"As long as we think that we should get Mississippi straightened out before we worry about the Congo, you’ll never get Mississippi straightened out." – Malcolm X
I dag, 21. Februar 2025, er det nøyaktig 60 år siden borgerrettighetskjemperen Malcolm X ble skutt og drept foran et publikum på om lag 400, inkludert hans kone Betty og deres barn, da han skulle tale på vegne av sin organisasjon OAAU (Organization for Afro-American Unity) i Harlem, New York. I de siste årene av sitt liv beveget Malcolms aktivisme seg mot mer holistiske revolusjonære ideer som utfordret undertrykkelse i alle sine former, noe som var dypt inspirert av hans pilegrimsreiser til Midtøsten og til Afrika.
Vi vet at Malcolm X hadde minst tre reiser til det afrikanske kontinentet – en i 1959 og to i 1964, året før han ble drept. På disse reisene møtte han flere sentrale afrikanske leder, som Kwame Nkhruma i Ghana og Gamal Abdul Nasser i Egypt. Vi vet også at reisene til Afrika hadde en dyp påvirkning på hans oppfatning av kampen for afroamerikanske rettigheter i USA, som han begynte å sette i sammenheng med en internasjonal kamp mot kapitalisme og imperialisme. Malcolm begynte også i økende grad å argumentere for sosialisme, i lys av de nylige avkoloniliserte afrikanske statene: “All of the countries that are emerging today from under the shackles of colonialism are turning towards socialism.”
“We are living in an era of revolution, and the revolt of the American Negro is part of the rebellion against the oppression and colonialism which has characterized this era (…) It is incorrect to classify the revolt of the Negro as simply a racial conflict of black against white, or as purely an American problem. Rather, we are today seeing a global rebellion of the oppressed against the oppressor, the exploited against the exploiters.” – Malcolm X
I 1950- tallets USA var ikke etnisk segregering nedfelt i lovene i det nordlige USA, slik det var i sørstatene, men i realiteten ble svarte i nordstatene utsatt for rasisme, diskriminering og vold på daglig basis. Kampen for likhet utviklet seg annerledes i nord enn i sør, der den var ledet av Martin Luther King jr. og SCLC (Southern Christian Leadership Conference). I nord var Nation of Islam den fremste organisasjonen i kampen for borgerrettigheter, med sine om lag 100 000 medlemmer, der Malcolm X var det mest sentrale medlemmet og talsperson.
Organisasjonen, ledet av Elijah Muhammed, kombinerte ortodoks Islam med ideer om økonomisk uavhengighet fra det hvite samfunnet. Nation of Islam var nølende med å involvere seg i det politiske systemet, og fordømte ikke kapitalisme som system, men var fiendtlig ovenfor hvite. Malcolms direkte og ærlige stil tiltrakk større mengder militante til Nation of Islam. Malcolm selv var sterkt kritisk til liberale i det nordlige USA, som fordømte rasismen i sørstatene, men som ignorerte rasismen og diskrimineringen i nord. Malcolm påpekte hvordan svarte ble systematisk undertrykket av hvite, og oppfordret svarte til å stå opp for seg selv, med selvrespekt, og bygge sin egen kultur og samfunn. Han var også kritisk til lederne i borgerrettighetskampen i sør og deres ikke-voldelige tilnærming, som han så som en del av problemet:
“Be peaceful, be courteous, obey the law, respect everyone; but if someone puts a hand on you, send him to the cemetery. That’s a good religion. In fact, that’s the old-time religion (…) Preserve your life, it’s the best thing you’ve got. And if you’ve got to give it up, let it be even-steven.” – Malcolm X
Mens lederen av Nation of Islam, Elijah Muhammed, holdt seg unna å involvere seg i politikken, ble Malcom X stadig mer politisk i sin aktivisme og introduserte konseptet «svart nasjonalisme» inn i Nation of Islam, som hovedsakelig hadde vært en religiøs organisasjon. Motsetningene mellom de to fremste skikkelsene i Nation of Islam ble stadig større og forholdet dem imellom stadig dårligere. Malcolm X ble suspendert fra Nation of Islam i desember 1963, på bakgrunn av hans kontroversielle uttalelser i etterkant av drapet på John F. Kennedy: “President Kennedy never foresaw that the chickens would come home to roost so soon. Being an old farm boy myself, chickens coming home to roost never did make me sad; they’ve always made me glad”. Dette ble oppfattet som en måte å si at Kennedy fikk som fortjent. Malcolm hadde over lang tid vært sterkt kritisk til Kennedy over det han mente var brutte løfter ovenfor den afroamerikanske befolkningen.
Malcolm X FOTO: Flickr. CC PDM 1.0
8. mars 1964 brøt Malcolm X offisielt med Nation of Islam. Like etter reiste han på den første av to reiser til Afrika i 1964. Disse reisene hadde stor innvirkning på Malcolm, blant annet ideen om “third worldism" – ideen om at verden var dominert av to supermakter, USA og Sovjetunionen, og at utviklingslandene i verden utgjorde et uavhengig alternativ. Malcolm hadde først vært på pilegrimsreise til Mekka, der han for første gang kjente et felleskap med alle muslimer, uavhengig av etnisitet. Han møtte muslimer fra Kina, Russland, Japan, Indonesia, Afghanistan og Ghana – som alle hadde reist av samme årsak som han selv. Denne følelsen av felleskap og solidaritet var overveldende for Malcolm, som uttalte at han følte at han hadde kommet hjem: “Jeg er fra Amerika, men jeg er ingen amerikaner“. Malcolm hadde tidligere også tatt det arabiske navnet el-Hajj Malik el-Shabazz ("The Pilgrim Malcolm the Patriarch"), men ble fremdeles som regel referert til som Malcolm X. I mai 1964 snakket Malcolm for studenter i Ghana om den velkomsten han hadde fått i Nigeria:
“When I was in Ibadan at the University of Ibadan last Friday night, the students there gave me a new name, which I go for — meaning I like it. “Omowale,” which they say means in Yoruba — if I am pronouncing that correctly, and if I am not pronouncing it correctly it’s because I haven’t had a chance to pronounce it for four hundred years — which means in that dialect, “The child has returned.” It was an honor for me to be referred to as a child who had sense enough to return to the land of his forefathers — to his fatherland and to his motherland. Not sent back here by the State Department, but come back here of my own free will.” – Malcolm X
Ghanas president Kwame Nkrumah inviterte Malcolm X til å adressere det ghanesiske parliamentet. Malcolm hadde nå begynt å se en klar sammenheng mellom afrikanske nasjoners kamp for politisk og økonomisk uavhengighet, og med afroamerikaneres kamp for rettigheter og rettferdighet i USA. Han påpekte i sin tale at rasisme, fattigdom og politisk undertrykkelse hadde felles røtter over hele verden, og at alle mennesker i den tredje verden, dvs. alle utviklingsland, må forenes og forsvare seg mot å bli økonomisk utnyttet av mektige land og selskaper, en filosofi han kalte «global black thinking».
"We're not Americans; we're Africans who happen to be in America. We were kidnapped and brought here against our will from Africa. We didn't land on Plymouth Rock—that rock landed on us." – Malcolm X
Da Malcolm X returnerte til New York etter den første av sine tre reiser til Afrika i 1964, holdt han flere taler der endringen i hans politiske synspunkter ble uttrykt. Han dro paralleller mellom europeisk kolonialisme i Afrika og institusjonell rasisme i USA; at politiet i Harlem oppførte seg som franskmennene i Algerie - som en militær okkupant. For første gang snakket han også offentlig om sammenhengen mellom rasistisk undertrykkelse og kapitalisme, og oppfordret afroamerikanere til å ta inspirasjon av de sosialistiske revolusjonene i Kina og Cuba. Malcolm opprettet organisasjonen OAAU som en svart nasjonalistbevegelse, inspirert av organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), som han hadde blitt nærmere kjent med på sin reise. Malcolm X talte for OAU i 1964:
"The Organization of Afro-American Unity has been formed by a cross section of America’s African- American community, and is patterned after the letter and spirit of the Organization of African Unity. Just as the Organization of African Unity has called upon all African leaders to submerge their differences and unite on common objectives for the common good of all Africans, in America the Organization of Afro-American Unity has called upon Afro-American leaders to submerge their differences and find areas of agreement wherein we can work in unity for the good of the entire 22 million African Americans (…) Your problems will never be fully solved until and unless ours are solved. You will never be fully respected until and unless we are also respected. You will never be recognized as free human beings until and unless we are also recognized and treated as human beings. Our problem is your problem. It is not a Negro problem, nor an American problem. This is a world problem, a problem for humanity. It is not a problem of civil rights, it is a problem of human rights". – Malcolm X
Malcolm X dro på en lengre reise til Afrika mellom juli-november 1964, der han møtte en lang rekke politiske ledere som Gamal Abdul Nasser i Egypt, Abdulrahman Mohamed Babu og Julius Nyerere i Tanzania, og Oginga Odinga og Jomo Kenyatta i Kenya. På reisen møtte han også med afroamerikanske tenkere som Maya Angelou og Shirley DuBois, som begge befant seg i Ghana samtidig. Disse møtene styrket Malcolms internasjonale tankegang og solidaritet I de siste månedene av sitt liv. I desember 1964 inviterte Malcolm Che Guevara til å tale for OAAU i New York. Che måtte takke nei til invitasjonen, men sendte et solidaritets brev til OAAU. Malcolm X hadde allerede i 1960 invitert Fidel Castro og hans delegasjon til FNs generalforsamling til å overnatte på Teresa Hotel i Harlem, etter at andre hoteller i New York nektet overnatting til den da nye presidenten i Cuba og hans delegasjon. De to møttes på Fidels hotellrom og Malcolm fortalte Fidel at «så lenge onkel Sam er imot deg, så vet du at du er en god mann». Malcolm uttalte i sin tale til OAAU at:
"We’re living in a revolutionary world and in a revolutionary age (…) I, for one, would like to impress, especially upon those who call themselves leaders, the importance of realizing the direct connection between the struggle of the Afro-American in this country and the struggle of our people all over the world. As long as we think—as one of my good brothers mentioned out of the side of his mouth here a couple of Sundays ago—that we should get Mississippi straightened out before we worry about the Congo, you’ll never get Mississippi straightened out". – Malcolm X
Fidel Castro og Malcolm X Foto: Carl Nesfield, Flickr CC BY-SA 2.0
Malcolms politiske evolusjon var stadig under utvikling i de siste månedene av hans liv – en utvikling som dessverre ble brått avbrutt da han ble brutalt skutt og drept mens han talte for OAAU i Harlem, New York, 21. februar 1965. Han var da 39 år gammel. Innen den tid var han allerede blitt en av de viktigste radikale svarte aktivistene i USAs historie, og hans innflytelse var stadig voksende blant unge aktivister. Noe som gjorde at han ble sett på som stor trussel av amerikanske makthavere og FBI, som vi vet holdt Malcolm under tett overvåkning. Hans offentlige uoverensstemmelser med Elijah Muhammed og Nation of Islam utgjorde også en stor sikkerhetsrisiko for Malcolm i den siste perioden av hans liv- han hadde mottatt en rekke dødstrusler og huset til han og familien ble brannbombet bare en uke før han ble drept.
Det er vanskelig å spå hvordan Malcolm Xs politiske utvikling hadde tatt han dersom han ikke hadde blitt drept. Men vi vet at han tok en stadig mer venstreradikal, anti-kapitalistisk og anti-imperialistisk tilnærming til svart frigjøring, og at han tok dyp inspirasjon av de afrikanske lederne og antikoloniale tenkerne han hadde møtt på sine reiser. Malcolm X er fremdeles en av historiens fremste borgerrettighetsforkjempere og aktivister for svart frigjøring, som fremdeles inspirerer generasjoner til å stå opp for seg selv.
“We are living in an era of revolution, and the revolt of the American Negro is part of the rebellion against the oppression and colonialism which has characterized this era (…) It is incorrect to classify the revolt of the Negro as simply a racial conflict of black against white, or as purely an American problem. Rather, we are today seeing a global rebellion of the oppressed against the oppressor, the exploited against the exploiters.” – Malcolm X
Videre Lesing:
Malcolm X and Alex Haley, The Autobiography of Malcolm X (New York: Ballantine Books, 1989)
Jillian Redmond, Civil Tights Leaders: Malcolm X (Broomall, Pennsylvania: Mason Crest 2019)
Andrew Vietze, The Life and Death of Malcolm X (New York: The Rosen Publishing Group, Inc. 2018)
https://jacobin.com/2016/02/malcolm-x-assassination-legacy/
