Sør- Sudan ber om hjelp utenfra for å samles ved forhandlingsbordet. Men vil noe land ta lederrollen i et Sør–Sudan på randen til kollaps?
UPA – lederen for opposisjonen i Sør- Sudan, Pagan Amum Okiech møtte norske politikere på Stortinget torsdag morgen.
–Hva delte du med norske politikere?
––Vi diskuterte situasjonen i Sør- Sudan som er i en alvorlig nasjonal krise. Regjeringen i Sør-Sudan har bokstavelig talt kollapset. Presidenten har mistet muligheten til å lede landet ut av krisen. Visepresidenten sitter i husarrest og den nye som er utpekt for hans plass, er en helt fersk og uten kapasitet til å håndtere krisen, sier Pagan Amum Okiech til nettmagasinet www.afrika.no
Politikeren Pagan Amum er selv en erfaren politiker og tidligere Sør-Sudans hovedforhandler med Sudan i spørsmål etter uavhengigheten. Han fungerte som minister for fred og for implementeringen av en omfattende fredsavtale (CPA) i regjeringen i Sør-Sudan, før uavhengigheten i 2011. Han var midlertidig fredsminister i den første regjeringen i verdens yngste nasjon.
Sør-Sudan ble en uavhengig stat i 2011 da det løsrev seg fra Sudan. Det som ble Sør -Sudan utgjorde rundt en tredel av Sudans territorium. Delingen av Sudan kom etter en borgerkrig mellom myndighetene i nord og frigjøringsbevegelsen i sør, som varte fra 1983 til 2005.
Pagan Amum Okiech ble utnevnt som talsperson og øverste leder for UPA United Peoples Alliance i januar.
South Sudan Opposition Movements (SSOM) og andre motstandsbevegelser deltok i forhandlingen i Kenya (Tumaini Initiative) i Nairobi i januar, da UPA - koalisjonen som samler opposisjonen i landet ble skapt. (Kilde: Juba Mirror)
–For å komme i gang med fredsforhandlinger må folket i Sør- Sudan bli støttet av venne-land. Det eneste landet som jeg kan tenke meg kan lede en slik prosess er Norge. Hvor Sør- sudanere som interessenter vil få muligheten til å møtes og diskutere hva slags land vi vil være, og hva slags stat vi vil bygge. Med en slik konsensus kan vi flytte landet ut av krisen til bærekraftig fred og demokrati, mener han.
–Fikk du fram beskjeden til politikerne på Stortinget?
–Ja nå er de engasjerte med dette og vil fortsette diskusjonene. Vi hadde møter på Stortinget og skal møte regjeringen. Vi har også møtt solidaritetsgruppene for Sudan og Sør-Sudan fra det sivile samfunn og med diasporaen som er nordmenn opprinnelige fra Sudan og Sør-Sudan. Vi har engasjert folk med støtte fra norske venner av Sør- Sudan.
Spenningen øker
Spenningen øker i den oljerike Østafrikanske nasjonen etter at Riek Machar, som fungerte som visepresident, ble arrestert i hovedstaden slutten av mars. En væpnet konvoi ledet av sikkerhetstjenestemenn, inkludert forsvarsministeren, gikk inn i Machars bolig i hovedstaden Juba og avvæpnet livvaktene.
«Internasjonale anstrengelser for å formidle en fredelig løsning kan bare lykkes hvis president Salva Kiir og hans rival, visepresident Riek Machar er villige til å engasjere seg «og sette folkets interesser foran sine egne» skriver britiske Independent.
– Nå er det ingen regjering, ingen ledermøter, ikke noe parlament fordi 40 prosent av Nasjonalforsamlingens medlemmer er enten arresterte, gjemmer seg, har flydd fra hovedstaden til landsbygda, eller dratt utenlands sier Pagan Amum.
De to lederne (Kiir og Machar) ble i august 2018 enige om å avslutte borgerkrigen mellom styrkene deres som drepte nesten 400 000 mennesker. Men i løpet av de siste syv årene har forholdet deres blitt stadig mer anstrengt med flere etniske spenninger og sporadisk vold.
I forrige uke sa FN at «tønnebomber» som antas å inneholde en svært brannfarlig væske hadde blitt brukt i luftangrep under kamper mellom hæren og en opprørsgruppe som tidligere var knyttet til Machar.
Forvaringen av Sør-Sudans første visepresident Riek Machar har effektivt kollapset fredsavtalen fra 2018, den som avsluttet landets fem år lange borgerkrig den gang.
Hæren splittet i to
Hæren er delt i to, med supportere til presidenten på den ene siden og supportere til den arresterte visepresidenten på den andre siden. Uheldigvis er eskalerende «hate-speech» fra presidenten og hans gruppe noe som øker faren for et folkemord, forteller Pagan Amum.
–Er det noen mulighet til å finne noe enighet og hindre eskalering av krisen?
–Vi tror at eneste til å ta landet ut av denne nasjonale krisen er å engasjere folk til nasjonal konsensus-bygging, gjennom dialog og inkluderende dialog. Denne dialogen kan lede til en ny og nøytral regjering, for å forene og forsone landet. Og vi kan holde valg etter en tid med overgangsregjering. Valgene må være frie, rettferdige, fredfulle og troverdige, utdyper Pagan Amum.
FN-tjenestemannen Nicolas Haysom advarte verdenssamfunnet med at landet beveger seg på kanten av fornyet borgerkrig. Regjeringens plutselige utsettelse av den siste fredsinnsatsen mener han skaper en forferdelig situasjon, ifølge Independent.
Haysom mener internasjonale anstrengelser for å formidle en fredelig løsning bare kan lykkes når president Salva Kiir og hans rival, visepresident, Riek Machar, er villige til å engasjere seg «og sette folkets interesser foran sine egne».
–Hva er din visjon for et nytt Sør-Sudan?
–Vår visjon er et rettferdig og demokratisk Sør-Sudan. Et inkluderende land for alle borgerne hvor de kan leve i fred og harmoni med hverandre. Uten diskriminering av en stamme fra en annen, uten diskriminering grunnet kjønn eller religion. Dette er artikulert i vårt program, noe vi tror på og vil etterleve, sier Pagan Amum.
Han utdyper:
–Folket i Sudan savner så inderlig å få en mulighet til å gjenoppbygge egne liv, bygge en fredelig multikulturell og multietnisk nasjon. Det er hva folket vårt kjemper for, fra generasjon til generasjon. Vi har lovet oss selv å bygge en nasjon som kan enes i ulikheten, og skape et land der vi føler tilhørighet, er stolte av, et bedre fedreland for framtidige generasjoner.
De to upopulære lederne som har forårsaket lidelsene i Sør- Sudan ble i august 2018 enige om å avslutte borgerkrigen mellom styrkene deres, som har drept 400 000 mennesker. Men i løpet av de siste syv årene har forholdet mellom dem blitt stadig mer anstrengt, med større etniske spenninger og sporadisk vold.
Tønnebomber som antas å inneholde en svært brannfarlig væske har blitt brukt i luftangrep under kamper mellom hæren og en opprørsgruppe som tidligere var knyttet til Machar.
Det var store forhåpninger da oljerike Sør-Sudan ble uavhengig stat fra Sudan i 2011 etter en lang konflikt. Men landet gled inn i en borgerkrig i desember 2013, hovedsakelig grunnet etniske splittelser, da styrker som var lojale mot Kiir, som er etnisk Dinka, kjempet mot styrkene til Machar, som er etnisk nuer, og fra de to største etniske gruppene i Sør- Sudan.
Lederen for opposisjonskoalisjonen United Peoples Alliance (UPA) Pagan Amun Okiech er i Oslo, her sammen med Seniorforsker ved PRIO, Øystein Rolandsen.
Kan Norge spille en større rolle?
Øystein Rolandsen, historiker og seniorforsker ved PRIO, ekspert på Sudan og Sør- Sudan deltok i panelet på Litteraturhuset onsdag denne uken.
–Hvilken rolle kan Norge spille på veien videre?
–Norge spiller en viktig rolle allerede, først og fremst i samarbeid med USA og Storbritannia i den såkalte Troikaen, men også som støttespiller til FN, AU og Sør-Sudans naboland som Kenya og Etiopia. Innenfor Troikaen bidra Norge med kontaktnettverk, fagkompetanse og gir strategisk pengestøtte til fredsinitiativ. Så spørsmålet blir om Norge kan spille en større eller annerledes rolle, forklarer Rolandsen.
Han utdyper:
–Jeg vil da først si at det ikke er noen rask og enkel løsning på situasjonen i Sør-Sudan, men
Norge har med sitt langsiktige og dype engasjement bygd seg opp en unik mulighet til å være noen som går foran og hjelper til med å skape løsninger. Dette er noe vi bør prioritere om ikke annet fordi Sør-Sudan er trolig det stedet i verden Norge har størst innflytelse og mulighet til å gjøre en forskjell. Det som imidlertid mangler akkurat nå er et vedvarende og tett engasjement fra den politisk ledelse i Norge, fra regjeringen og fra partiene på Stortinget.
–Bistandsorganisasjoner og diplomatkorpset kommer ikke langt uten en slik støtte fra ledelsen. Det krever imidlertid politisk mot, utholdenhet og vilje til å jobbe direkte med personer og regimer som står langt fra Ghandi og Nelson Mandela i politisk rennomme, understreker Øystein Rolandsen fra PRIO.