Makumbi vokste opp i Kampala, hvor hun jobbet som lærer før hun flyttet til England for å studere kreativ skriving. Hun tok senere en doktorgrad i samme fag ved Lancaster University og har undervist ved flere britiske universiteter.
Forfatterskapet hennes har vunnet internasjonal anerkjennelse, også Commonwealth Short Story Prize i 2014. I 2020 ble hun kåret til en av de 100 mest innflytelsesrike afrikanerne av New African Magazine.
Hennes bok The First Woman vant i 2021 Jhalak Prize - Book of the Year by a Writer of Colour.
Romanen Kintu (uttales «Chintu»), utgitt i Kenya i 2014, gjenforteller Ugandas historie gjennom Kintu-klanens forbannede blodlinje. Den har blitt kalt «den store ugandiske romanen» og regnes allerede som en moderne klassiker.
Fortellerkunst
Under samtalen på Litteraturhuset i Oslo fortalte Makumbi hvordan hun som barn vekslet mellom to verdener: en litterær verden hennes far introduserte henne til, og en verden av muntlig fortellerkunst hos hennes bestefar på landsbygda.
– Min far var opphengt i bøker, bøker og bøker, fortalte hun.
– Men hos min bestefar la vi bøkene under senga og «lyttet» til historier.
Denne doble påvirkningen har formet Makumbis forfatterskap. Hun forklarte hvordan tradisjonelle myter og legender gir dybde til historiene hun skriver.
– For meg er det viktig å anerkjenne mine forfedre og deres kreativitet, sa hun.
I Kintu, oppkalt etter Baganda-myten om den første mannen, vever Makumbi sammen skapelsesmyter og moderne skildringer av ugandisk samfunn. Romanen utforsker hvordan en forbannet blodlinje påvirker generasjoner, og tar opp temaer som makt, familie og psykisk helse.
Fortellingen springer ut av en mørk forbannelse, kastet over forfaren Kintu Kidda på 1750-tallet. Vi følger hans mange etterkommere inn i vår egen tid, der de alle hjemsøkes og strever med sine egne forbannelser. Slektens menn strever med trange kjønnsroller og hvordan leve opp til samfunnets mannsideal.
For et ugandisk publikum
Makumbi fortalte hvordan hun skrev Kintu først og fremst for ugandiske lesere, med et ønske om å gi liv til historier som tilhører hennes folk.
– Jeg ville vise at Ugandas historier tilhører oss – at de er våre å fortelle.
Familiesagaen Kintu tar oss med gjennom Ugandas historie – fra kongeriket Buganda før europeerne kom, og til dagens samfunn. Makumbi kombinerer myter og bibelsk historie med muntlig fortellertradisjon og eventyr.
Makumbi understreket hvordan romanen reflekterer dualiteten i Uganda, et land hvor tradisjon og modernitet overlapper hverandre. Samtidig valgte hun bevisst å ekskludere kolonitiden fra boken.
– Jeg ville ikke at historien skulle reduseres til kolonialisme. Jeg ønsket å vise frem Ugandas kultur uten at alt handler om vår relasjon til Europa, forklarte hun.
«For afrikansk»
Selv om Kintu nå regnes som en moderne klassiker, var veien til utgivelse alt annet enn enkel. Da Makumbi først sendte manuskriptet til britiske forlag, ble det avvist som «for afrikansk», fullt av karakterer med navn som var vanskelig å uttale, uten referanser til kolonitiden, og generelt utilgjengelig for vestlige lesere.
– Jeg skrev for ugandiske lesere, men vestlige forlag mente afrikanske historier måtte tilpasses deres publikum.
Romanen ble publisert takket være Kwani Manuscript Project i Kenya.
– Det var ironisk. Jeg dro til Europa for å bli publisert, men romanen måtte gå tilbake til Afrika for å bli tatt på alvor, fortalte Makumbi.
Etter utgivelsen i Afrika begynte også interessen å vokse i Europa og USA.
I dag er Kintu tilgjengelig på flere språk og regnes som et av de mest betydningsfulle verkene innen moderne afrikansk litteratur.
Lesere med makt
I dag ser Makumbi positive endringer innenfor den litterære verden. Vestlige forlag begynner å rette seg mot lesere i Afrika, særlig til store markeder som Nigeria. Hun håper at afrikanske investorer også vi oppdage potensialet i bokindustrien og hun oppfordrer til større investeringer i afrikansk litteratur. Afrikanske lesere har makt til å påvirke hva slags bøker som blir utgitt, fortalte hun.
Makumbi avsluttet med å reflektere over kraften i historier:
– Våre historier former oss, men de har også kraften til å forme hvordan verden ser oss.
Kintu regnes som et viktig verk i moderne afrikansk litteratur, og med oversettelsen til norsk åpnes døren for enda flere lesere til å oppdage Makumbis fortellerunivers.