Omfattende kutt i offentlige utgifter i seks afrikanske land har ført til at inntektene til ansatte i helse- og utdanningssektoren har falt med nesten 50 prosent på fem år. De fleste sliter nå med å få endene til å møtes, ifølge den internasjonale NGO-en ActionAid, i en rapport omtalt av Al Jazeera.
Det går frem i The Human Cost of Public Sector Cuts in Africa, en rapport om de menneskelige konsekvensene ved kutt i offentlig sektor, som ble publisert tirsdag denne uken. Den viser at 97 prosent av helsefagarbeiderne som ble spurt i Etiopia, Ghana, Kenya, Liberia, Malawi og Nigeria, ikke kunne dekke sine grunnleggende behov som mat og husleie med lønnen sin.
«Etter hvert som gjeldskrisen raskt forverres i det globale sør, bruker mer enn tre fjerdedeler av alle lavinntektsland i verden mer på gjeldsbetjening enn på helsetjenester»
Det internasjonale pengefondet (IMF) har skylden for at disse landenes offentlige systemer svikter, ifølge rapporten, ettersom IMF råder myndighetene til å kutte betydelig i offentlige utgifter for å betale tilbake utenlandsgjeld. Etter hvert som gjeldskrisen raskt forverres i det globale sør, bruker mer enn tre fjerdedeler av alle lavinntektsland i verden, mer på gjeldsbetjening enn på helsetjenester.
«Gjeldskrisen og IMFs insistering på kutt i offentlige tjenester til fordel for tilbakebetaling av utenlandsgjeld er et alvorlig hinder for tilstrekkelige investeringer i helsevesen og utdanning over hele Afrika. For eksempel, i 2024 allokerte Nigeria bare 4 % av sine nasjonale inntekter til helse, mens svimlende 20,1 % gikk til tilbakebetaling av utenlandsgjeld» sier Nigerias landsdirektør fot ActionAid Andrew Mamedu til Al Jazeera.
Rapporten fremhever hvordan utilstrekkelige budsjetter i helsevesenet har ført til kronisk mangel på, og en nedgang i kvaliteten på tjenestene.
Kvinner ser ut til å være uforholdsmessig høyt rammet.
«Den siste måneden har jeg vært vitne til fire kvinner som har født hjemme på grunn av uoverkommelige sykehusavgifter. Samfunnet er tvunget til å søke vaksiner og immunisering på private sykehus, siden det ikke er tilgjengelig på offentlige sykehus. Våre lokale helsetjenester er begrenset når det gjelder å imøtekomme gravide og ammende kvinner», sa en helsearbeider i Kenya, identifisert som «Maria» i ActionAids rapport.
Malaria fortsetter å være en ledende dødsårsak i Afrika, spesielt blant barn og gravide. Samtidig har medisinene mot sykdommen blitt opptil ti ganger dyrere på private klinikker, ifølge NGO-en ActionAid. Lange avstander til helsetilbud, økte priser og underbemanning gjør at millioner ikke får den hjelpen de trenger.
«Malaria er en epidemi i vårt område fordi medisiner nå er utenfor rekkevidde for så mange. For fem år siden kunne vi kjøpe antimalariamedisiner for 50 birr (0,4 dollar), men nå koster det mer enn 500 birr (4 dollar) på private helsesentre», fortalte en person fra lokalsamfunnet i Muyakela Kebele i Etiopia, som i rapporten kun er identifisert som «Marym», til ActionAid, ifølge Al Jazeera.
Lærere rapporterer at de er overbelastet som følge av overfylte klasserom, og noen har ansvar for mer enn 200 elever. Omtrent 87 prosent av lærerne oppgir at de mangler grunnleggende skolemateriell til klasserommet, og 73 prosent sier at de betaler for undervisningsmateriell selv.
Samtidig har lærernes lønninger gradvis gått ned, og 84 prosent rapporterer en inntektsreduksjon på 10–15 prosent de siste fem årene.
«Jeg sliter ofte med å få nok mat på bordet», sa en lærer fra Liberia, identifisert som Kasor.
Fire av de seks landene som er inkludert i rapporten bruker mindre enn den anbefalte femtedelen av nasjonalbudsjettet på utdanning, ifølge UNESCOs institutt for statistikk.
«Jeg tror nå at undervisning er det minst verdsatte yrket. Med over 200 elever i klassen min og utilstrekkelig undervisnings- og læringsmateriell er det nesten umulig å levere kvalitetsutdanning», sier en grunnskolelærer i Rumphi-distriktet i Malawi, identifisert som Maluwa.
ActionAid sier at rapporten deres viser hvordan IMFs politikk har store konsekvenser. Helsearbeidere og lærere er sterkt begrenset i arbeidet sitt, noe som påvirker kvaliteten på tjenestene de er i stand til å tilby.
«Gjeldskrisen og innstrammingspolitikken forsterkes for land i det globale sør og lavinntektsland spesielt, på grunn av et urettferdig globalt økonomisk system som holdes på plass av utdaterte institusjoner, som IMF,» sa Roos Saalbrink, leder for Global Økonomisk Rettferdighet hos ActionAid International, i uttalelser gjengitt av Al Jazeera.
«Dette betyr at gjeldsbyrden faller på de mest marginaliserte – nok en gang. Dette må ta slutt.»
(ActionAid er en global føderasjon ofte omtalt som en internasjonal NGO som jobber mot fattigdom og urettferdighet, red.anm.)
Denne teksten er basert på en nyhetsartikkel først publisert av Al Jazeera 20. mai 2025. Mindre redaksjonelle endringer er gjort.