlegget som denne omtalte tvisten dreier seg om.
Overgangsregjeringen og militærjuntaen ville ikke forlenge konsesjonen til det kanadiske gruveselskapet, mens statsrådene som ble skiftet ut, fordi de forsøkte å overgå domstolene, og ville gi konsesjonen til kanadierne, for egen vinnings skyld.
Tvisten i Mali i 2021 dreide seg hovedsakelig om en ny lov som forsøkte å øke den maliske regjeringens andel av fortjenesten fra gruvedriften, spesielt ved Loulo-Gounkoto-gullgruven
Strid om flere hundre millioner dollar
Militærregimet ønsker at staten skal få en større andel av overskuddet fra utvinningsvirksomheten av gull, inkludert fra Loulo-Gounkoto.
I april stengte myndighetene Barricks kontorer i hovedstaden Bamako, med henvisning til manglende betaling av hundrevis av millioner dollar i skatt, og fire maliske ansatte ble også arrestert i slutten av november i fjor.
Den 8. mai sendte den maliske regjeringen en begjæring til Bamakos handelsdomstol om å sette Loulo-Gounkoto-anlegget under midlertidig administrasjon. En avgjørelse var ventet 2. juni, deretter utsatt til 12. juni, ifølge nyhetsbyrået AFP.
«Barrick mener at det ikke finnes noe grunnlag – verken juridisk eller praktisk – for at den daglige driften ved Loulo-Gounkoto skal overlates til en midlertidig administrator oppnevnt av retten», uttalte selskapet i pressemeldingen om saken.
Selskapet er misnøyde over maliske myndigheter, som i januar tvang selskapet til å stanse aktiviteten ved å beslaglegge tre tonn gull.
Gruveanlegget i det vestlige Mali, nær grensen til Senegal, åpnet for rundt tjue år siden, og er den første gullutvinningen fra underjordiske gruver begynte i 2011.
Tre fjerdedeler av eksportinntektene
Mali, som er rammet av voldelige opprør og økonomisk krise, er en av Afrikas største gullprodusenter. Det edle metallet i Mali står for en fjerdedel av statsbudsjettet, og tre fjerdedeler av eksportinntektene.
Kjernen i denne konflikten er statens forsøk på å inndrive flere hundre milliarder franc CFA i ubetalt skatt. (65 CFA = 1 Euro).
Mens noen gruveselskaper har inngått forlik med myndighetene, har Barrick Mining ikke gjort det. Et gjenværende punkt mellom Barrick og myndighetene; er at myndighetene ønsker at alle fremtidige tvister skal behandles i nasjonale domstoler.
Barrick vil derimot at enhver ny gruvekontrakt bør dekkes av en internasjonal traktat, og ived fremtidige tvister, vil de at det skal avgjøres gjennom internasjonal voldgift, skriver Reuters. (Voldgift består i at partene i tvisten frivillig overlater avgjørelsen til andre personer eller institusjoner enn de vanlige domstolene. red.anm.)
Mali har 13 store, industrielle gullgruver som drives av multinasjonale selskaper. I tillegg er det anslått 300 til 350 håndverksgullgruver, ifølge Wikipedia. Uformelle gruvesteder har rundt én million gruvearbeidere involvert.
Gullet har gjennom tidene gjort Mali utsatt for utnytting, men også makt. Det store spørsmålet folket stiller seg, er når gullet endelig skal bedre Malis økonomi.
Mansa Musa hersket over Mali-imperiet på 1300-tallet. Hans utrolige tilgang til gull gjorde ham til det rikeste mennesket som noensinne har levd.
Mali har fortsatt Afrikas tredje største gullreserver. De internasjonale gruveselskapene som opererer i landet, kan med fordel betale mer skatt og fortsatt tjene enorme summer på utvinningen, som enn så lenge dessverre ikke kommer en fattig befolkning til gode.
