Den populære opposisjonen seiret mot alle odds. Leder-duoen ble fengslet under valgkampen på grunnlag av falske anklager og forsøkt kneblet av Macky Salls administrasjon.
Valget i Senegal i fjor er en utrolig historie og beviser at demokratiet fungerer. På grunn av det sivile motet og kampviljen i den senegalesiske befolkningen fikk landet en ny og ung regjering i mars 2024.
Presidenten «Diomaye» Bassirou Diomaye Faye er en venstreorientert pan-afrikanist, sverget inn som Senegals yngste president. 44-åringen, som er en offentlig funksjonær og skatteinspektør som tidligere ikke har vært folkevalgt, feide inn til en seier i første valgrunde på et løfte om radikale reformer i landet. Det skjedde bare 10 dager etter at han ble løslatt.
Høyforræderi
Tiltale er nå tatt ut mot tidligere president Macky Sall for høyforræderi. Dette som følge av avsløringer fra riksrevisjonen som påstår alvorlige økonomisk uredelighet under Salls presidentskap. Rapporten peker på forfalskede dokumenter, underslag, hvitvasking av penger og ulovlig berikelse.
Men hva er bakgrunnen til denne alvorlige tiltalen? Det Nordiske Afrika Instituttet (NAI) forklarer:
– Foreløpig er saken i den «prosessuelle» fasen. Et parlamentsmedlem til PASTEF-partiet med makten, Guy Marius Sagna, også medlem av borgerbevegelsen FRAPP – Popular Anti-imperialist and Pan-African Revolution movement – sendte 11. april 2025 et formelt forslag om riksrettssak mot Macky Sall til Nasjonalforsamlingen.
Prosessen pågår fortsatt sier senegaleseren, seniorforsker Papa Sow ved NAI (Uppsala) til nettmagasinet afrika.no
Papa Sow er seniorforsker ved NAI. Tidligere har han samarbeidet med IFAN – Institut Fondamental d´Afrique Noire – Dakar, Senegal. Han forsker på migrasjonsdynamikk, samfunn og kultur. Andre interesseområder er konflikter knyttet til naturressurser, kritiske mineraler og geopolitikk. Foto: Mattias Sköld/NAI
Enestående rettsak?
Dersom det blir reist tiltale mot Sall vil det være første gang et tidligere senegalesisk statsoverhode blir stilt for retten, siden landet ble uavhengig fra Frankrike i 1960.
Perioden fram til Macky Salls avgang var preget av politisk uro og vold. Radio France Internationale (RFI) rapporterte at i perioden mars 2021 til februar 2024, førte protestene mot Sall til 65 tapte menneskeliv. Oversikten er utarbeidet av CartograFreeSenegal i samarbeid med Amnesty International. Ofrene var i hovedsak unge mennesker og mange ble drept av skudd.
Regjeringens talsmann Moustapha Sarr sa i februar at den tidligere Sall-regjeringen kan bli siktet for flere kriminelle handlinger. Han utpeker Sall som hovedansvarlig for ekstremt alvorlige handlinger.
Hvor sannsynlig er det at han blir dømt?
– Personlig tror jeg sjansene er små, men ikke umulige. For å dømme Macky Sall, kreves det en langvarig prosess med forsvarsadvokater. Prosessen kan etter min mening ta flere måneder eller til og med år. Anklagene må være godt dokumenterte og overbevisende, den senegalesiske regjeringen må investere ytterligere ressurser i tiltalen, og en avstemning i parlamentet med tre femtedels flertall av medlemmene må til, sier Papa Sow.
Sall benekter hardnakket anklagene og kaller kontroversen rundt revisjonsrapporten «grunnløse» og at anklagene er en del av en «bredere politisk agenda», noe som en del motstandere av den nye regjeringen også forfekter.
– Macky Sall bor for tiden i Marokko og har fortsatt svært gode forbindelser til marokkanske myndigheter, som foreløpig beskytter ham. Selv om det utstedes en domfellelse og en arrestordre, må marokkanske myndigheter samarbeide om utleveringen hans, utdyper Papa Sow.
Valgt mot alle odds
Presidenten Faye «Diomaye» på folkemunne, ble faktisk valgt ved demokratiske valg i Senegal.
Det har ikke skjedd noe lignende tidligere sier NAI- forskeren:
– Bassirou Diomaye Diakahr Faye forlater fengselet og ti dager senere blir han valgt til republikkens president. Endelig, for første gang noensinne, har en kandidat fra opposisjonen gått videre til første runde uten utfordring eller anke. Det var en eksepsjonell situasjon som landet opplevde i mars 2024, som har bidratt til å befeste demokratiet og styrke institusjonene i Republikken Senegal.
–Noe av det vi har lært, bortsett fra Fayes seier, er faktisk fremveksten av Ousmane Sonko, den nåværende statsministeren. Han har blitt den ubestridte og urokkelige politiske lederen ved forrige valg, etter å ha overlevd alle forsøk på å bli fjernet fra det politiske liv. Dette er desto viktigere å presisere, da den senegalesiske opinionen husker at i tidligere presidentvalg, med tidligere presidenter som Senghor, Abdou Diouf og Wade ble motstandere alltid satt på sidelinjen eller rett og slett fengslet, eller fanget i korrupsjonsanklager med lange rettslige forvirringer. Ved å være statsminister i Senegal siden april 2024, er Ousmane Sonko i dag, politisk sett, den «første» sterke politiske lederen for Bassirou Faye-regimet, understreker Papa Sow.
Senegals nåværende president, Bassirou Diomaye Faye er også populær og har lederegenskaper. Han studerte jus ved Cheikh Anta Diop-universitetet i Dakar og begynte ved Senegals nasjonale administrasjonsskole. Han ble inspektør for offentlige finanser, fagforeningsmedlem, og generalsekretær i skatte- og domeneforeningen.
Han har lovet å bryte med Macky Sall-æraen, sammen med statsminister Ousmane Sonko, som er mangeårig kritiker av Sall.
«Utenfor systemet», «systemisk endring» og «panafrikanisme» ser ut til å være nøkkelordene i det nye senegalesiske regimet, mener Papa Sow.
–Derfor er en eksplisitt geopolitisk oversettelse av denne suverenismen, ønsket om å revidere forholdet til internasjonale anliggender, å frigjøre seg fra kolonimakter, å kjempe mot «moralsk imperialisme». Denne selvbestemmelsen, som også ofte spiller seg ut i samfunnsnormer – kulturelle, religiøse og sedvanebaserte bekreftelser – oppfattes i Vest-Afrika som et tegn på endring mot de «nedlatende» påbudene fra vestlige makter, men også som en måte å bryte med dårlig styresett. Det er et ønsket om å snu trenden til et suverent folk, som ser ut til å bli godt mottatt i de fleste afrikanske land som nettopp mangler demokratisk frihet, forklarer Papa Sow.
Flere personer nær Macky Sall, inkludert et parlamentsmedlem, er allerede arrestert og siktet for bedrageri og hvitvasking av penger. Parlamentet har opphevet immuniteten til flere parlamentsmedlemmer som er involvert i økonomiske skandaler, særlig knyttet til Covid-19-fondet og tilraning av landområder.
Adieu Frankrike
–Frankrike skal stenge ned sine baser på senegalesisk territorium, og uttrekkingen er planlagt innen slutten av 2025, kan du utdype dette?
–Det er flere historiske vendepunkter med denne nye regjeringen. Den definitive nedleggelsen av den franske militærbasen i Senegal, (først annonsert av Faye 28. november 2024 under et intervju med fransk TV) og siden gjentok Faye det igjen i sin tale ved nyttår; ønsket om å stenge franske militærbaser i Senegal. Dette indikerer fra de nye myndighetenes side vilje til å omdefinere landets suverenitet i militære og sikkerhetsmessige termer.
I prosessen gikk Frankrike med på å stenge basene sine, og kunngjorde at de vil fortsette med oppsigelsen av senegalesisk personell fra juli 2025.
–Et annet vendepunkt som preger handelsforbindelsene med Europa er opphøret av fiskeriavtaler med EU fra 17. november 2024. Ifølge den senegalesiske regjeringen var disse avtalene svært ugunstige for Senegal, sammenlignet med de som EU har inngått med Marokko. EU uttalte gjennom sin representant i Senegal at avtalene hadde utløpt, en tydelig populisme i spørsmålet om å avslutte avtalene, både i Senegal og i EU, sier Papa Sow.
Mange avskjeder på kort tid
Når den franske militærbasen nedlegges vil Senegal, bli det sjette land i rekken siden 2020, som kvitter seg med franske militære tropper, etter Mali, Guinea, Niger, Burkina Faso, og Tsjad, som i januar informerte om at franske tropper skal ut innen slutten av 2025, og den siste flybasen 172 Fort-Lamy ble overlevert 31 januar i år.
Til og med Elfenbenskysten, som har den største franske militære basen i regionen, med 600 permanente soldater, har annonsert fransk tilbaketrekking, og argumenterer med at deres egne soldater er kvalifiserte til å ta over den store militærbasen i Abidjan.
Kan dette være en «kjedereaksjon» som måtte skje, etterfulgt av militærkuppene i Sahel-alliansens stater Mali, Niger og Burkina Faso? Det er helt klart at Vest-Afrika er på god vei inn i framtiden med større nasjonal kontroll over land og ressurser.