På grunn av økonomiske utfordringer i Afrika har mange unge mennesker følt seg tvunget til å forlate kontinentet i jakten på bedre livsvilkår. Noen klarer å unnslippe disse vanskelighetene ved å studere i utlandet, mens andre søker arbeidsmuligheter og tar til farlige ruter inn i Europa, Amerika, naboland som Nigeria (for ghanesere) eller andre steder i Afrika, som Sør-Afrika og Nord-Afrika, spesielt Marokko og Tunisia. Disse destinasjonene fungerer ofte som mellomstasjoner på vei til en endelig destinasjon i Europa eller Nord-Amerika.
Historien om en slik migrants reise er temaet for "Four Days in Faso," en EP med fire spor av den ghanesiske highlife-sangeren Kwame Brenya. Tekstene har delvis selvbiografiske elementer; Brenya deler sin egen historie om forsøket på å jakpa (unnslippe) i en form som minner om Akan-folkefortellinger—Anansesɛm—og blir akkompagnert av klagende gitarstrenger og trommer fra highlife-musikken. Four Days in Faso er Brenyas tredje EP.
Brenyas andre EP benyttet en lignende folkeventyrform. Der fikk vi høre om en mann som forlot landsbyen sin i jakten på manndom eller penger, ettersom de to ofte sees på som nært knyttet til hverandre. Nå tar Brenya oss med på sin egen reise av motgang når han prøver å forlate kontinentet via Senegal; hans nederlag og den påfølgende returen til Ghana er fylt med hindringer.
Ikke bare lærer vi om hans motgang, men Four Days in Faso gir også lytteren innsikt i de utfordringene folk innenfor den vestafrikanske regional samarbeidsorganisasjonen, De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS), står overfor. ECOWAS fungerer som en regional samarbeidsorgan som legger til rette for økonomisk samarbeid mellom vestafrikanske medlemsland og fri bevegelse av mennesker og varer i regionen. Medlemmer av ECOWAS har rett—i teorien i hvert fall—til å bevege seg fritt mellom medlemslandene. Likevel vil de som har krysset disse grensene merke hvor restriktiv og transaksjonsbasert reisen innen ECOWAS-landene er.
I Four Days in Faso forteller Brenya om hvordan han fikk avslag på visum til Thailand mens han var i Senegal. Sangeren søker et liv med bedre muligheter langt unna Afrikas varme, og drar mot fjerne land som lover mer. På skuffende vis får han avslag på det nødvendige visumet. Med sviktende håp bestemmer Brenya (eller karakteren han rapper om) seg for å vende tilbake til Ghana. Men han har brukt opp alle sparepengene sine på reisen fra Ghana til Senegal. Oppholdet hans i Senegal og visumprosessen avdekker også illusjonen om panafrikanisme: ideologien som skal forene oss svarte og afrikanske mennesker. Brenya blir stadig møtt med påminnelser fra lokal politi om at han ikke hører hjemme i de landene han besøker. Panafrikanismen kan ikke redde ham fra de utpressende klørne til det lokale politiet, ettersom han blir arrestert bare fordi han mangler oppholdstillatelse i Senegal, til tross for at han viser hans identitetsbevis fra Ghana. Han må betale store beløp for å frigjøre seg selv og skaffe seg dette identitetsbeviset. Brenya synger:
Ei! Vest-Afrika | Ei! Vest-Afrika
Sɛ yɛnyɛ baako | Så vi er ikke ett folk
Ghana dehyeɛ abɛyɛ ɔhɔhoɔ wɔ Senegal | En kongelig fra Ghana har blitt en fremmed i Senegal
Den konstante trakasseringen og den dyre visumprosessen etterlater Brenya blakk. Til slutt må han selge sin "skuffet dress" for å få penger til bussturen hjem, ettersom en ukes reise nå har blitt til åtte måneder.
Kwame Brenya blir ikke bare utnyttet av politiet; han møter også på problemer knyttet til språk. Han reiser fra et land som bruker engelsk som offisielt språk, til et land hvor fransk er det offisielle språket. Han blir utpekt for å ikke kunne fransk, noe som også får ham til å miste bussen sin.
Effekten av at afrikanske land følger koloniale grenseoppdelinger blir tydelig når Brenya befinner seg i en by kalt Hamile. Halvparten av byen ligger i Ghana, mens den andre halvparten ligger i Burkina Faso. Han står i den delen som tilhører Burkina Faso, og kan ikke krysse inn i Ghana på grunn av kostnadene ved å krysse grensen på motorsykkel. Brenya velger å krysse grensen via en uautorisert rute, men blir stoppet av en ghanesisk immigrasjonsansatt som krever penger fra ham.
Dessverre har regionale samarbeidsorganer ikke effektivt lagt til rette for fri bevegelse av mennesker og varer innen de regionale blokkene. Brenyas album fremhever utfordringene knyttet til bevegelse innen ECOWAS-regionen. En sterk følelse av panafrikanisme blant folk kan bare vokse hvis mennesker og varene deres kan bevege seg fritt over kontinentet. Når ECOWAS står overfor økende skepsis fra overgangsregjeringene i Mali, Burkina Faso og Niger, får Kwame Brenyas nye album oss til å reflektere over et andre lag av regional integrasjon. Det er et kall for en kritisk revurdering av denne strukturen, slik at den ikke mister kontakten med folket den har som mål å tjene.
Først publisert av Africa is a Country 26.05.2025.